FNs menneskerettighetsråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FNs menneskerettighetsråd
UN Human Rights Council
UN Geneva Human Rights and Alliance of Civilizations Room.jpg
AkronymUNHRC
Grunnlagt15. mars 2006; 16 år siden (2006-03-15)
HovedkvarterGenève
Nettstedhttps://www.ohchr.org/
ModerorganiasjonFNs generalforsamling
Underorganisasjon(er)Universal Periodic Review
FNs spesialrapportør
FNs menneskerettighetsråd.

FNs menneskerettighetsråd (engelsk: United Nations Human Rights Council, forkortet UNHRC) er et organ under De forente nasjoner som har som formål å utbre og styrke menneskerettighetene. Organet erstattet FNs menneskerettighetskommisjon (UNCHR)[1], som ofte ble kritisert for å inkludere stater som ikke kunne garantere menneskerettighetene for sine egne borgere.

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

FNs generalforsamling vedtok å opprette rådet den 15. mars 2006. Resolusjonen fikk støtte fra 170 av FNs 191 medlemsland. Bare Israel, Marshalløyene, Palau og USA stemte mot opprettelsen av rådet,[2] mens Hviterussland, Iran og Venezuela avstod fra å stemme og syv andre stater (Den sentralafrikanske republikk, Nord-Korea, Ekvatorial-Guinea, Georgia, Kiribati, Liberia og Nauru) uteble fra avstemningen.[1]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Rådet har 47 medlemmer, som fordeles slik på følgende områder: 13 for Afrika, 13 for Asia, seks for Øst-Europa, åtte for Latin-Amerika og de karibiske stater, og syv for Vest-Europa og andre. Alle medlemmer må velges av et flertall av generalforsamlingens medlemmer, de må altså få minst 96 stemmer. Medlemmene velges for perioder av tre år slik at cirka en tredjedel er på valg hvert år. Det er mulighet for gjenvalg.

Valgperiode Afrikanske stater (13) Asiatiske stater (13) Øst-Europa (6) Latin-Amerika og karibiske stater(8) Vest-Europa og andre (7)
2022–2024
[3]
Benin Benin
Kamerun Kamerun
Eritrea Eritrea
Gambia Gambia
Somalia Somalia
India India
Kasakhstan Kasakhstan
Malaysia Malaysia
Qatar Qatar
De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater
Litauen Litauen
Montenegro Montenegro
Argentina Argentina
Honduras Honduras
Paraguay Paraguay
Finland Finland
Luxembourg Luxembourg
USA USA
2021–2023[4] Elfenbenskysten Elfenbenskysten

Gabon Gabon Malawi Malawi Senegal Senegal

Kina Kina

Nepal Nepal Pakistan Pakistan Usbekistan Usbekistan

Russland Russland (suspendert)

Ukraina Ukraina

Bolivia Bolivia

Cuba Cuba Mexico Mexico

Frankrike Frankrike

Storbritannia Storbritannia

2020–2022[5] Libya Libya

Mauritania Mauritania Sudan Sudan Namibia Namibia

Indonesia Indonesia

Japan Japan Marshalløyene Marshalløyene Sør-Korea Sør-Korea

Armenia Armenia

Polen Polen

Brasil Brasil

Venezuela Venezuela

Tyskland Tyskland

Nederland Nederland

USA varslet den 20. juni 2018 at landet ville trekke seg fra rådet.[6] Dette skjedde et år etter at USAs FN-ambassadør Nikki Haley hadde vært til stede på rådets møte i Genève. I løpet av det året hadde USA forgjeves gjort omfattende diplomatiske fremstøt for å forsøke å få til endringer i rådet.[7] Den 8. februar 2021, etter innsettelsen av Joe Biden, varslet USA at landet igjen ville engasjere seg i FNs menneskerettighetsråd.[8]

Russland ble suspendert fra FNs menneskerettighetsråd av FNs generalforsamling 7. april 2022 for grove og systematiske brudd på menneskerettigheter under invasjonen av Ukraina etter at det hadde kommet frem bilder og video fra Butsja-massakren.[9]

Tidligere
Valgperiode Afrikanske stater Asiatiske stater Øst-Europa Latin-Amerika og karibiske stater Vest-Europa og andre
2019–2021[10] Burkina Faso Burkina Faso

Kamerun Kamerun Eritrea Eritrea Somalia Somalia Togo Togo

Bahrain Bahrain

Bangladesh Bangladesh Fiji Fiji India India Filippinene Filippinene

Bulgaria Bulgaria

Tsjekkia Tsjekkia

Argentina Argentina

Bahamas Bahamas Uruguay Uruguay

Østerrike Østerrike

Danmark Danmark Italia Italia

Resolusjon om religion[rediger | rediger kilde]

I årene 2006–2010 vedtok rådet flere ganger en resolusjon som søkte å forby blasfemi («defamation of religion»). Norge satte seg jevnlig imot at ideer beskyttes fremfor personers menneskerettigheter.[11]

Etter den arabiske våren i 2011, der ytringsfrihet var en del av temaet, ble temaet om blasfemi aktualisert, og det kom resolusjon 16/18[12] med det som ble ansett[av hvem?] som en betydelig endring. Endringen gjaldt at beskyttelsen skulle gjelde trosutøvere, og ikke trosretninger.

Israel[rediger | rediger kilde]

Israel har gjennom årene vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra FNs menneskerettighetsråd. Pr. august 2015 hadde landet fått flere fordømmelser enn resten av verden til sammen.[13] Denne trenden har fortsatt, og i mars 2018 kom nye resolusjoner som fordømte Israel.[14]

Russland[rediger | rediger kilde]

7. april 2022, under Russlands invasjon av Ukraina, besluttet Generalforsamlingen i FN å suspendere Russland fra FNs Menneskerettighetsråd på grunn av grove og systematiske brudd på menneskerettigheter. Samme dag annonserte Russland at de trakk seg fra menneskerettighetsrådet. [15]

FNs menneskerettighetsråd skal etterforske russiske krigsforbrytelser i Ukraina.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «UN creates new human rights body». BBC (engelsk). 15. mars 2006. Besøkt 28. mars 2022. «The UN General Assembly has voted overwhelmingly to create a new human rights organisation for the world body, despite United States criticism. | The 47-nation UN Human Rights Council will replace the current 53-country UN Human Rights Commission.» 
  2. ^ «Offisielt referat fra Generalforsamlingens møte 15. mars 2006» (PDF) (engelsk). FN. Besøkt 6. oktober 2009. [død lenke]
  3. ^ «Election of the Human Rights Council (14 October 2021)». United Nations. 14. oktober 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  4. ^ «Election of the Human Rights Council (13 October 2020)». United Nations. 13. oktober 2020. Besøkt 7. januar 2021. 
  5. ^ «Election of the Human Rights Council (17 October 2019)». United Nations. 17. oktober 2019. Arkivert fra originalen 17 October 2019. Besøkt 17. oktober 2019.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  6. ^ «US quits 'biased' UN human rights council». BBC News (engelsk). 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018. 
  7. ^ USA State Department (19. juni 2018). «U.S. leaving UN human rights council». youtube. Besøkt 24. juni 2018. 
  8. ^ Jennifer Hansler. «Biden administration will reengage with UN Human Rights Council». Besøkt 19. februar 2021. 
  9. ^ «UN suspends Russia from Human Rights Council», CNN, 7. april 2022
  10. ^ «Election of the Human Rights Council (12 October 2018)». United Nations. 12. oktober 2018. Arkivert fra originalen 25. november 2018. Besøkt 26. februar 2019. 
  11. ^ «RACISM, RACIAL DISCRIMINATION, XENOPHOBIA AND ALL FORMS OF DISCRIMINATION: COMPREHENSIVE IMPLEMENTATION OF AND FOLLOW-UP TO THE DURBAN DECLARATION AND PROGRAMME OF ACTION Ad Hoc Committee on the Elaboration of Complementary Standards (second session) Report as approved ad referendum on 30 October 2009 with amendments and proposals received within the following two weeks to statements delivered during the session» (PDF) (engelsk). UNHRC. Besøkt 30. mars 2010. 
  12. ^ «Resolution adopted by the Human Rights Council* : 16/18 Combating intolerance, negative stereotyping and stigmatization of, and discrimination, incitement to violence and violence against, persons based on religion or belief» (PDF). Human Rights Council : Sixteenth session. 24. mars 2011. 
  13. ^ «Updated: Chart of all UNHRC Condemnations - UN Watch». UN Watch (engelsk). 11. august 2015. Besøkt 19. juni 2018. 
  14. ^ «UNHRC's 2018 Session Condemns Israel 5 Times — More Than Iran, Syria & North Korea Combined - UN Watch». UN Watch (engelsk). 24. mars 2018. Besøkt 19. juni 2018. 
  15. ^ «U.N. suspends Russia from human rights body, Moscow then quits», Reuters, 7. april 2022
  16. ^ «FN vil etterforske krigsforbrytelser i Ukraina», Dagbladet, 12. mai 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]