Pesticid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et pesticid er betegnelsen på en gift, som er beregnet til å kontrollere organismer som oppfattes som skadelige, for eksempel planter, insekter, sopp, gnagere og andre.

Pesticiders giftighet angis ved det såkalte LD50.

Pesticider skal være merket på etiketten med en klassifisering av deres akuttte giftighet:

  • Tx – Meget giftig. Det skal spesiell tillatelse til å selge, kjøpe eller bruke disse midler. Tillatelse gis av miljømyndighetene.
  • T – Giftig. Det skal registrering og tillatelse til å selge midlene. Midlene må kun anvendes ervervsmessig.
Begge klasser er merket med dødningehode.
  • Xn – Helseskadelig. Det er ingen generelle begrensninger av midlene i denne klasse.
  • Xi – Lokalirriterende. Det anbefales bruk av hansker og maske ved anvendelse av disse midler.
  • Brannfarlig. Midler med denne etikett må ikke utsettes for høye varmegrader.
Ut over de nevnte faresymboler kan disse anmerkningene også forekomme:
  • Etsende -Eksplosiv -Brannfarlig – Ytterst eller Meget Brannfarlig.
  • Bimerke med påskriften, «Farlig for bier» eller «Meget farlig for bier, erstatningsplikt ved skader på bier».

Denne klassifiseringen gir ingen informasjon om det enkelte pesticidets langsiktige virkning på mennesker. Det finnes tallrike eksempler på f.eks. soppmiddel, som har lav, akutt giftighet, men som viser seg å være kreftframkallende og skape vedvarende endringer av arveanleggene (mutagent stoff).

Typer av pesticider[rediger | rediger kilde]

Miljøskader[rediger | rediger kilde]

Pesticid kan påvirke miljøet. Over 98% av sprøytet insekticider og 95% av herbicider havner andre steder enn tilsiktet, inkludert nontarget arter (arter de ikke er beregnet på), luft, vann, bunnsedimenter og mat.[1] Pesticid forurenser land og vann når det slippes ut fra produksjonssteder og lagertanker, enten ved avrenning fra åker, når det kastes, når det sprøytes og når det sprøytes i vann for å drepe alger.[2] Neonicotinoider kan skade, og i verste fall ødelegge, bienes navigasjonssystem og antas å bidra til bidøden. To av disse stoffene er tillatt også i Norge – mens det farligste, klotianidin, er forbudt.[3] Pesticider som nedbrytes langsomt kan akkumuleres i næringskjedene[4]. Mengden av pesticid som migrerer fra anvendelsesområdet er påvirket av de ulike kjemikalienes egenskaper: dets evne til å bindes til jord, dets damptrykk, dets vannløselighet, og dets evne til å motstå nedbrytning over tid.[5] Jordegenskaper som tekstur, evne til å ta opp vann og organisk innhold påvirker også mengden av pesticid som fraktes bort ved avrenning.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miller GT (2004), Sustaining the Earth, 6th edition. Thompson Learning, Inc. Pacific Grove, California. Chapter 9, Pages 211-216.
  2. ^ Tashkent (1998), Part 1. Conditions and provisions for developing a national strategy for biodiversity conservation. Biodiversity Conservation National Strategy and Action Plan of Republic of Uzbekistan. Prepared by the National Biodiversity Strategy Project Steering Committee with the Financial Assistance of The Global Environmental Facility (GEF) and Technical Assistance of United Nations Development Programme (UNDP). Lest den 17. september 2007.
  3. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/-Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T3cWSDHUPQA
  4. ^ http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/tjenester/prosjekt?p_document_id=71943
  5. ^ a b Kellogg RL, Nehring R, Grube A, Goss DW, and Plotkin S (February 2000), Environmental indicators of pesticide leaching and runoff from farm fields. United States Department of Agriculture Natural Resources Conservation Service. Lest den 3. oktober 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Naturens Verden, nr. 2/2000, vol. 83 (Særnummer om pesticider).