Saksofon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saksofon (forkortet sax) er et treblåseinstrument vanligvis lagd av messing, og med et enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). Instrumentet brukes ofte innen populærmusikk, storband, blues, korps og jazz, og rene saxofonensembler, ofte saxofonkvartetter, selv om den fra starten av var tiltenkt å være et orkester- og militærkorpsinstrument. Personer som spiller saksofon kalles saksofonister.
Saksofonen ble oppfunnet av den belgiskfødte klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene. Den ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. Adolphe Sax tok ikke patent på den før den 17. mai 1846.
Sax tegnet i utgangspunktet fjorten ulike typer saksofoner, men ikke alle ble realisert. I dag er sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofonene er de klart mest brukte. Sopran finnes i tre typer: en modell som er rett, som en klarinett, en bøyd modell som ligner på en altsax i form, og en "saxello", eller "semi-curved", som er en rett modell med bøyd hals og klokkestykke.
Saksofonen består av tre hoveddeler: munnstykke, hals og kropp. Munnstykket er normalt produsert i ebonitt, et metall (stål, jern, messing, gull og sølv er utbredt), tre eller glass. På munnstykket sitter et enkelt rørblad, normalt av bambus eller plast. Halsen og kroppen består hovedsakelig av metall, normalt lakkert eller forsølvet messing. Noen saksofonister fjerner lakken fra instrumentet for å oppnå en skarpere klang.
Saksofonen har tyve fingerhull som er dekket av et klaffesystem. Klaffene er normalt dekket av dyrehud på innsiden. Knotter av filt og kork gjør at mekanikken ikke skader instrumentkroppen. Selv de minste forskyvninger i klaffesystemet kan gjøre saksofonen ustemt og vanskelig å spille. Dette gjør saksofonen til et komplisert instrument å vedlikeholde og å reparere.
Saksofonen er et transponerende instrument (med unntak av C-sopransaksofonen og melodisk saksofon), og noteres i G-nøkkel. Normalomfanget for saksofonen er fra B♭ under notelinjene til Fiss tre hjelpelinjer over notelinjene. Høyere toner, toner i det såkalte altissimoregisteret, kan spilles ved en del trening og kan rekke flere oktaver over normalomfanget. Mange kjente, klassiske verk krever dette.
[rediger] Saksofonfamilien
- Soprillo eller Piccolosaxofon (i B♭, ikke offisielt godkjent som saksofon)
- Sopraninosaksofon (i Ess)
- C-sopransaksofon (i C)
- Sopransaksofon (i B♭)
- Mezzosopransaksofon (i F)
- Altsaksofon (i Ess)
- Melodisk saksofon, C-saksofon (i C)
- Tenorsaksofon (i B♭)
- Barytonsaksofon (i Ess)
- Bassaksofon (i B♭)
- Kontrabassaksofon (i Ess)
- Subkontrabassaksofon (i B♭)
- Tubax (i B♭ og Ess, ikke offisielt godkjent som saksofon)
