Den europeiske unions institusjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den europeiske unions institusjoner omfatter sju forskjellige organer. Deres opprettelse og virksomhet er regulert ved EU-traktatens avsnitt III og EUF-traktatens del 6.

Sammen med Europakommisjonen og EU-domstolen utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.[1] Europaparlamentet avgjør sammen med Rådet og Europakommisjonen, EUs politikk og treffer unionens beslutninger. Disse tre institusjonene kalles derfor gjerne EUs «beslutningstrekant».[2]

Kommisjonen har retten til å foreslå lover og kontrollerer at medlemslandene følger traktatene. Lovgivningsmyndigheten er todelt og ligger hos Europaparlamentet, som representerer borgerne, og Rådet, som representerer statene.

Logo Navn Funksjon Hjemsted
European Parliament logo.svg Europaparlamentet Lovgivende makt,

sammen med Rådet.

Strasbourg
Council of the EU and European Council.svg Det europeiske råd «EUs toppmøte» Brussel
(Deler logo med

Det europeiske råd)

Rådet Lovgivende makt,

sammen med Europaparlamentet.

Brussel
European Commission.svg Europakommisjonen Foreslår lover,

kontrollerer medlemslandenes

etterlevelse av traktatene

(«Traktatenes vokter»).

Brussel
Emblem of the Court of Justice of the European Union.svg
Den europeiske unions domstol Dømmende makt,

består av flere domstoler.

Luxembourg
Logo European Central Bank.svg
Den europeiske sentralbank Sentralbank Frankfurt am Main
CURIA RATIONUM logo.svg
Revisjonsretten Reviderer EUs inntekter

og utgifter.

Luxembourg

Rådgivende organer[rediger | rediger kilde]

Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  2. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Institutionelle spørgsmål - EUROPA». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. januar 2019. 
  3. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]