Orkester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Melbourne Symfoniorkester med et kor i bakgrunnen

Et orkester er et musikalsk ensemble, vanligvis innenfor klassisk musikk. Et lite orkester kalles et kammerorkester.

Et orkester av full størrelse kalles noen ganger for «symfoniorkester» eller «filharmonisk orkester»; det er ingen forskjell mellom disse forstavelsene, verken med tanke på instrumentsammensetning eller orkesterets rolle, men de kan være praktiske for å skille mellom forskjellige orkestre i samme by (for eksempel Oslo symfoniorkester og Oslo filharmoniske orkester). Et symfoniorkester har vanligvis over åtti musikere i staben, i noen tilfeller over hundre, men antallet musikere som brukes i en forestilling varierer etter hvilket verk som spilles. Et ledende kammerorkester kan ha førti eller femti medlemmer; noen er mye mindre enn det.

Symfoniorkesteret[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Symfoniorkester

Det typiske symfoniorkester består av fire instrumentgrupper. I partiturene står de i følgende rekkefølge:

Repertoar[rediger | rediger kilde]

Det vanligste og mest fremførte repertoaret til et symfoniorkester er vestlig klassisk musikk eller opera. Det er allikevel ikke uvanlig å benytte orkestre i populærmusikk.

Lederskap[rediger | rediger kilde]

I nyere tid blir musikerne vanligvis ledet av en dirigent selv om de tidlige orkestrene ikke hadde noen, men i stedet lot konsertmesteren eller cembalisten som spilte continuo inneha denne rollen. Noen moderne orkestre klarer seg også uten dirigent, særlig mindre orkester og de som spesialiserer seg på såkalt autentisk oppførelsespraksis av barokkmusikk og eldre.

Orkesterets historie[rediger | rediger kilde]

På 1400- og 1500-tallet hadde mange blant adelen i Italia ansatt musikere til dans og annen akrivitet ved hoffet. Det var derimot snarere utviklingen av teateret, og særlig operaen fra begynnelsen av 1600-tallet , som førte til at det ble mer og mer vanlig å skrive musikk for grupper av musikere, hvilket utgjør opprinnelsen til orkesterspill.

Operaen oppstod i Italia og Tyskland fulgte ivrig etter. Det ble bygd operahus i Dresden, München og Hamburg. Ved slutten av 1600-tallet ble opera populært ved Henry Purcell i England, og ved Lully i Frankrike. Lully bidro også, i samarbeid med Molière, til å øke statusen til underholdningsformen ballett, ispedd instrumental- og vokalmusikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

I antikkens Hellas var orkesteret området mellom auditorium og proscenium (eller scenen), og her var koret og musikerne plassert. Der er herfra det moderne orkester har fått sitt navn.