Mellotron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den nye MkVI-modellen fra 1998.

Mellotron er et elektrisk tangentinstrument. Instrumentet er en avart av Chamberlin som ble funnet opp av Harry Chamberlin i 1946, og er en tidlig forløper til sampleren. Instrumentet er til dels teknisk vanskelig å spille på, og noen av modellene har sine begrensninger. De mest kjente lydene er kor, fiolin (denne lyden ble tatt direkte fra Chamberlinen), fløyte og cello, men i prinsippet kunne alle lyder fremstilles. BBC benyttet seg blant annet av en Mellotron fx maskin på 1960-tallet som inneholdt lydeffekter som tog, fly, dyrelyder, osv.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra en digital sampler som lager lydene digitalt, spiller Mellotronen av analoge samples. Under hver tangent er det det et magnetisk bånd (tape) som drives av en elektrisk motor via en valse, og når en tangent blir trykket ned, blir båndet trykket mot et avspillingshode (lydhode). Hvert bånd har en varighet på åtte sekunder, og det er dermed ikke mulig å lage toner av lengre varighet enn det. Når tangenten så blir sluppet opp blir båndet dratt tilbake i en kassett av en fjær som er montert i den andre enden.

Artister[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Avsnittet er en svært kommenterende framstilling.

Instrumentet hadde sin første storhetsperiode på 1960-tallet, og ble brukt av blant annet The Beatles (fløyteintroen på «Strawberry Fields Forever») og The Moody Blues (strykeren på «Nights in White Satin»). Instrumentet ble en viktig del av progrock-sjangeren på 1970-tallet, sammen med Hammondorgelet og minimoogen.

I Norge var det blant andre Popol Vuh/Popol Ace og trønderbandene Four Jets og Red Fox som brukte Mellotron på 1970-tallet. Red Fox-keyboardist Leif Roar Øyås brukte mye Mellotron «live» på scenen og spilte blant annet en disco-versjon av Beethovens 5. symfoni – som var den ultimate bruk av Mellotron M400. Utover andre halvdel av 1970-tallet og på 1980-tallet ble Mellotronen byttet ut med rimeligere synthesizere som Solina String Ensemble og Roland vp-330, og skled ut av populærmusikken, men fikk en gjenfødelse på 1990-tallet da band som Oasis (eksempelvis celloen på låta «Wonderwall») og særlig en rekke skandinaviske prog rockband igjen begynte å bruke den. Band som Landberk, Änglagård, Anekdoten og White Willow er særlig sentrale her. Mens man sent på 1980-tallet fikk kastet disse etter seg, førte den nye bølgen av band som atter tok Mellotronen i bruk til at prisen gikk rett til værs. Man kunne kjøpe en Mellotron for 3000 kr tidlig på 1990-tallet og selge den for 50 000 kr bare noen år senere.

Modeller[rediger | rediger kilde]

  • Mark I (1963) – dobbelmanual. Denne er skummelt lik Chamberlin Music Master 600, som Streetly Electronics stjal ideen fra.
  • Mk II (1964) – dobbelmanual. Brukt av blant annet The Beatles, King Crimson og Genesis.
  • Fx console (1965) – dobbelmanual. Brukt blant annet i BBC. Roger Arnhoff kjøpte en slik modell på 60-tallet, og er eneste av sitt slag i Norge.
  • M300 (1968) – meget sjelden modell. Den har bare en manual og ikke noe pitchhjul.
  • M400 (1970) – den vanligste modellen. Ca 1800 enheter ble lagd. Det norske bandet Wobbler bruker to slike. M400 har tre lyder per ramme.
  • Mark V (1975) – to m400'er i en.
  • Novatron Mark V (1977) – dette er rett og slett en mellotron Mark V under et annet navn.
  • Novatron 400 (1978) – dette er rett og slett en M400. Den eneste forskjellen er navnet.
  • T550 (1981) – dette er en flight-case version of Novatron 400. Ca 3 ble lagd av denne modellen.
  • 4 Track (1981) – ca. 5 stk ble lagd av denne.
  • Mark VI (1998) – den første mellotron i produksjon siden det Engelske selskapet Streetly Electronics gikk konkurs på 80-tallet. Det er en oppgradert M400. Den nye fabrikken er i Stockholm.
  • Mark VII – dette er en oppgradert Mark V. Også produsert i Stockholm av Markus Resch.
  • M4000 (2007) – Dette er en ny modell produsert av sønnen til en av Bradley-brødrene i Streetly Electronics, og er i slekt med MkII, med cycling-mekanisme.

Slektskap[rediger | rediger kilde]

  • Birotron – her gikk båndene i en uendelig loop. Bare en håndfull ble laget.
  • Chamberlin – dette er den første sampleren, oppfunnet i USA på 40-tallet.
  • Orchestron – denne maskinen gikk ikke på bånd, men optiske disker. Kraftwerk brukte en slik.
  • Optigan – dette er billigutvgaven av Orchestronen, også denne fikk lyd ved optiske disker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]