Saksofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Altsaksofon

Saksofon (eller saxofon, forkortet sax) er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing, og med et enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). Instrumentet brukes ofte innen populærmusikk, storband, blues, korps og jazz, og rene saxofonensembler, ofte saxofonkvartetter, selv om den fra starten var tiltenkt å være et orkester- og militærkorpsinstrument. Personer som spiller saksofon kalles saksofonister.

Saksofonen ble oppfunnet av den belgiskfødte klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene. Den ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. I redsel for at andre musikere skulle kopiere instrumentet turde han ikke vise det frem og spilte bare et kort musikkstykke bak et skjermbrett.[1]

Adolphe Sax tok ikke patent på den før den 17. mai 1846.

Til verdensutstillingen i Paris i 1855 ble instrumentet formelt presentert for publikum av Adolphe Sax og dette ble et av utstillingens mest populære objekter.[2]

Saksofonens spillbare noteskala

Sax tegnet i utgangspunktet fjorten ulike typer saksofoner, men ikke alle ble realisert. I dag er sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofonene er de klart mest brukte.

Saksofonen består av tre hoveddeler: munnstykke, hals og kropp. Munnstykket er normalt produsert i ebonitt, et metall (stål, jern, messing, gull og sølv er utbredt). På munnstykket sitter et enkelt rørblad. Halsen og kroppen består hovedsakelig av metall, normalt lakkert eller forsølvet messing.

Saksofonen har tyve fingerhull som er dekket av et klaffesystem. Klaffene er normalt dekket av dyrehud på innsiden. Knotter av filt og kork gjør at mekanikken ikke skader instrumentkroppen. Selv de minste forskyvninger i klaffesystemet kan gjøre saksofonen ustemt og vanskelig å spille. Dette gjør saksofonen til et komplisert instrument å vedlikeholde og å reparere.

Saksofonen er et transponerende instrument, og noteres i G-nøkkel. Normalomfanget for saksofonen er fra B♭ under notelinjene til Fiss tre hjelpelinjer over notelinjene. Høyere toner, toner i det såkalte altissimoregisteret, kan spilles ved en del trening og kan rekke flere oktaver over normalomfanget. Mange kjente, klassiske verk krever dette.

Saksofon er i dag et populært instrument, mye på grunn av dens særegne klang. Den fyldige klangen er lett å frembringe, noe som gjør at instrumentet er godt egnet for musikanter som ønsker et profesjonelt lydbilde etter kort tid. Mekanikken er svært logisk bygget opp, og gjør at saksofonen er et av de få instrumentene hvor man kan lære seg et virtuost spill ved å holde jevn luftstrøm og bevege fingrene.

Saksofonfamilien[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The World Exposition Reader side 64
  2. ^ The World Exposition Reader side 64

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Song Chao, red. (2008). The World Exposition Reader (engelsk). Shanghai: Shanghai Scientific & Technological Literature Publishing House. ISBN 9787543936195.