Drama (Yes-album)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drama
Format Studioalbum
Artist, band Yes
Utgitt 22. august 1980
Innspilt april–juni 1980
Sjanger progressiv rock, rock
Lengde 36.55
Plateselskap Atlantic Records
Produsent(er) Yes og Eddie Offord
Anmeldelse(r)
Yess kronologi
Tormato
(1978)
Drama
(1980)
Yesshows
(1980)

Drama er det tiende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i august 1980. Dette er det eneste albumet vokalist Jon Anderson ikke medvirker på, da han sluttet i bandet etter de mislykkede «Golden Age/Paris-innspillingene» i 1979, og ble erstattet av Trevor Horn. Rick Wakeman sluttet samtidig, og ble erstattet av Geoff Downes.

Albumet kom på 18. plass på Billboard 200 i USA, på 2. plass på UK Albums Chart i Storbritannia[1], og på 11. plass på VG-lista topp 40 i Norge.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at de ble en trio, startet Chris Squire, Steve Howe og Alan White skriving og innspilling av nytt materiale. Trevor Horn og Geoff Downes spilte sammen i duoen Buggles, og holdt på med innspilling av sitt nye album, da de hørte at deres favoritt-band Yes holdt på med innspillinger i nabo-studioet. Horn og Downes håpet kanskje på å få autografene av sine helter, men ble i stedet invitert med i bandet, og Yes var «gjenoppstått».

Musikken er relavtivt «hardere» enn tidligere, av og til på grensen til hard rock. De fikk igjen med seg Eddie Offord som produsent, og spilte inn åtte låter. Seks av disse ble brukt på albumet, mens de to andre, «Go Through This» og «We Can Fly from Here» ble spilt på konsertene og finnes i konsertversjon på samleboksen The Word Is Live. Sistnevnte låt ble spilt inn på nytt og gitt ut i en forlenget versjon på bandets album Fly from Here i 2011.

Albumet ble forholdsvis godt mottatt, men Trevor Horn hadde problemer med stemmen under konsertene, og sang til tider surt og falskt. Han ble også møtt med fy-rop fra tilhengere av Jon Anderson. Dette gjorde at Horn sluttet i bandet tidlig i 1981. I mai 1981 ble det sendt ut et presseskriv der Chris Squire annonserte at Yes ikke lengre eksisterte.

Selv om hele bandet er kreditert som produsenter sammen med Eddie Offord, er det ingen hemmelighet at Trevor Horn var den som styrte lyden i størst grad. Coveret på dette albumet er igjen laget av Roger Dean som lagde de fleste platecoverene til bandet på 1970-tallet.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

All tekst og musikk av Geoff Downes, Trevor Horn, Steve Howe, Chris Squire og Alan White.

  1. «Machine Messiah» – 10:27
2. «White Car» – 1:21
3. «Does It Really Happen?» – 6:35
4. «Into the Lens» – 8:33
5. «Run Through the Light» – 4:43
6. «Tempus Fugit» – 5:15

Bonusspor på ny-utgivelse fra 2004[rediger | rediger kilde]

7. «Into the Lens (I Am a Camera)» (singelversjon) – 3:47
8. «Run Through the Light» (singelversjon) – 4:31
9. «Have We Really Got to Go Through This» – 3:43
10. «Song No. 4 (Satellite)» – 7:31
11. «Tempus Fugit» (innspilt under øvelse i studio) – 5:39
12. «White Car» (alternativ versjon, innspilt under øvelse i studio) – 1:11
13. «Dancing Through the Light» (Anderson/Howe/Squire/Wakeman/White) – 3:16
14. «Golden Age» (Anderson/Howe/Squire/Wakeman/White) – 5:57
15. «In the Tower» (Anderson/Howe/Squire/Wakeman/White) – 2:54
16. «Friend of a Friend» (Anderson/Howe/Squire/Wakeman/White) – 3:38

Spor 13–16 er fra «Golden Age/Paris-innspillingene» i november 1979 med Jon Anderson, Steve Howe, Chris Squire, Rick Wakeman og Alan White, produsert av Roy Thomas Baker. Spor 9–16 er tidligere ikke utgitt.

Personell[rediger | rediger kilde]

Ny-utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1988 – Atlantic – CD
  • 1994 – Atlantic – CD (Remaster)
  • 2001 – Japansk Limited Edition
  • 2004 – Rhino – LP & CD (Remaster med bonusspor)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Drama, CD notater på innercover av Brian Ives, 2004
  • Allmusic.com
  • Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]