Frank Zappa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frank Zappa
Frank Vincent Zappa
Frank Zappa
Født 21. desember 1940
Død 4. desember 1993 (52 år)
Yrke komponist, musiker, plate produsent
Nasjonalitet USA Baltimore, Maryland
Sjanger Rock, jazz, eksperimentell musikk
Instrument vokalist, gitar, bass gitar, keyboard, vibraphone, synclavier, drums
Aktive år 1955–1993
Plateselskap Verve/MGM, Bizzare, DiscReet, Zappa, Barking Pumpkin, Rykodisc
Nettsted Zappa.com

Frank Vincent Zappa (født 21. desember 1940, død 4. desember 1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer. Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Invention i 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans musikk er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og er ofte en eklektisk blanding av så forskjellige musikktyper som R&B og moderne klassisk musikk. Zappa ansees idag av mange som en av den moderne musikks kanskje største innovatører og brobyggere.[trenger referanse]

Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Vaclav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.

I Vilnius har lokale tilhengere reist en byste til hans ære. Dette skal så langt være den eneste i sitt slag i hele verden.

Oppveksten[rediger | rediger kilde]

Da han ble født i Maryland i 1940 kunne foreldrene erklære ham siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til vestkysten av USA på grunn av Franks astmaproblemer og slo seg ned i California. De flyttet så litt hit og dit, blant annet til San Diego, men i 1955 flyttet de til Lancaster midt i Mojaveørkenen i California. I en alder av 15 hadde Frank vært innom seks forskjellige skoler, noe som kanskje bidro til hans avsmak for skolesystemet i hans senere år.

Zappa var i utgangspunktet ikke musiker, men han sluttet på skolen da han ikke likte den nevneverdig og laget en rekke lavbudsjettfilmer og jobbet i et lokalt platestudio.

Zappa var meget interessert i lyd og var svært tiltrukket av mer moderne komponister. Særlig komponister som Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil. Varèse sa en gang at «musikk er organisert lyd», og dette kan også sies om mange av Zappas verker.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Zappa begynte sin karriere som musiker på trommer mens han gikk på "Mission Bay High School", der ble han også med i sitt første band; "The Ramblers". Selv om Zappa i hoveddelen av karrieren sin spilte gitar og sang på scenen, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk av klassiske rytmekomposisjoner i en ung alder. På grunn av dette hadde han alltid også ekstremt dyktige trommeslagere i sine band, i sangen «The Black Page» vises kompetansen fram med synkoperte, forvridde og ekstremt kompliserte rytmer, som er noe av det mest kompliserte både Terry Bozzio og Chad Wackerman har noen gang spilt til tross for at begge har spilt i mange andre avantgardeband i flere år.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny "Guitar" Watson, med sangen "Three Hours Past Midnight", Watson spilte til og med på noen av Zappas sanger senere i hans karriere. Zappas stil innenfor gitarspill beskrev han som å forme luftskulpturer med gitaren sin, stilen hans innebærer både blues, R n' B, rock, etnisk-persisk/arabisk og mange andre sjangere. Noe som gjorde ham til en innovatør, og til og med i dag blir han sett på som en "gitarhelt" med sine rørforvrengte soloer.

I 1958 jobbet Zappa med reklame-, film- og mediaproduksjon, dette kom senere til nytte i hans karriere innenfor musikkindustrien, der presentasjonen av ”produktet” er like viktig som kvaliteten.[trenger referanse] Zappa hentet stor inspirasjon fra surrealismen og dadaismen til sine arbeid[trenger referanse], med bilder fra det underbevisste og spontane.

60-tallet[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet jobbet han i studioet som han hadde kjøpt («Studio Z», som det het), som hadde en unik 5-spors opptaker (det vil si at den kan ta opp opptil fem spor samtidig og separat) som var banebrytende for sin tid, da de fleste kommersielle studio kun hadde 2-spors monoopptakere. Mens Zappa jobbet i ”Studio Z”, ble han tilbudt 100 dollar for å lage en tape med heller tvilsomt materiale på. Zappa ville ikke lage en videotape, men han gikk med på å lage en lydtape med diverse lyder som ble bestilt sammen med bakgrunnsmusikk.

Kunden viste seg å være en politibetjent som var «under cover», og med en gang Zappa leverte tapen som han hadde laget sammen med en venninne (de hadde laget erotiske lyder mens de hoppet i sengen for å simulere samleie. Det største problemet for Zappa med tapen ble å fjerne all knisingen fra tapen, men det greide han), ble han arrestert for å selge pornografi. Da Zappa spilte av den uredigerte tapen for dommeren, lo dommeren og hadde mest lyst til å avvise hele saken, men på grunn av omstendighetene ble Zappa dømt til ti dagers fengsel. Dette satte kraftig spor i unge Zappas sinn og var en av de mange grunnene til hans livsvarige anti-autoritære tankegang.

Gjennom resten av 60-tallet spilte Zappa med ”The Mothers of Invention” (original ”The Mothers”, men plateselskapet likte ikke dette, siden ”Mother” var forkorting til banneordet motherfucker, men det kunne også henvise til at en var god til noe), og de ga ut hele 6 plater på 60-tallet under navnet ”The Mothers Of Invention”:

  • Freak Out! (1966)
  • Absolutely Free (1967)
  • We're Only In It For The Money (1968)
  • Cruising With Ruben & the Jets (1968)
  • Mothermania (1969)
  • Burnt Weeny Sandwich (1969)

Zappa ga også ut flere soloplater inkludert ”Hot Rats”, ”Lumpy Gravy”, og ”Uncle Meat”, på 60-tallet, disse platene var banebrytende med en blanding av jazz, rock og klassisk. Og de er like banebrytende i dag som da.[trenger referanse]

70-tallet[rediger | rediger kilde]

Da 70-tallet kom, oppløste Zappa ”TMOI”, og satset på solokarriere, noe som en del har båret nag mot ham på grunn av. Han hadde i løpet av hele tiåret problemer med plateselskap og penger, noe som hindret en del produksjon. Zappa var en kontrollfreak uten like med et stort behov for å kunne styre alt selv.[trenger referanse] Mange har i senere år rakket ned på Zappa, og beskrevet ham som ”en drittsekk uten like”, pga av hans kontrollbehov.[trenger referanse]

I løpet av syttiårene ble Zappa mer populær enn noensinne.

Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, men noen av det som bør nevnes er: Steve Vai (gitarist), Terry Bozzio (trommeslager), Patrick O’hearn (bassist), Tom Fowler (bassist), Ray White (vokalgitarist), Tommy Mars (keyboardist), Don Harris (fiolinist), Captain Beefheart (vokalist), og Napoleon Murphy Brock (vokalist/saxofonist). For albuminfo, se Diskografi.

Zappa ga ut flere album som gjorde ham svært populær, de to største var ”Sheik Yerbouti” (tittelen er en henvisning til den største hitten som var akkurat da), og ”Joe’s Garage”. Sheik Yerbouti hadde sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som ble en stor hit i de fleste landene der engelsk ikke var primærspråket, og er kjent i til å med i dag (særlig i Norge, Zappa: "I don't think anything has outsold Sheik Yerbouti, partly because ‘Bobby Brown’ keeps becoming a hit every ten years . . . I think it was back on the charts again in Norway. For no apparent reason, it was back."). Mens Sheik Yerbouti gjorde det stort i Europa, ble ”Joe’s Garage” albumet populært i både Europa og USA, med Flere hit sanger som «Keep It Greasey», «Watermelon In Easterhay» og tittelsporet .

Han ga også ut flere live-plater med høy kvalitet[trenger referanse] i løpet av syttitallet.

Zappa hadde innen 70-tallets slutt fått fire barn : Moon Unit Zappa, Dweezil Zappa, Ahmed Zappa, og Diva Muffin Zappa.

80-tallet[rediger | rediger kilde]

På åttitallet turnerte Zappa mye, ga ut flere plater, og engasjerte seg politisk (mer enn å bare kommentere, men faktisk å delta også). Første platen han ga ut på åttitallet var You Are What You Is, som hovedsakelig var sanger med en stødig fot innenfor rock, og var dynket i åttitalls-effekter av mange slag, uten at det ble på noen måte ”cheesy”. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk, med innslag av uthengninger av forskjellige stereotyper og misfostre. Albumet hadde en også en spor som ble en hit, tittelsporet ”You Are What You Is” ble gitt ut som en singel, og fikk lagd en video til seg, der daværende president Ronald Reagan ble hengt ut med en imitator. Albumet hadde også rykende soloer fra gitarguden selv, som kunne få selv en musikkhater til å digge ”grooven”. Fra og med dette albumet brukte Zappa hyppig teknikken med å ta opp grunnsporene live, og senere i studio dubbe over med spor lagt i studio, dette ga albumene en levende ”Feel”.

Noen måneder senere det året (1981) kom albumet Tinseltown Rebellion som var nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen ”Fine Girl”. ”Tinseltown Rebellion” ble et passe populært album, og er mest kjent for sporene ”Easy Meat” , og ”Fine Girl”, men ble ikke en radiosuksess. Den eldste datteren til Zappa, Moon Unit hadde spurt Zappa om de kunne lage en sang sammen, og det gjorde de. Denne sangen ble hetende ”Valley Girl” , som handlet om rikmannsjentene som bodde i Los Angeles, og Moon Unit hermet etter disse med å snakke ”Valspeak” over hele sangen. Sangen ble ekstremt populær, og ble Zappas største hit i USA (32. plass på den amerikanske listen). Selve albumet som sangen kom fra ble ikke spesielt suksessfullt, til tross den høye kvaliteten på sangene.

Zappa turnerte masse i resten av åttitallet og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensureringsforslaget mot rockemusikk, som ville ha senket artistenes ytringsfrihet i en stor grad, noe Zappa absolutt ikke ville ha noe av. Han betalte for sin egen kampanje, og ga rundt 200 intervju angående denne saken, helt uten hjelp fra de andre rockerne som jobbet mot forslaget. Zappa var den som ga mest utslag mot forslaget, og det ble ikke innført.

Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt ”Jazz From Hell" (komponert på en ”Synclavier”). Dette albumet fikk uansett et ”Explict Content” klistermerke på seg. I 1988 samlet Zappa sammen ett band bestående av 12 musikere, og det hadde et repertoar på ca. 120 sanger av Zappa og noen coverlåter. Dette bandet turnerte over store deler av verden i løpet av 1988, turneen ble veldig populær, og Zappa brukte populariteten sin til å få folk til å stemme. I løpet av turneen hadde Zappa fått flere tusen amerikanere til å stemme, han vurderte også å stille til valg, men pga omstendighetene ble ideen lagt bort. Uansett popularitet oppløste han turnebandet på grunn av at gruppen gikk dårlig overens med bassist Scott Thunes. Etter dette spilte Zappa aldri gitar igjen (bortsett fra to ganger i 91’).[trenger referanse]

På slutten av åttitallet begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente inn en del på.

90-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble Zappa spurt av den Tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia, men kort tid etter ble Bush-regjeringen i USA rasende, og krevde at de sparket Zappa øyeblikkelig, ellers ville de kutte kontakten med landet. Zappa trakk seg stille tilbake fra posisjonen sin, men han var helt fram til sin død aktiv i landet.

I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft, og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fra det punktet og fram til sin død ble han stadig svakere, og i mindre stand til å jobbe. Det han konsentrerte seg om fra da av var sine klassiske verk og sine Synclavierstykker. Han ga ut masse album og samlealbum før sin død, og flere etterpå også, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter at han fikk diagnosen. Et av verkene han ble ferdig med var «Civilization, Phaze III», som var et massivt synclavierverk han hadde begynt på i løpet av åttitallet. Dette kom ut 11 måneder etter hans død, og var det siste han jobbet på. Mange ser på dette som hans mesterverk med sangen «N-lite»[trenger referanse].

Zappamusikken idag[rediger | rediger kilde]

Zappamusikken har fått en oppblomstring på 2000-tallet av flere grunner: bl. a. pga gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa, og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale festivalen, med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker), m.fl. De har også etablert labelen Zonic Entertainment, dedikert til Zappa-inspirert musikk.

Albumutgivelser[rediger | rediger kilde]

Konserter i Norge[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Frank Zappa – sitater