Jotne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Tors strid med jättarna» fra 1872 av den svenske maleren Mårten Eskil Winge viser guden Thors kamp mot jotner.
Jotnen Surt (Surtr) som vokter Muspellsheimen med ildsverd framstilt i en britisk bokillustrasjon 1909.

Jotne eller jotun (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Utgard og Jotunheim. Jotnene er i noen sammenhenger æsenes fiender, i andre sammenhenger æsenes seksualpartnere.

Mange jotner er i besittelse av stor visdom, det gjelder for eksempel Vavtrudne, som kappes med selve hovedguden Odin i kløkt. Kampen mellom jotnene og Tor, jotnenes farligste motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myter.

Overnaturlige vesener som jotner, riser, tusser og gyger, og siden også troll, har dessuten lange tradisjoner i seinere tiders nordiske folketro. Der beskrives de gjerne som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene.

Betegnelser i norrøn tid og i seinere folkeminne[rediger | rediger kilde]

norrønt ble jotnene omtalt som jǫtunn (flertall jǫtnar), risi eller bergrisi (rise, flertall risar eller bergriser) og þurs eller rimþurs (tusse, flertall þursar, turser, rimturser eller tusser). Kvinnelige jotner ble også kalt gýgr eller gyger (entall og flertall), mens betegnelsen jotunkvinne er mer akdemisk. I Sverige og Danmark finner vi termen jätte og jætte i vanlig bruk.

I norske folkeminne lever forestillingene om jotner videre under dialektiske betegnelsene som jutul eller jøtul, ord som er direkte avledet fra jǫtunn.

Det engelske ordet ent er i slekt med det norske jotun.

Betegnelsen jotun har ellers gitt navn til blant annet Jotunheimen, et høyfjellparti i Sør-Norge som første gang ble kalt dette av Åsmund Olavson Vinje i 1862 etter tidligere også å ha blitt omtalt som Jotunfjeldene. Jotun er også navn på en malingprodusent i Sandefjord.

Navngitte jotner[rediger | rediger kilde]

Det er mange navngitte jotner og kjemper, såvel som kvinnelige gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er:

  • Fornjot (Fornjótr), urjotne som har gitt opphav til de vestnordiske kongeslektene
  • Geirrød
  • Gyme
  • Hymir
  • Loke (Loki), opprinnelig jotne som blandet blod med Odin og ble en slags halvgud
  • Menglød (Menglöð)
  • Mime (Mímir), den klokeste av alle jotner, vokter kunnskapens brønn under Yggdrasiltreet
  • Mokkurkalve, en kunstig jotne av leire
  • Natt, gyger, datter av Norve
  • Rungne (Hrungne), den sterkeste av jotnene
  • Surt (Surtr), ildjotne som vokter Muspelheim
  • Suttung (Suttungr), jotne som eide inspirasjonens mjød
  • Tjatse (Þjazi), Skades far
  • Torre (Þorri Snæsson), jotne og konge over Kvenland (Finland).
  • Trym (Þrym), Jotnenes konge, «tussekongen» i Jotunheim.
  • Utgards-Loke (Útgarða-Loki) eller Skryme (Skrymir)
  • Vavtrudne (Vafþrúðnir), den viseste jotnen i norrøn mytologi
  • Yme (Ymir), urjotnen som er opphavet til alle rimtussene
  • Æge (Ægir), jotne som rår over havet

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Gyger, jotunkvinne
  • Jutul, stor, trolliknende skapning i norrøn mytologi med navn avledet av «jotun»
  • Troll, stygge og dumme vesener i nordisk folketro
  • Jotunheim, jotnenes og de andre onde maktenes verden, som lå utenfor Åsgard og Midgard