Wobbler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wobbler
OpphavNorge (1999)
SjangerProgressiv rock, symfonisk rock
Aktive år1999
PlateselskapThe Laser's Edge
Termo Records
Karisma Records
Nettstedhttps://www.wobblerofficial.com
Medlemmer
Lars Fredrik Frøislie
Kristian Karl Hultgren
Martin Nordrum Kneppen
Andreas Wettergreen Strømman Prestmo
Geir Marius Bergom Halleland
Tidligere medlemmer
Morten Andreas Eriksen
Tony Johannessen
Andre forhold

Wobbler er et norsk progressiv rock-band som ble dannet i 1999 i Hønefoss av Lars Fredrik Frøislie, Kristian Karl Hultgren, Martin Nordrum Kneppen, Morten Andreas Eriksen og Tony Johannessen.

Bandet har fra starten vært klare på at de komponerer og spiller ambisiøs symfonisk rock som søker å gjenskape og videreutvikle følelsene og stemningene fra sjangerens «gullalder» i perioden 1969–1974. Wobbler er inspirert av den periodens band, som blant andre Yes, Genesis, Emerson, Lake & Palmer, King Crimson, Gryphon, Van der Graaf Generator, Gentle Giant, Il Balletto di Bronzo, PFM og nyere prog-band som Änglagård og Anekdoten samt klassisk musikk, folkemusikk og middelalder- og renessansemusikk[1][2][3][4]. Black metal har også påvirket musikken, spesielt på bandets to første album, Hinterland og Afterglow, da både Frøislie og Kneppen tidligere har spilt i black metal-band[5].

Wobbler ble av plateselskapet The Laser's Edge i 2005 promotert med slagordet «The Torch Has Been Passed» og med utsagn som at bandet «kanaliserer den hellige ånd fra fortidens progressiv rock-guder»[6].

Vokalisten Tony Johannessen forlot bandet i 2009 og ble erstattet av Andreas Wettergreen Strømman Prestmo[7]. I 2011 sluttet gitaristen Morten Andreas Eriksen i bandet og Geir Marius Bergom Halleland ble hentet inn som nytt medlem i 2014[8].

Historie[rediger | rediger kilde]

Demo og Hinterland, 2003–2006[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hinterland (album)

Wobbler spilte i 2003 inn en demo med låtene «Imperial Winter White Dwarf» og «Leprechaun Behind the Door». Bandet la låtene ut på sitt nettsted, tilgjengelig for digital nedlasting.[9] Etter dette signerte de kontrakt med det amerikanske plateselskapet The Laser's Edge og i 2005 ble debutalbumet Hinterland utgitt. De spilte også på flere utenlandske festivaler i denne perioden, blant annet på prog rock-festivalen NEARfest i USA i 2005. Debutalbumet ble stort sett godt mottatt av musikkritikere og ble hyllet som en moderne versjon av klassisk progressiv rock. Det ble også påpekt at bandets musikk ofte kunne minne for mye om inspirasjonskildenes utgivelser[10][11][12][13].

Afterglow, 2007–2009[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Afterglow (album)

I februar 2009 ble album nummer to, Afterglow, gitt ut på Termo Records[14]. Låtene på demoen fra 2003 ble ikke gitt plass på debutalbumet, men ble senere omarbeidet og gitt ut på Afterglow med de nye titlene «Imperial Winter White» og «In Taberna»[15]. I forbindelse med demoen var det blitt spilt inn ytterligere tre låter, men disse var ikke gjort tilgjengelig for publikum. Alle låtene på Afterglow ble hovedsakelig skrevet i 1999 og innspilt på nytt mellom juni 2007 og oktober 2008[16].

Wobbler var på dette tidspunktet nær ved å bli oppløst og Lars Fredrik Frøislie bestemte seg for å starte innspilling av låtene sommeren 2007, nærmest som et slags dokument over hva som kunne ha blitt. Den positive mottakelsen albumet fikk av både lyttere og kritikere, var en av grunnene til at bandet valgte å fortsette[17][18][19][20][21]. Etter utgivelsen av Afterglow forlot vokalist Tony Johannessen bandet, men de fire gjenværende medlemmene valgte å fortsette.

Rites at Dawn, 2009–2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rites at Dawn

Bare seks uker etter utgivelsen av Afterglow startet Wobbler innspillingene av et nytt album som en kvartett. Første opptak ble foretatt 17. mai 2009, og på slutten av året ble bandet igjen en kvintett. Andreas Wettergreen Strømman Prestmo ble hentet inn som bandets nye vokalist, og han startet sin del av innspillingene tidlig i 2010. Nesten nøyaktig to år etter første innspillingsdag, 16. mai 2011, ble album nummer tre, Rites at Dawn utgitt.

Musikken ble igjen beskrevet som kraftig inspirert av band som PFM, King Crimson, Gentle Giant, Yes og Genesis. Yes' utgivelser Fragile fra 1971 og Close to the Edge fra 1972 ble spesielt blitt nevnt som referanser til albumets lydbilde, og bandet fikk nok en gang kritikk fra enkelte musikkjournalister og lyttere om at de var et Yes-hyllestband. Andre musikkritikere mente at Wobbler gjenskapte prog-stemningene fra 1970-tallet på et stilsikkert vis[22][23][24] og at Rites at Dawn var prov på at Wobbler var blitt et av 2000-tallets beste progrock-band[25][26][27]. Gitaristen Morten Andreas Eriksen forlot bandet kort tid etter at albumet var ferdig innspilt[28].

From Silence to Somewhere, 2014–2017[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: From Silence to Somewhere

Bandet gikk inn i en slags kollektiv depresjon etter at Eriksen forlot bandet, og brukte derfor lang tid på å komme i gang igjen[17]. Geir Marius Bergom Halleland ble bandets nye gitarist i 2014 og i perioden fra 2014 til 2017 ble det komponert og spilt inn ny musikk. 20. oktober 2017 ble det fjerde albumet, From Silence to Somewhere utgitt og flere musikkjournalister nevnte albumet som et av årets beste progrock-album. Det ble også påpekt at Wobbler nå hadde utviklet en helt egen stil, selv om det fremdeles var mulig å høre at de var inspirert av 1970-tallets store progressiv rock-band[29][30][31]. Musikkjournalisten Dan Peeke skriver at albumet i hans mening er «det første perfekte albumet som er utgitt etter 1970-tallet», og at tittellåten «From Silence to Somewhere» er «en reise i genial kreativitet»[32].

Medlemmene av nettstedet ProgArchives.com kåret From Silence to Somewhere til årets album for 2017[33]. Per april 2023 ligger albumet på 31.-plass på samme nettsteds rangering over tidenes progrock-album[34]. Albumet ble også kåret til årets progrock-album for 2017 av musikknettsiden TheFireNote[35], og det kom på 2.-plass hos den greske nettsiden ProgRocks på en tilsvarende kåring[36]. From Silence to Somewhere er per april 2023 på 1.-plass på ProgArchives' liste over de beste progressiv rock-albumene utgitt i det 21. århundre[37].

Dwellers of the Deep, 2018–[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dwellers of the Deep

Sommeren 2018 spilte Wobbler under musikkfestivalen Night of the Prog i Loreley i Tyskland[38]. Innspillingene av et nytt album ble startet 29. juni 2019 og bandets femte album, Dwellers of the Deep, ble utgitt i oktober 2020. Deler av albumet var blitt skrevet allerede i 2011 og i 2013, men det meste ble komponert mellom 2017 og 2019. Bandet mener at koronaviruspandemien i 2020 var med på å påvirke både musikken, tekstene og ikke minst innspillingene[39][40]. Et par av låtene er videreutviklinger av musikk som ble skrevet i perioden mellom Rites at Dawn og From Silence to Somewhere, men som ikke helt passet inn på de albumene[41].

Albumet ble av flere anmeldere ansett som et av bandets største høydepunkt i karrieren, og det ble straks nevnt som en av kandidatene til årets beste album for 2020[42][43][44][45]. Musikkjournalisten Dan Peeke mener at albumet «ikke helt når opp til det perfekte albumet From Silence to Somewhere», men følger opp med at «det er umulig å ikke kalle Dwellers of the Deep et mesterverk»[46]. Dwellers of the Deep er per april 2023 rangert på 5.-plass på ProgArchives' liste over de beste progressiv rock-albumene gitt ut i det 21. århundre[37].

Musikk, tekster og instrumenter[rediger | rediger kilde]

Wobblers symfoniske progrock-komposisjoner har gjerne med elementer av norsk folkemusikk i tillegg til middelalder- og renessansemusikk. Flere av låtene har tekster med mytiske temaer fra blant annet norrøn-, keltisk-, gresk- og romersk mytologi, mens andre låter har referanser til forhistorisk religion og hedenske ritualer eller temaer fra middelalderen og renessansen.

Bandet er kjent for å bruke originale analoge tangentinstrumenter som Chamberlin M1, Mellotron M400, Fender Rhodes elektrisk piano, Hammond C3-orgel, Mini Moog synthesizer, Hohner Clavinet elektrisk piano, ARP Pro Soloist synthesizer, piano og cembalo. Dessuten benyttes bassgitarer som Rickenbacker 4001, Fender Presicion og Fender Jazz Bass og gitarer som Gibson Les Paul, Gibson Firebird, Gibson SG, Gibson EDS-1275 Doubleneck og Fender Telecaster sammen med flerstemte vokale harmonier, noe som er medvirkende til at bandets lydbilde assosieres med sjangertypiske kjennetegn for den «klassiske» perioden med progressiv rock. Bandet benytter i størst mulig grad lydutstyr og innspillingsteknikker som ville vært naturlig å bruke på 1970-tallet.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

Andre medvirkende

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Samlealbum

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wobbler – Biography». Arkivert versjon av Wobblers tidligere nettsted, arkivdato 28. november 2006. Archived from the original on 28. november 2006. Besøkt 23. november 2020. 
  2. ^ «Wobbler – From Silence to Somewhere». theprogressiveaspect.net. Besøkt 21. november 2020. 
  3. ^ «Wobbler – From Silence to Somewhere». progressivemusicplanet. Besøkt 21. november 2020. 
  4. ^ «Wobbler – From Silence to Somewhere». progrocks.gr. Besøkt 21. november 2020. 
  5. ^ «Exclusive interview with symphonic prog rock band Wobbler». allabouttherock.co.uk. Besøkt 24. november 2020. 
  6. ^ «Wobbler – Hinterland». discogs.com. Besøkt 23. november 2020. 
  7. ^ «Andreas Prestmo». wobblerofficial.com. Besøkt 23. november 2020. 
  8. ^ «Marius Halleland». wobblerofficial.com. Besøkt 23. november 2020. 
  9. ^ «Wobbler ‎– Imperial Winter White Dwarf / Leprechaun Behind the Door». Besøkt 22. november 2020. 
  10. ^ «Wobbler – Hinterland». progwereld.org. Besøkt 22. november 2020. 
  11. ^ «Lee Speaks About Music… #84 - JUNE 8, 2018 / LEE LUCAS, Hinterland – Wobbler». Besøkt 22. november 2020. 
  12. ^ «Wobbler – Hinterland». dprp.net. Besøkt 22. november 2020. 
  13. ^ «Wobbler – Hinterland». prognaut.com. Besøkt 22. november 2020. 
  14. ^ Info fra MySpace
  15. ^ «Wobbler – Afterglow». progwereld.org. Besøkt 22. november 2020. 
  16. ^ «Lee Speaks About Music… #85 JUNE 14, 2018 / LEE LUCAS, Afterglow – Wobbler». Besøkt 22. november 2020. 
  17. ^ a b «Interview with acclaimed Norwegian band Wobbler». progressiverockcentral.com. Besøkt 22. november 2020. 
  18. ^ «Wobbler – Afterglow». dprp.net. Besøkt 22. november 2020. 
  19. ^ «Wobbler – Afterglow». seaoftranquility.org. Besøkt 22. november 2020. 
  20. ^ «Wobbler – Afterglow». progressor.net. Besøkt 22. november 2020. 
  21. ^ «Wobbler – Afterglow». ProgArchives.com. Besøkt 22. november 2020. 
  22. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». dangerdog.com. Besøkt 22. november 2020. 
  23. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». backgroundmagzine.nl. Besøkt 22. november 2020. 
  24. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». dprp.net. Besøkt 22. november 2020. 
  25. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». dprp.net. Besøkt 22. november 2020. 
  26. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». Sea of Tranquility.org. Besøkt 22. november 2020. 
  27. ^ «Wobbler – Rites at Dawn». PopMatters.com. Besøkt 22. november 2020. 
  28. ^ «Lee Speaks About Music… #87, JUNE 24, 2018 / LEE LUCAS: Rites at Dawn – Wobbler». Besøkt 22. november 2020. 
  29. ^ «Review: Wobbler: From Silence to Somewhere». seaoftranquility.org. Besøkt 1. november 2020. 
  30. ^ «Wobbler - From Silence to Somewhere - Duo Review». dprp.net. Besøkt 1. november 2020. 
  31. ^ «Wobbler: From Silence to Somewhere». rebelnoise.com. Besøkt 1. november 2020. 
  32. ^ Dan Peeke (21. oktober 2018). «Wobbler: Epitomising The Sound Of 70’s Prog, Over 40 Years Later». allabouttherock.co.uk. Besøkt 24. oktober 2020. 
  33. ^ «Progressive Rock Top Albums / all subgenres - all record types - 2017 - all countries». progarchives.com. Besøkt 21. november 2020. 
  34. ^ «Progressive Rock Top Albums / all subgenres - 1 - all years - all countries». progarchives.com. Besøkt 12. april 2023. 
  35. ^ «Prog 2017: The Year In Review». thefirenote.com. Besøkt 21. november 2020. 
  36. ^ «ProgRocks.gr: the best albums of 2017». progrocks.gr. Besøkt 21. november 2020. 
  37. ^ a b «ProgArchives – Progressive Rock Top Albums 2000–2021». ProgArchives.com. Besøkt 12. april 2023. 
  38. ^ «Wobbler: – Kjempemessig å spille på Night of the Prog». prognytt.no. Besøkt 23. november 2020. 
  39. ^ «New album: Dwellers of the Deep». wobblerofficial.com. Besøkt 25. oktober 2020. 
  40. ^ «Details of latest album from Wobbler revealed». karismarecords.com. Besøkt 23. november 2020. 
  41. ^ «Wobbler fyrer opp bålet under heksebrygget». norwayrock.net. Besøkt 23. november 2020. 
  42. ^ «Lee Speaks About Music… #169 NOVEMBER 23, 2020 / LEE LUCAS: Dwellers of the Deep – Wobbler». Besøkt 26. november 2020. 
  43. ^ «Dramatic and evocative… Album of the Year material». velvetthunder.co.uk. Besøkt 24. november 2020. 
  44. ^ «Wobbler: Dwellers of the Deep». blezt.no. Besøkt 1. november 2020. 
  45. ^ «Wobbler: Dwellers of the Deep». sonicperspectives.com. Besøkt 1. november 2020. 
  46. ^ «Wobbler: Dwellers of the Deep». allabouttherock.co.uk. Besøkt 1. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]