Barokkpop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barokkpop
Sjanger-opprinnelse: Barokkmusikk, pop, rock
Kultur-opprinnelse: Midt på 1960-tallet, Storbritannia
Vanlige instrumenter: Piano, Gitar, Bassgitar, Strykeinstrumenter, Blåseinstrumenter
Popularitet: Størst popularitet på 1960-tallet.
Sjangerslektninger
Orkesterpop - progressiv rock - psykedelisk pop - symfonisk rock

Barokkpop, også kjent som «kammerpop» er en undersjanger av pop og rock, der elementer fra klassisk musikk blir blandet med pop og rock. Utøvere innenfor sjangeren har ofte tatt i bruk instrumentering som er utradisjonell i populærmusikk, men vanligere innenfor den klassiske musikken (særlig musikk fra barokken). Cembalo, valthorn og cello er typiske instrumenter i barokkpopen.

Under sjangerens mest populære periode, på siste halvdel av 1960-tallet, blomstret også nye former for populærmusikk opp. Psykedelisk- og progressiv rock, hadde også sin begynnelse på denne tiden, og barokkpopen har en viss sammenheng med disse sjangerene. Mer komplekse akkordprogressjoner, melodier og låtstrukturer enn vanlige popmelodier, kan på lik linje med progrock, kjennetegne barokkpop. Allikevel er barokkpop langt «enklere» enn progrock, og står nærmere den tradisjonelle popmusikken, enn det prog- og psykedelisk rock gjør.

Barokkpopens begynnelse[rediger | rediger kilde]

Selv om det finnes eksempler på barokkpop fra første halvdel av 1960-tallet, skjedde det først en betydelig oppblomstring av sjangeren under den siste halvdelen. The Left Banke, The Beach Boys, Burt Bacharach og Phil Spector er regnet som pionerer innenfor sjangeren. Mye av Spectors arbeid fra 1960-tallet, kan regnes som barokkpop, og var en stor inspirasjon for The Beach Boys' låtskriver, produsent og frontfigur Brian Wilson. Beach Boys-platen Pet Sounds fra 1966 er regnet for å være et svært viktig album for barokkpopen, og har igjen inspirert nye musikere innen- og utenfor sjangeren.

Noen andre tidlige barokkpop-utøvere: Scott Walker, The Turtles, Emitt Rhodes, The Association, Love, The Zombies og Van Dyke Parks. The Beatles har også komposisjoner som regnes for å være barokkpop, og har vært med på å utvikle sjangeren. «Yesterday» fra 1965 kan regnes som et tidlig eksempel på barokkpop.

Barokkpop i dag[rediger | rediger kilde]

Moderne barokkpop, er ofte deler av klassisk komposisjon og arrangering, blandet med en moderne pop-sjanger, som oftest indie rock, indie pop eller andre «alternative» musikksjangere. Dette skaper et mer orkestrert lydbilde, sammen med den vanlige indie-instrumenteringen. Dette kan minne litt om post-rock, og sjangerne har på den måten en viss tilknytning til hverandre. Den moderne barokkpopen ser allikevel ut til å ha en bredere og mer kommersiell appell enn post-rocken. I motsetning til sjangeren på 1960-tallet, der akustiske instrumenter stod i fokus, kan den moderne barokkpopen også ta i bruk elektroniske lyder og instrumenter.

Typiske utøvere i moderne barokkpop: Andrew Bird, Arcade Fire, Fleet Foxes, Belle and Sebastian, Fiona Apple, Rufus Wainwright, Joanna Newsom og Sufjan Stevens.

Se også[rediger | rediger kilde]