Traktaten om Den europeiske unions virkemåte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) utgjør sammen med traktaten om Den europeiske union (EU-traktaten) det primære rettsgrunnlag for det politiske system i Den europeiske union. Begge traktater omtales samlet som Lisboa-traktaten, oppkalt etter byen hvor det i 2007 ble oppnådd enighet om visse endringer i traktatgrunnlaget.

TEUV omhandler regler for EUs institusjoner og de ulike politikkområdene. Dette med unntak av Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken som er plassert i TEU.[1]

TEUV-traktaten ble unnfanget som «traktaten om Det europeiske økonomiske fellesskap» (EØF-traktaten) av 1957, som sammen med Euratom-traktaten utgjør Roma-traktatene. Siden 1957 har det blitt gjort flere endringer; først i 1965 ved Brussel-traktaten og deretter ved Den europeiske enhetsakt i 1986, Maastricht-traktaten i 1992, Amsterdam-traktaten i 1997, Nice-traktaten i 2001, og senest ved Lisboa-traktaten i 2007.

Som følge av Maastricht-traktaten i 1992 ble navnet endret til «traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap» (EF-traktaten). Dette navn beholdt traktaten inntil 1. desember 2009, da Lisboa-traktaten trådte i kraft og traktaten skiftet navn til «Traktaten om Den europeiske unions virkemåte» (TEUV-traktaten).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. april 2019. 
  2. ^ regjeringen.no (29. juni 2012). «Lisboa-traktaten i norsk oversettelse». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]