Progressiv rock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For den svenske politisk venstreorienterte musikkbevegelsen, se artikkelen Progg.

Progressiv rock (ofte forkortet til progrock eller bare prog) er en stilart som kombinerer grunnsjangrene rock, klassisk, psykedelisk og litterær musikk. Stilarten var særlig populær i første halvdel av 1970-tallet.

Progrocken oppstod sent på 1960-tallet. The Beatles var et av bandene som gjennom sin eksperimentering med form, struktur og instrumentering la grunnmuren. Kunstrock-band som Pink Floyd og King Crimson eksperimenterte videre.

Det typiske for disse gruppene var å spille inn lange låter, som ofte kunne vare i over 10 minutter, med mange og svært variende partier. Progrocken har et bredt musikalsk spekter med flere instrumenter enn det grunnleggende man finner i vanlig rock. I tillegg til hovedgitar, bassgitar og perkusjoner er lydbildet spekket med effekter fra andre instrumenter. For eksempel fløyte, orgel, mellotron og diverse strengeinstrumenter.

På 1970-tallet var det på moten å tenke nytt, og alle ville gjøre sin egen greie. Dette resulterte i en rekke forgreninger av rock, og den nytenkende musikkgenerasjonen fikk en felles betegnelse, progressiv rock. Dette dannet grunnlag for mange typer musikk vi kjenner i dag.

Rundt 1975-1977 ble andre stilarter som punk og disco populære, og progrock ble fra da av sett ned på av mange, ikke minst musikkjournalister. Progressiv rock ble sett på som elitistisk og pompøst, i motsetning til de nyere, enklere musikkstilene.

Den progressive rocken levde imidlertid videre som stilart, og oppnådde ved enkelte anledinger fremdeles stor popularitet. Et eksempel på det er Pink Floyds konseptalbum The Wall fra 1979. På begynnelsen av 1980-tallet oppsto flere nye grupper innenfor progrock-stilen, som fra da av og helt fram til i dag til dels har vært kalt «neo-prog», for å skille dem fra den «klassiske» progrocken på 1970-tallet. Ei av de første og mest kjente av disse gruppene er Marillion, som platedebuterte i 1982.

Først rundt 2005 oppnådde progrocken å bli vel ansett igjen blant musikkjournalister, og stilen gjorde seg bemerket på salgslistene ved band som Radiohead, The Mars Volta og Dream Theater.

Fra 1960-tallet og frem til i dag har en mengde dyktige musikere og grupper entret og forlatt scenen. Disse har inspirert mange band til å gjenoppta musikkstilen i nyere tid. Eksempler på slike nyere band band er Dream Theater, Arena, Asphyxsis, The Flower Kings, Glass Hammer, Porcupine Tree, RPWL og Spock's Beard. Noen startet med sterk innflytelse fra 1970-tallet, men har også i senere tid utviklet sine egne lydbilder og retninger.

[rediger] Progressiv rock i Norge

Det som foregikk i utlandet dannet også grunnlaget for et aktivt musikkmiljø i Norge. Men det negative for progrock var at det norske publikum heller var interessert i danseband og pop fra Sverige og omegn. Det var rett og slett ikke rom for eksperimentell musikk i et så lite land, og mange av bandene begynte å slite økonomisk rundt 1970. Likevel gjenopptok bølgen seg noe utover 1970-tallet, og norsk progressiv rock har ekspandert betraktelig det siste tiåret.

[rediger] Kjente band innen progrock

• Cairo
• Camel
• Caravan
• Catapilla
• Clear Blue Sky
• Colosseum
• Cressida
• Eloy
• Emerson, Lake & Palmer
• Genesis
• Gentle Giant
• Gracious!
• IQ
• Jethro Tull
• Jono El Grande & The Luxury Band
• King Crimson
• Marillion
• Pink Floyd
• Porcupine Tree
• Rush
• Soft Machine
• The Mars Volta
• Tool
• Van der Graaf Generator
• Yes

[rediger] Eksterne lenker

• Tarkus Norsk magasin.
• Progarchives Verdens største nettportal som er dedikert progrocken.
• Progressor Anonym side med et enormt bibliotek.
• Progressive Rock Forum - Melo's Prog Bazaar (engelsk)
• Julian Cope Presents Head Heritage Nettsted som graver opp de sjeldneste utgivelser.
• calyx.club.fr Calyx - The Canterbury Website (engelsk)
• Collapso - Canterbury Music Family Tree (engelsk)