Grunnleggerne av EU

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Grunnleggerne av EU (dansk: Grundlæggerne av EU) er et begrep som ble innført av Den europeiske union. Det brukes om elleve personer hvis visjoner ifølge EU har inspirert til å bygge det europeiske fellesskapet som siden ble skapt.[1][2]

Bilde Navn Land Beskrivelse
Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer.jpg Konrad Adenauer Forbundsrepublikken Tyskland. Adenauer var Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) første kansler. Han arbeidet for å gjenopprette gode forbindelser med Frankrike, og undertegnet Élysée-avtalen i 1963.[1]
Joseph Bech (detail).jpg Joseph Bech Luxembourg Bech var katolikk, høyreorientert politiker og statsminister i Luxembourg. Han var aktiv i å etablere Benelux tollunion, og senere Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han var sentral ved forberedelsen av Messina-konferansen i 1955, som åpnet veien for dannelsen av EEC i 1958.[1]
Johan Beyen 1955 (1).jpg Johan Willem Beyen Nederland Beyen var uten tilknytning til noe bestemt parti, men likevel Nederlands utenriksminister. Gjennom Beyen-planen som ble presentert på Messina-konferansen i 1955 revitaliserte han arbeidet for europeisk integrasjon. Han mente at politisk enhet ikke kunne oppnås uten et felles marked, et felles ansvar for den økonomiske og sosiale politikk og en overnasjonal myndighet.[1]
Winston Churchill cph.3b12010.jpg Winston Churchill Storbritannia Churchill var britisk statsminister fra 1940 til 1945, og fra 1951 til 1955. Han talte i 1946 for opprettelsen av et «Europas forente stater» for å hindre fremtidige kriger.[3]
Alcide de Gasperi 2.jpg Alcide De Gasperi Italia Gasperi var kristendemokratisk politiker og statsminister i Italia. Han var med ved etableringen av Europarådet, og i tillegg sentral i arbeidet for å skape samarbeid mellom europeiske stater.[1]
Bundesarchiv B 145 Bild-F004665-0003, Walter Hallstein.jpg Walter Hallstein Forbundsrepublikken Tyskland Hallstein var en tysk jusprofessor og diplomat. Han var Europakommisjonens første president, og spilte en viktig rolle ved etableringen av et felles marked for Benelux, Tyskland, Italia og Frankrike. Han var en ivrig føderalist og motstander av Charles de Gaulles tanker om et «fedrelandenes Europa». Dette førte til at han måtte gå av som kommisjonens president.[4]
Sicco Mansholt 1974 (1).jpg Sicco Mansholt Nederland Mansholt deltok i den nederlandske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og opplevde hungersnøden i landet i 1944 og 1945. Mansholt var bondesønn og sosialdemokrat, og arbeidet for europeisk selvforsyning gjennom den felles landbrukspolitikken.[1]
DBP 1977 926 Jean Monnet.jpg Jean Monnet Frankrike Jean Monnet var forretningsmann og stedfortredende generalsekretær i Folkeforbundet. Han medvirket ved utarbeidelsen av Schuman-planen som førte til opprettelsen av Den europeiske kull- og stålfellesskap. Monnet ble selv kull- og stålfellesskapets første president.[1]
Bundesarchiv Bild 183-19000-2453, Robert Schuman.jpg Robert Schuman Frankrike Schuman ble født som tysk statsborger i Lorraine, men ble fransk i 1945, da området ble innlemmet i Frankrike. Han var kristendemokrat og Frankrikes utenriksminister mellom 1948 og 1952. Han fremsatte den såkalte Schuman-planen om å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, selve grunnlaget for rustningsindustrien, under felles europeisk kontroll. Planen førte til opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskapet.[1]
Bundesarchiv Bild 183-39998-0427, Paul-Henri Spaak.jpg Paul-Henri Spaak Belgia Spaak var sosialdemokrat. Som Belgias statsminister var han involvert i drøftelsene om Benelux tollunion. Han fikk senere høye verv i FN, Europarådet, Det europeiske kull- og stålfellesskapet og NATO. Han spilte en viktig rolle ved etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskapet, Roma-traktaten og EEC.[1]
Altiero Spinelli2.jpg Altiero Spinelli Italia Altiero Spinelli sluttet seg som 17-åring til kommunistene på grunn av deres «internasjonalisme». I 1937, da den stalinistiske terror var på sitt høydepunkt, tok han avstand fra kommunismen. Spinelli satt 16 år i Mussolinis fengsler og interneringsleire. Han var en overbevist europeisk føderalist. Under sitt fangeopphold på øya Ventotene ble han hovedforfatter av Ventotene-manifestet. Spinelli skrev utkast til en europeisk grunnlov.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 21. juni 2018. 
  2. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Den Europæiske Unions historie - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 23. juni 2018. 
  3. ^ «Winston Churchill's speech to the academic Youth - Churchill's Rede 1…». archive.is. 20. august 2010. Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 21. juni 2018. 
  4. ^ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Walter Hallstein». www.hdg.de (tysk). Besøkt 10. juni 2018. 
  5. ^ Caruso, Giuseppe. «Altiero Spinelli 1907-1986 www.altierospinelli.org». www.altierospinelli.org. Besøkt 22. juni 2018.