Askeladden som kappåt med trollet

Ordensstjerne, som for spøk tildeles folk som unngår å mate troll når de møter slike.

‎

Askeladden, som kappåt med trollet er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe allerede i deres første utgave av Norske Folkeeventyr (1843). Eventyret ble samlet og gjenfortalt av Jørgen Moe.

Askeladden som kappåt med trollet er et internasjonalt kjent eventyr (AT 1088). Det er kjent i 27 varianter i Norge, men finnes også belagt i finsk, svensk, samisk, dansk, irsk, skotsk, engelsk, fransk, tysk, tsjekkisk, slovensk, katalansk, spansk, italiensk, gresk, russisk, ukrainsk og indisk språkdrakt, foruten å ha blitt spredd til Amerika med spanske og britiske emigranter.

Tolkning

Etter en strukturalistisk forklaringsmodell uttrykker dette eventyret de grunnleggende motsetningene mellom natur og kultur: «Trollet forvalter skattene mens mennesket høster ressursene».

• Motiv 1 Eierskap til skogen: Askeladden hugger ved og erobrer eller kultiverer urørt, jomfruelig mark, som trollet ønsker å bevare slik den er; nemlig som tett, selvgrodd skog. Gjennom verbale overdrivelser og skinnhandlinger klarer Askeladden å lure utysket, dvs. å klemme vannet ut av hva han påstår er en hvit stein, men egentlig er en fersk, nykinnet hvitost.
• Motiv 2 Styrkeprøven: Gutten blir bedt om å hente vann i en diger bøtte som han ikke engang klarer å rikke på, men sier han like gjerne går og henter hele brønnen, noe trollet i frykt for følgende av å miste vannkilden sin blir nødt til å avslå.
• Motiv 3 Spisekonkurransen: Mens trollets altetende glupskhet representerer de nedbrytende kreftene i naturen står Askeladdens snartenkte påfunn å stappe grøten ned i en sekk han har plassert på magen, for deretter å snitte den opp og få trollet til å gjøre det samme med magen. Dermed setter det «dumme trollet» livet til i konkurransen.

Trivia

Eventyret er også blitt filmatisert av Ivo Caprino, i hans dukkefilm av samme tittel, Gutten som kappåt med trollet, hvor Peter Christen Asbjørnsen i rammefortellingen er gjort til samler, selv om eventyrvarianten egentlig er samlet gjenfortalt av Jørgen Moe for Norske Folkeeventyr (1843).