Kobold

Kobold er også en skikkelse fra spillet World of Warcraft

Kobold er et fabelvesen fra tysk folketro. Ofte brukes navnet om et troll eller en vanskapt og ondskapsfull dverg i et fjell, men det kan også brukes om husnisser og liknende skikkelser.

Tegning: Fransk illustrasjon fra 1863

Kobold er i tysk folketro og mytologi navn på ulike typer natur- og husånder med egenskaper som går igjen hos flere vetter og fabelskikkelser fra europeisk middelalder. Kobolder kan sammenliknes med troll og dverger, ondskapsfulle og stygge, som bor i berget, altså underjordiske vesener i slekt med tusser, huldre og haugfolk, men også tomtegubber og husnisser (Hausgeist).

Gustav Dorés tegning av en tysk hus-kobold til boka La Mythologie du Rhin («Mytologi fra Rhindalen») 1862. Husånden eller -nissen er framstilt som en nakent barn med kort hale og små horn.

Hos tyske bergmenn og metallarbeidere, såvel som i tyskinfluerte bergverksmiljøer flere steder i Skandinavia, var det levende forestillinger om at «nisser og dverge bygger i berge». I for eksempel Falu gruva i Sverige, som gjennom flere århundrer var Europas største kobbergruve, florerte forestillinger om allehånde underjordiske vesener, omtalt som kobolder, troll og «bergsrået», en kvinnelig eller mannlig hulder som kunne både hjelpe og lure mennesker.

Metallet kobolt er oppkalt etter kobolden. Fra sist på 1400-tallet tenkte tyske gruvearbeidere seg at fabelfolket i berget ble forstyrret av bergverksdriften og at de derfor erstattet verdifulle mineraler i malmårene med ubrukelig «koboldmetall». På samme måte ga den svenske mineralogen Axel Frederik Cronstedt på 1750-tallet grunnstoffet nikkel navn etter den tyske forestillinga om Kupfernickeln, «kobbernisser» eller «kobberdjevler» som kunne forhekse noe av kobberet i gruvene til et merkelig og verdiløst metall som var umulig å bearbeide og dessuten forgiftet folk. Også mineralnavnet kvarts, «bergkrystall» eller «dvergstein», kan henge sammen med det tyske ordet for «dverg».

Ordet kobold er for øvrig etymologisk beslektet med det engelske goblin, et ord som særlig brukes om ondskapsfulle gnomer som samler gull og edelsteiner. Det middelengelske og franske ordet gobelin komme fra latin gobelinus som kanskje henger sammen med det greske kóbalos, et ord som betyr «skøyer, skurk eller ondskapsfull nisse».

I noen sagn er koboldåndene røde eller oransje og har med seg en fløyte for å skremme mennesker.^{[trenger referanse]}

• 
  Illustrasjon til et kunsteventyr om en tysk kobold i en sal med gull og edelsteiner. Fra en amerikansk lesebok fra 1910.
• 
  Theodor Kittelsens tegning av «Peer Gynt i Dovregubbens hall» fra 1913 viser bergtroll, huldrefolk og nisser som alle kan beskrives med den tyske betegnelsen Kobold

Litteratur

• Vilhelm Grønbech: Religion der Germanen.
• Jan de Vries: Grundriß der germanischen Philologie.
• René Lodewijk Maurit Derolez: Götter und Mythen der Germanen (Originaltitel: De godsdienst der Germanen, übersetzt von Julie von Wattenwyl). Wiesbaden 1976.
• Paul Hermann, Thomas Jung (utg.): Deutsche Mythologie, Anaconda, Köln 2013, ISBN 978-3-86647-916-6.
• Kobold. I: Handwörterbuch des deutschen Aberglaubens.

Eksterne lenker

• (en) Kobolds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons