Kraftwerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kraftwerk under en konsert i Stockholm i 2004.

Kraftwerk er et tysk electronica/avant-garde-band. Det ble startet i 1970.

1970-1974[rediger | rediger kilde]

Organisten Ralf Hütter og fløytisten Florian Schneider (eg. Florian Schneider-Esleben) møttes mens de studerte musikk i Düsseldorf. De slo seg i 1969 sammen med Basil Hammoudi (vokal og diverse instrumenter), Butch Hauf (bass og perkusjon) og Fred Monics (trommer og perkusjon) og startet bandet Organisation. Organisation spilte avantgarde-inspirert musikk innenfor krautrock-sjangeren. Etter å ha gitt ut albumet Tone Float i 1970 gikk Organisation i oppløsning.

Hütter og Schneider startet et nytt band, Kraftwerk, sammen med Klaus Dinger (trommer, gitar og keyboards) og Thomas Homann. Med de tre første albumene – Kraftwerk 1 (1970), Kraftwerk 2 (1971) og Ralf und Florian (1973) – var Kraftwerk med på å definere krautrock sammen band som Can, Tangerine Dream, Neu! og Amon Düül. Albumene var eksperimentelle og i stor grad elektroniske, og har vært viktige for utviklingen av sjangere som ambient (som Brian Eno er den mest kjente eksponenten av). Kommersiell suksess uteble, og albumene er i dag vanskelige å finne.

Under sin første periode var Kraftwerk gjennom en rekke skifter i besetningen – Thomas Homann sluttet i 1970, og Kraftwerk tok inn Michael Rother og Eberhart Krahnemann, men Krahnemann sluttet etter kort tid – og fikk selskap av selveste Ralf Hütter. I et halvår bestod Kraftwerk av trioen Schneider, Michael Rother og Klaus Dinger, til Hütter kom tilbake i 1971. Rother og Dinger sluttet og startet Neu!, mens Kraftwerk fortsatte som duo og ga ut sitt andre og tredje album.

Det moderne Kraftwerk oppstod i 1973, etter Ralf und Florian. Bandet bestod nå av Hütter (vokal, synthesizer og elektronikk), Schneider (fløyte, synthesizer, elektronikk og etter hvert vokal), Wolfgang Flür (elektroniske trommer) og Klaus Roeder (gitar, fiolin og synthesizer). Med hjelp av Emil Schult begynte de også å jobbe på imaget: de kledde seg i dressbukser og skjorter fra 1930-tallets Europa og begynte å bruke roboter som så ut som dem selv på konserter og fotosesjoner. De ga i 1974 ut albumet Autobahn. Mange regner det som det beste av de tidlige albumene deres. Det var også det med mest elektronikk til da, bare Schneiders fløyte og Roeders gitar og fiolin fikk skinne gjennom i noen øyeblikk.

1975-1981[rediger | rediger kilde]

Med singelen Autobahn (1975), en 22 minutter lang sang som skulle fungere som det ultimate lydsporet til en lang biltur på motorveien, fikk de endelig internasjonal oppmerksomhet. Singelen hørtes ikke ut som så mye annet det store publikummet hadde hørt før, med sitt elektroniske landskap, og selv om elektroniske instrumenter ikke var noe nytt (det første gjennomelektroniske albumet, Louis og Bebe Barons Forbidden Planet, hadde kommet så tidlig som i 1956), var de aldri kombinert med poprytmer slik før. Kraftwerk kalte musikken sin for «robotpop».

Selv om albumet Autobahn var litt for sært for de store massene, ble det en kommersiell suksess, og det ble deres debutalbum i USA. Samtidig ble de to første albumene utgitt på nytt.

Klaus Roeder sluttet i 1975 og ble erstattet av Karl Bartos, som spilte elektroniske trommer. Året etter kom det femte albumet til Kraftwerk, Radio-Activity (utgitt i Tyskland som Radio-Aktivität), som var det første albumet de spilte inn på både engelsk og tysk. Det samme gjaldt for de neste albumene: Trans-Europe Express (Trans-Europa Express, 1977), The Man Machine (Die Mensch-Maschine, 1978) og Computer world (Computerwelt, 1981). Disse albumene regnes ofte som Kraftwerks gullrekke, og inneholder litt mer tilgjengelig og dansevennlig «robotpop» enn forgjengerne. Temaene på albumene var henholdsvis hurtigtog og kommunikasjon, mennesket som maskin og urbanisering og datamaskiner som tar over verden. Også lyrisk var Kraftwerk forut for sin tid – de sang om eksplosjonen av hjemmedatamaskiner i 1981!

Kommersiell suksess fulgte, og de fikk også hits med singler som Pocket Calculator (1981) og The Model (1981). Sistnevnte ble den mestselgende singelen i 1982, til tross for at den var gitt ut som albumspor fire år tidligere.

1982-[rediger | rediger kilde]

Samtidig som suksessen økte, ble Kraftwerk mer og mer tilbaketrukne. De fullførte byggingen av det futuristiske studioet sitt, Kling Klang, og holdt seg i stor grad der. De gjorde sjelden intervjuer, og kunne etter eget utsang holde konserter uten å være til stede selv. Albumet Electric Cafe fra 1986 slo ikke an, og Kraftwerk trakk seg helt tilbake.

I 1990 annonserte trommeslager Flür at han sa takk for seg, og Bartos fulgte ham året etter. De to ble erstattet av Fritz «Yamo» Hilpert og Henning Schmitz, to herrer med lang fartstid fra Kling Klang-studioet. I 1991 slapp de et album med remikser av de gamle sangene sine, The Mix.

I 1997 gjorde Kraftwerk comeback på konsertfronten, og fulgte opp med en verdensturné året etter. I 2000 kom bandets første singel på 13 år, Expo 2000. Tre år senere kom endelig et nytt album, Tour de France Soundtracks.

Det er verdt å nevne at Hütter og Schneider er enda skyere nå enn de har vært før – de har ekstremt lav medieprofil, og lar det stort sett være opp til plateselskapet å promotere utgivelsene. De to mest kjente tidligere medlemmene, Wolfgang Flür og Karl Bartos, holder i dag en høyere profil, og stiller opp på intervjuer nå og da. Flür har også skrevet en bok om sitt liv i Krafwerk, I Was A Robot, mens Bartos har spilt med Electronic og utgitt tre soloalbum (Electric Music: Esperanto, 1994, Electric Music, 1998 og Communication, 2003).

Etter hvert som årene har gått har Kraftwerks innflytelse bare blitt tydeligere og tydeligere. Så vel elektronika som techno, dance som synthpop, post-punk som hip-hop og ambient som intelligent dance music som industrial har svært mye å takke Kraftwerk for. Sannsynligvis hadde flere av disse sjangerne ikke eksistert uten dem. En rekke artister, blant dem Afrika Bambataa, R.E.M., Beck, The Chemical Brothers, The Orb, Depeche Mode, De La Soul, Fatboy Slim og Madonna, har brukt samples fra Kraftwerk-sanger. Kraftwerk har en fanskare som i tillegg til disse inneholder Gary Numan, Primal Scream, Michael Jackson, David Bowie og Human League. I Norge er det også mange Kraftwerk-inspirerte band, bl.a. 120 Days.

Kraftwerk var også et av de første bandene som brukte trommemaskin.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Ralf Hütter og Florian Schneider er ivrige sykkelentusiaster. Mange tror at det er en av grunnene til at Kraftwerk forsvant i 1986. Duoen har selv sagt at sykling tok over for det meste i livene deres. Det første Hütter gjorde etter å ha våknet etter et alvorlig sykkelkrasj var å spørre etter sykkelen sin.
  • Det er en utbredt myte at Kling Klang-studioet har en ukjent adresse. Studioet ligger i Mintropstraße 16 i Düsseldorf. Likevel er det mystisk nok, bl.a. fordi ingen uvedkommende slipper inn.
  • Primal Scream har laget en hyllestsang til Kraftwerk, Autobahn 66.
  • Kraftwerk så på det som sin misjon å lage en særegen tysk populærmusikk. De har senere sagt at tysk kultur ble fullstendig ødelagt etter 2. verdenskrig, og at de, som første generasjon etterkrigsbarn, var pliktige til å bygge den opp igjen. All tysk populærmusikk var ifølge dem kraftig anglifisert.
  • Kraftwerks viktigste inspirasjonskilder var den minimalistiske komponisten Karlheinz Stockhausen, samt amerikanske artister som James Brown, Beach Boys, The Stooges, Silver Apples og MC5.
  • Mange avantgardeentusiaster ser på de første Kraftwerk-albumene som beste. Kraftwerk selv har derimot avvist albumene før Autobahn som sin egen lille treningsfase og intet mer.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • Highrail (1971)
  • Doppelalbum (1975)
  • Exceller 8 (1975)
  • Pop Lions (1976)
  • Elektrocinetik (1981)
  • Works (Arbeiten/Ouvres, 1991)
  • The Model – Retrospective 1975-1978 (1992)
  • The Capitol Years (1994)
  • The Model: Best of Kraftwerk (1994)
  • Vor Uns Metropolis (1998)
  • The Best of Kraftwerk (1999)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Kohoutek – Kometenmelodie (1973)
  • Autobahn (1975)
  • Kometenmelodie 2 (1975)
  • Radioactivity (1976)
  • Trans-Europe Express (1977)
  • Showroom Dummies (1977)
  • The Robots (1978)
  • The Model / Neon Lights (1978)
  • Pocket Calculator (1981)
  • Computer Love (1981)
  • Computer World (1982)
  • Tour de France (1983)
  • Tour de France (remiks, 1983)
  • Musique Non Stop (1986)
  • The Telephone Call (1987)
  • The Robots (nyinnspilling/remiks, 1991)
  • Radioactivity (nyinnspilling/remiks, 1991)
  • Tour de France (1999)
  • Expo 2000 (1999)
  • Expo Remix (2000)
  • Tour de France 2003 (2003)
  • Aerodynamik (2004)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sluttord[rediger | rediger kilde]

«Våre trommeslagere svetter ikke lengre». – Ralf Hütter