Judas Priest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Judas Priest
Judas Priest live i Illinois under Angel of Retribution-turneen
Opphav	Birmingham
Periode	1967/1969-
Tidligere navn	Freight
Sjanger	Heavy metal
Plateselskap	Sony Music
Nettside	http://www.judaspriest.com/

Judas Priest er et britisk heavy metal-band fra Birmingham. I 1967 ble et rockeband ved navn Judas Priest opprettet. Bandnavnet hentet de fra Bob Dylans «The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest». To år senere ble et annet band startet av skolekameratene K.K. Downing og Ian Hill under navnet Freight. Men da Judas Priest ble splittet opp i 1970 ble den tidligere Judas Priest-vokalisten Al Atkins uten band. Han ble så med i bandet Freight, sammen med Ian Hill og K.K. Downing, som var uten vokalist. Freight valgte så å bruke navnet på Al Atkins' gamle band Judas Priest. Bandet fikk aldri spilt inn noen studioalbum med Al Atkins, for i 1973 tok Rob Halford over som bandets vokalist. Rob Halford har ofte blitt hyllet som en metal-gud grunnet hans vokalkapasitet.

Innhold 1 Historie 2 Medlemmer 2.1 Dagens medlemmer 2.2 Tidligere medlemmer 2.2.1 Vokalister 2.2.2 Gitarister 2.2.3 Trommeslagere 2.2.4 Tidligere bassister 3 Utgivelser

[rediger] Historie

I 1974 kom debut-albumet Rocka Rolla. På det dette spilte Judas Priests psykedelisk progressiv rock, men med innslag av hardere rock. Etter hvert vridde stilen deres seg enda mer mot den hardere musikken; allerede på det andre albumet, Sad Wings of Destiny fra 1976, hadde Judas Priest begynt å gjøre musikken sin mer riffbasert og brukte mer «hylende gitarer». Samtidig var det mye eksperimentering på denne tida, noe man ser i tidlige sanger som «Dreamer Deceiver», «Epitaph», «Prelude» og «Run of the Mill», der sangen kan bestå av bare piano og vokal, eller tar helt av i minutter lange gitarsoloer. F.o.m. det tredje studioalbumet, Sin After Sin fra 1977, og utover endret de lyden enda mer drastisk mot en hardere retning, med dobbelgitar og kraftigere vokalprestasjon fra Rob Halford. Denne endringen hører man godt allerede på det neste albumet, Stained Class (1978), et album som ansees for å være blant bandets absolutt beste.

Mot slutten av 70-tallet endret Judas Priest stilen sin nokså drastisk. I tråd med den økende populariteten endret de stilen mot mer popvennlig metal, med mer radiovennlige sanger. Samtidig klarte de å beholde intensiviteten og kraften i sangene, og resultatet var Killing Machine (engelsk tittel). Albumet ble godt mottatt, og sanger som «Hell Bent for Leather» og «The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» er i dag av bandets klassikere. Det var på denne tiden vokalist Rob Halford begynte å kle seg i lær og nagler på scenen, et antrekk som i dag nærmest har blitt metallens kostyme.

På det neste studioalbumet, British Steel, klarte Judas Priest å blande pop og metal. Albumet hadde radiovennlige popsanger som «Breaking the Law» og «Living After Midnight» Resultatet var en braksuksess; plutselig fikk Judas Priest en voldsom mediedekning. Dette resulterte i at bandet valgte å fortsette med omtrent samme stil som på det forrige da de året etter, i 1981, laget det neste studioalbumet, Point of Entry. Uheldigvis klarte de ikke å oppnå samme «magi» som på British Steel, og albumet ble på mange måter et svakt album stilt opp i mot de forgående albumene. I 1982 derimot, slo bandet tilbake med full kraft, med albumet Screaming for Vengeance. Med dette albumet var de tilbake på den kreative siden, med en mye rikere og tyngre gitarlyd. Halford skrek som aldri før, og sanger som «Electric Eye», «Riding on the Wind» og tittellåten, blir i dag ansett som noe av det beste bandet har laget. Med dette albumet i katalogen, var Priest i 1984 igjen i studio for å ta opp sitt neste album; Defenders of the Faith. Albumet ble godt mottatt, og hadde mange særdeles gode sanger, som «The Sentinel», «Eat Me Alive», og «Jawbreaker». Det skulle vise seg å bli det siste virkelig gode albumet fra bandet på flere år.

I 1986 annonserte bandet at de kom med et nytt album, der de introduserte en helt ny «sound» -- synth. Resultatet var et usedvanlig svakt album, som hørte mest ut som datidens glam metal. Et fåtall sanger fra albumet ble godt akseptert, men jevnt over ble det dårlig mottatt. På den andre siden var det i 1986 bandet var på toppen av popularitetsbølgen, og til tross for det dårlige albumet, var bandet fortsatt svært bra live, noe man ser og hører på Priest ... Live!. To år senere prøvde bandet å gå tilbake til gamle trakter, med albumet Ram it Down, noe som resulterte i alt annet enn suksess. Albumet var uten tvil hardere enn det forrige, men sangene var ikke bedre av den grunn. Likevel finner man også her en del godbiter, som tittellåten, «Blood Red Skies», og «Hard as Iron».

Judas Priest tok 90-tallet med storm, da de i 1990 lanserte et av deres mest kritikerroste album; Painkiller. Bandet bestemte seg for å bryte med plateselskapet, og i stedet for å lansere et popvennlig album, fant de frem til sin gamle og ikke-kommersielle stil fra 70-tallet. Resultatet var et av bandets hardeste og beste album, og ble nominert til en Grammy Award for "Best Metal Performance" i 1991. Etter Painkiller-turneen i 1991, var vokalist Rob Halford utslitt, og ønsket å starte sin egen solokarriere. I 1992 forlot han bandet og startet senere sine egne band, Two og Halford. Mikrofonen ble da overtatt av Tim «Ripper» Owens fra Iced Earth. Bandet lanserte to album, Jugulator i 1997, og Demolition i 2001, med Tim Owens som vokalist.

Etter 15 år med rykter om en gjenforening, gikk ryktene (endelig) i oppfyllellse da Rob Halford i 2003 fant sammen igjen med sine gamle bandkollegaer og ga ut platen Angel of Retribution i 2005. Bandet har i disse dager uttalt seg om et nytt konseptalbum om profeten Nostradamus, som skal komme ut i 2008. Judas Priest spiller på Trondheim Rock Festival den 7. juni 2008 og i Bergenshallen 8. juni.

[rediger] Medlemmer

[rediger] Dagens medlemmer

• Rob Halford - Vokal (1973-1991, 2003-)
• Glenn Tipton - Gitar (1974-)
• Kenneth K.K. Downing - Gitar (1969-)
• Ian Hill - Bass (1969-)
• Scott Travis - Trommer (1989-)

[rediger] Tidligere medlemmer

[rediger] Vokalister

• Al Atkins (1967-1973) (fra originale og dagens Judas Priest)
• Tim «Ripper» Owens (1997-2003)

[rediger] Gitarister

Ernie Charaway og John Perry spilte ikke i Judas Priest samtidig.

• Ernie Chataway (En gang mellom 1967-1970) (fra originale Judas Priest)
• John Perry (En gang mellom 1967-1970) (fra originale Judas Priest)

[rediger] Trommeslagere

• John Partridge (1967-1970) (fra originale Judas Priest)
• John Ellis (1969-1971)
• Alan «Skip» Moore (1971-1973, 1975-1977)
• Chris «Congo» Campbell (1972-1973)
• John Hinch (1973-1975)
• Simon Phillips (1977) (gjestemusiker)
• Les Binks (1977-1979)
• Dave Holland (1979-1989)

[rediger] Tidligere bassister

• Bruno Stapenhill (fra originale Judas Priest)

[rediger] Utgivelser

Utdypende artikkel: Judas Priest diskografi