Fróðskaparsetur Føroya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fróðskaparsetur Føroya
Latinsk navn Academia Færoensis
Grunnlagt 20. mai 1965
Rektor Sigurð í Jákupsstovu
Direktør Rúna Hjelm
Beliggenhet Tórshavn
Studenter ca. 150 (2010)
Nettsted www.setur.fo
Posisjonskart
Fróðskaparsetur Føroya ligger i Færøyene
Fróðskaparsetur Føroya
Koordinater: 62°00′26″N 6°46′48″V

Fróðskaparsetur Føroya (dansk: Færøernes Universitet, latin: Academia Færoensis) er et universitet i TórshavnFærøyene. Det ble grunnlagt 20. mai 1965 som Academia Færoensis og fikk universitetsstatus i 1990. Universitetet har i dag tre fakulteter, 13 professorer, omlag 150 studenter og utdannelser på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Fróðskaparsetur Føroya er medlem av utdanningsnettverket University of the Arctic og samarbeider tett med Københavns Universitet og Háskóli Íslands i forskningsprosjekter.

Universitetet er offentlig eid og finansiert av Færøyenes regjering og sorterer under Kulturdepartementet. Universitetsstyret er ansvarlig for oppnevelse av universitetets rektor, dekaner og direktør (administrasjonssjef) samt for fordelingen av det årlige budsjettet på 19 millioner danske kroner.[1] Styret består av syv medlemmer, hvorav fire er utenfra og oppnevnt av kulturministeren, to er valgt blant de ansatte, mens studentene velger ett medlem.[2] Rektor siden 2011 er Sigurð í Jákupsstovu.

Historie[rediger | rediger kilde]

Universitetets historie går tilbake til det vitenskapelige selskapet Føroya Fróðskaparfelag, som ble grunnlagt i 1952. Selskapets hovedmål var å skape et sted for videnskap og forskning på Færøyene. Selskapet foreslo overfor Lagtinget å opprette en høyere utdannelsesinstitusjon i 1965, noe Lagtinget sluttet seg til. Da Academia Færoensis åpnet samme år, hadde det bare én professor: Språkforskeren og forfatteren Christian Matras, som også var tidligere dosent ved Københavns Universitet. Matras hadde i tillegg assistanse fra en sekretær, Maud Heinesen. I de første årene drev man hovedsakelig med årsstudier i naturhistorie og færøysk for lærere. Dette var studier som Føroya Fróðskaparfelag hadde vært intiativtagere til, og som Academia Færoensis videreførte. Etterutdannelse for lærere ble tilbudt frem til slutten av 1980-årene.

I 1967 ble en nemnd nedsatt til å samle inn færøysk folkeviser og lignende, i 1970 ble det nedsatt en nemnd for innsamling av færøyske folkeminner, og i 1972 ble en lignende nemnd nedsatt for å samle inn færøyske salmer. Det innsamlede materialet fra dette storstilte arbeidet er i dag å finne hos Fakultetet for færøysk språk og litteratur.

I 1970 startet man med de virkelige akademiske utdannelsene, og først ute var filosofi. Fakultetet for naturvitenskap kom til i 1972, med betydelige utvidelser i 1981, og fra 1999 er det mulig å studere petroleumsteknologi her. I 1987 ble det også mulig å ta graden cand.phil. ved Fakultetet for færøysk språk og litteratur. I 1976 ble det åpnet for en toårig utdannelse innenfor teologi, og i 1978 ble Fakultetet for teologi etablert. Dette fakultetet ble etterhvert slått sammen med Fakultetet for historievitenskap, og av ulike grunner stanset undervisningen i teologi i 1988. I 1990-årene ble det opprettet årsstudier i økonomi og samfunnsvitenskap, og etter noen års avbrekk er disse fagene tilbake fra 2000. Fra 2002 er det mulig å studere informasjonsteknologi.

Fra semesteråret 2004/2005 er alle utdannelsesløpene ved universitetet organiserte i henhold til Bologna-deklarasjonen.

Den opprinnelige loven for universitetet av 1965 ble først erstattet med en ny i 1987. I 1990 ble loven endret samtidig som det ble tildelt universitetsstatus. Universitetets struktur ble forenklet ved en lovendring i 1995, og fra 1. august 2008 er Føroya Læraraskúli (lærerhøyskolen), Sjúkrarøktarfrøðiskúlin (sykepleierhøyskolen) og gamle Fróðskaparsetur Føroya samlet under navnet Fróðskaparsetur Føroya.[3]

Studier[rediger | rediger kilde]

I dag har universitetet omkring 150 studenter og tre fakulteter (deildir):

  • Fakultet for færøysk språk og litteratur (Føroyamálsdeildin)
  • Fakultet for naturvitenskap (Náttúruvísindadeildin)
  • Fakultet for historie og samfunnsvitenskap (Søgu- og samfelagsdeildin)

Ved siden av årskurs for lærere i færøysk språk og naturhistorie arrangerte universitetet offentlige forelesninger og aftenundervisning i færøysk. Fróðskaparsetur Føroya begynte også å engasjere seg i arbeidet for færøysk folklore og kulturarv. Universitetet fikk sin første doktorgradsstudent i 1996.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Professorer[rediger | rediger kilde]

Språkforskeren og forfatteren Christian Matras var universitetets første professor

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bygnaður og leiðsla» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. 
  2. ^ «Stýrið fyri Fróðskaparsetri Føroya» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. 
  3. ^ «Academia Færoensis – søgan um setrið» (færøysk). Fróðskaparsetur Føroya. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marnersdóttir, Malan: «The University of the Faroe Islands: National Ambitions and Modern Demands». I: Community Viability, Rapid Change and Socio-Ecological Futures. Papers from the Conference on Societies in the Vestnorden Area. Akureyri: 1999. (Les)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]