Den europeiske unions institusjoner
Den europeiske unions institusjoner omfatter sju forskjellige organer. Deres opprettelse og virksomhet er regulert ved Traktaten om den europeiske union avsnitt III artikkel 13 og Traktaten om den europeiske unions virkemåte sjette del.[1]
Sammen med Europakommisjonen og EU-domstolen utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.[2] Europaparlamentet avgjør sammen med Rådet og Europakommisjonen, EUs politikk og treffer unionens beslutninger. Disse tre institusjonene kalles derfor gjerne EUs «beslutningstrekant».[3]
Kommisjonen har retten til å foreslå lover og kontrollerer at medlemslandene følger traktatene. Lovgivningsmyndigheten er todelt og ligger hos Europaparlamentet, som representerer borgerne, og Rådet, som representerer statene.
| Logo | Navn | Funksjon | Hjemsted |
|---|---|---|---|
 |
Europaparlamentet | Lovgivende makt,
sammen med Rådet. |
Strasbourg |
 |
Det europeiske råd | «EUs toppmøte» | Brussel |
| (Deler logo med
Det europeiske råd) |
Rådet | Lovgivende makt,
sammen med Europaparlamentet. |
Brussel |
 |
Europakommisjonen | Foreslår lover,
kontrollerer medlemslandenes etterlevelse av traktatene («Traktatenes vokter»). |
Brussel |
 |
Den europeiske unions domstol | Dømmende makt,
består av flere domstoler. |
Luxembourg |
 |
Den europeiske sentralbank | Sentralbank | Frankfurt am Main |
 |
Revisjonsretten | Reviderer EUs inntekter
og utgifter. |
Luxembourg |
Rådgivende organer[rediger | rediger kilde]
Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Treaties currently in force - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 5. august 2020.
- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019.
- ^ Anonymous (16. juni 2016). «Institutionelle spørgsmål - EUROPA». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. januar 2019.
- ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019.