Den europeiske unions historie (tidslinje)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Denne artikkelen er en del av hovedartikkelen EUs historie, og oppsummerer de viktigste hendelsene.

1951
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) stiftes av Italia, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene.
1957
Romatraktaten utvider samarbeidet om kull og stål til å omfatte handel (EØF) og energipolitikk (Euratom). EØF vil skape et felles marked, en tollunion, og de fire friheter: Fri bevegelse av personer, varer, kapital og tjenester innad i fellesskapet.
1960
EFTA etableres som rival til EØF av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike. EFTA vil ha frihandel seg i mellom, men er motstandere av felles toll og ser ikke behovet for overnasjonale institusjoner.
1961
Danmark, Irland og Storbritannia søker om medlemskap i EØF, men Frankrike legger to år senere ned veto mot at Storbritannia skal får være med. Dermed blir det heller ikke aktuelt med dansk eller irsk medlemskap.
1967
EKSF, EØF og Euratom slås sammen og blir til De europeiske fellesskap (EF).
1973
Danmark, Irland og Storbritannia blir medlemmer av EF.
1979
Veien mot euroen begynner. Det europeiske monetære system introduserer ECU (European Currency Unit), som blir valutaen for EFs interne budsjett.
1981
Hellas blir EFs tiende medlem.
1986
Portugal og Spania blir medlemmer.
1987
Enhetsakten, en vesentlig revisjon av den 30 år gamle Roma-traktaten. Det indre marked etableres, Europaparlamentet får økt makt, og nasjonal vetorett fjernes på de fleste saksområder.
1992
Maastricht-traktaten gjør EF om til EU. Dette åpner for en pengeunion, og lanserer muligheten for europeisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt innvandringspolitikk.
1993
Maastricht-traktaten trer i kraft etter folkeavstemninger i flere land. Danmark og Storbritannia velger å stå utenfor pengesamarbeidet.
1995
Finland, Sverige og Østerrike blir medlemmer. Intern grensekontroll i EU blir så godt som fjernet som følge av Schengen-pakten.
1997
Amsterdamtraktaten underskrives og åpner for utvidelse i øst. Flere nasjonale vetoer fjernes, lover om arbeidsrett og diskriminering styrkes.
1999
EU i krise. Alle de 20 kommisjonærene går av etter avsløringer om bedrageri, vennetjenester og vanstyre, før Parlamentet sparker dem. Romano Prodi blir ny president for kommisjonen. Bare noen få av de gamle kommisjonærene blir utnevnt på ny.
2002
Euroen innføres i alle medlemsland med unntak av Danmark, Storbritannia og Sverige.
2004
1. mai ble EU utvidet fra 15 til 25 medlemmer. De nye medlemslandene er Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.
2007
1. januar ble EU utvidet fra 25 til 27 medlemmer. Nye medlemsland er Bulgaria og Romania.

Se også[rediger | rediger kilde]