Black Sabbath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Black Sabbath
Black Sabbath
Opphav England Birmingham, England
Periode 19682006; 2011
Tidligere navn Earth, Polka Tulk
Sjanger Heavy metal
Plateselskap Vertigo
Warner Bros.
Sanctuary
I.R.S.
EMI
Reprise
Epic
Fontana
Nettsted www.blacksabbath.com
Medlemmer
Ozzy Osbourne
Tony Iommi
Geezer Butler
Bill Ward
Tidligere medlemmer
Ronnie James Dio
Vinny Appice
Ian Gillan
Glenn Hughes
Eric Singer
Dave Spitz
Tony Martin
Geoff Nicholls
Bob Daisley
Neil Murray
Cozy Powell
Bobby Rondinelli

Black Sabbath er et engelsk Grammy Award vinnende heavy metal-band, dannet i Birmingham i 1968 under navnet «Earth», men skiftet navn til Black Sabbath (etter en gammel skrekkfilm) året etter.

Gruppens originalbesetning besto av vokalist Ozzy Osbourne, gitarist Tony Iommi, bassist Terry «Geezer» Butler og trommeslager Bill Ward. Denne besetningen betraktes som den klassiske oppstillingen, og det var med denne gruppen i 2006 ble innvotert i Rockens æresgalleri. De åtte første studioalbumene er spilt inn med denne oppstillingen, men bandet har i ettertid gått gjennom flere ulike oppstillinger, med nye utskiftninger på hvert eneste album. Gitarist Tony Iommi er det eneste medlemmet som har vært med siden begynnelsen og har deltatt på alle albumene.

Black Sabbath blir sett på som et av de første heavy metal-band. Det sies ofte at det var Black Sabbath som fant opp musikksjangeren heavy metal med sine tunge gitarriff. Black Sabbath er et av de mest innflytelsesrike rockebandene i historien, og TV-kanalen VH1 har listet dem som det nest største hardrock-bandet i historien, kun slått av Led Zeppelin.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 19661967 spilte gitarist Tony Iommi i et band med navnet The Rest. Her spilte han for første gang sammen med den tidligere skolekameraten og trommeslageren Bill Ward. I januar 1968 ble Iommi med i bandet Mythology, og måneden etter kom også Bill Ward med i bandet. Mythology ble så oppløst i juli, og måneden etter ble et band kalt Rare Breed oppløst. Vokalist Ozzy Osbourne og bassist Geezer Butler hadde spilt i Mythology og nå slo de seg sammen med Iommi og Ward for å starte et band sammen. De fikk med seg slide-gitaristen Jimmy Phillips og saksofonist Alan «Aker» Clarke, og sammen startet de Polka Tulk Blues Company i Aston, Birmingham i England i 1968. Etter kun to konserter ble Phillips og Clarke kastet ut av bandet. Bandnavnet ble raskt forkortet til bare Polka Tulk, etter at Phillips og Clarke forlot bandet. Polka Tulk skiftet så navn til Earth i september 1968. På denne tiden spilte bandet bluesrock og hardrock. Etter dette forlot Iommi Earth en kort periode for å spille i bandet Jethro Tull, men etter én opptreden med bandet returnerte han til Earth. Bandet skiftet nok engang navn i september 1969, ettersom det var et annet engelsk band på denne tiden som også kalte seg Earth. Denne gangen tok de navnet Black Sabbath, som bandet beholdte helt til 2006.

Det klassiske besetningen (1969–1979)[rediger | rediger kilde]

Med den nye «mørke» musikken med seige, tunge riff startet bandet å spille inn deres første materiale. Black Sabbath begynte å spille inn debutalbumet 20. juli 1969, og var ferdig 8. januar neste år. Det selvtitulerte albumet Black Sabbath ble gitt ut (fredag den) 13. februar 1970. Albumet gjorde det bra, og i september samme år ga de ut deres andre album, Paranoid, som solgte enda bedre. Sangtittelen «Hand of Doom» skal visstnok ha vært opphavet til sjangernavnet doom metal, som deler av musikkstilen til Black Sabbath ville bli kjent som.

Singelen Paranoid som ble gitt ut i forkant av albumet nådde topp fem på den britiske hitlisten, mens albumet nådde førsteplass.[2] Black Sabbath fikk en litt tregere start i USA, og det var først etter at Paranoid ble gitt ut i Storbritannia at Black Sabbath begynte å selge i USA. Paranoid ble gitt ut i USA i januar 1971 og etter to måneder nådde den topp 10 over bestselgende album. Det tok over et år før albumet forsvant fra albumlisten. Åpningssporet på Paranoid, sangen «War Pigs», var en protest mot Vietnamkrigen, og til å begynne med hadde bandet tenkt å bruke navnet som albumtittel også. Black Sabbath spilte inn sangen «Paranoid» i siste liten for å få litt lenger lengde på albumet, men endte opp som tittelnavn og første single. I 2006 ble Paranoid rangert som det 6. beste albumet på en leservalgt avstemning av de 100 beste gitar-albumene i historien for rockemagasinet Guitar World.[3]

Tony Iommi mistet tuppen på to fingre på høyrehånda under en arbeidsulykke på en fabrikk da han var 18 år (i 1966 eller begynnelsen av 1967), og ettersom han er venstrehendt bruker han høyrehånda til å ta grep på gitaren. Iommi lagde seg så små metallproteser, og valgte å stemme ned gitaren fra E til C# for å ikke slite så mye på strengene. Resultatet var en mye mørkere og tyngre gitarlyd, som ga albumet en mye mer sludge metal-lignende lyd på det kommende albumet Master of Reality. Albumet har en lyd som minner veldig om dagens sludge metal-band, og har vært en stor inspirasjon for sludge og stoner metal-sjangrene, spesielt det siste sporet på albumet; sangen «Into This Void». Master of Reality ble utgitt sommeren 1971. Dette var også det første Black Sabbath-albumet med akustiske instrumenter.

Black Sabbath live i 1973

I 1972 ga Black Sabbath ut sitt fjerde album under navnet Black Sabbath, Vol. 4. Albumet inneholdt bl.a. balladen «Changes» som ble spilt inn med kun piano, bass, mellotron og sang. Ozzy Osbourne spilte inn sangen som en duett sammen med datteren Kelly Osbourne i 2003.

Året etter bandet ga ut Black Sabbath, Vol. 4, ga de ut albumet Sabbath Bloody Sabbath. Black Sabbath var nå et av de største hardrock/heavy metal-bandene i verden.

På dette tidspunktet hadde bandet begynt å innta store mengder alkohol, tobakk og dop; hovedsakelig kokain og LSD. På det verste skal Ozzy Osbourne og Bill Ward visstnok ha tatt LSD hver eneste dag i to år.[4] Black Sabbath sjette studioablum, Sabotage, ble utgitt i 1975. Grunnet de store inntakene av rusmidler hadde bandet interne konflikter. På dette albumet tok Iommi på mange måter kontroll over bandet i studio, og brukte mye lenger tid på å spille inn og produsere det enn noen andre tidligere album hadde tatt. Iommi brukte også mye å legge til mye mer keyboard, og la på utradisjonelle Black Sabbath-sanger med mer orkester-lignende lyd og små finesser, i tillegg til sangen «Supertzar» som hadde et kor som sang gjennom hele.

Black Sabbath fortsatte å eksperimentere på det neste albumet. Albumet inneholdt flere symfoniske keyboard-partier, akustiske partier, og var generelt mye roligere enn de tidligere albumene. Resultatet ble en mellomting av gammel Black Sabbath, hard rock, klassisk rock og symfonisk musikk. Kommersielt ble albumet en fiasko, og er også et av de dårligst mottatte Black Sabbath-albumet noen sinne. Albumet Technical Ecstasy ble gitt ut 25. september 1976.

Etter å ha turnert en periode i 1977 forlot Ozzy Osbourne bandet en kort periode. Under Ozzys fravær hadde bandet øvd og spilt inn noen sanger med sangeren Dave Walker, tidligere medlem av Savoy Brown. Mens Dave Walker var med i bandet, hjalp han til med å skrive materiale. Da Ozzy Osbourne så returnerte, nektet han å synge noe av det Walker hadde skrevet og alle sangtekstene han hadde vært med på måtte skrives om. Før Ozzy returnerte hadde Black Sabbath framført sangen «Junior's Eyes» med de originale tekstene (før de ble skrevet om) sammen med Dave Walker på BBC Midlands-programmet «Look Here!» i januar 1978. I september 1978 ble albumet så gitt ut med Ozzy Osbourne tilbake i bandet.

Ozzy Osbournes gjenforening med bandet, ble imidlertid kortvarig, for i 1979 forlot han bandet etter et ønske fra de øvrige medlemmene på grunn av alle rusproblemene. Ozzy valgte så å satse på en karrière som soloartist, og har i ettertid sagt at han var glad han forlot Black Sabbath og den daglige rusingen. Bill Ward sluttet to år senere, og siden da hadde Black Sabbath en ny besetning for nesten hvert album, med Tony Iommi som eneste faste medlem. Geezer Butler sluttet i 1985, men returnerte i 1992. Blant de mange musikerne som har vært medlem av Black Sabbath på et eller annet tidspunkt er vokalistene Ronnie James Dio (Dio, Rainbow) og Ian Gillan (Deep Purple), og trommeslagerne Vinny Appice og Cozy Powell.

Årene med Ronnie James Dio (1979–1982) - (1990–1992)[rediger | rediger kilde]

Etter at Ozzy Osbourne forlot bandet, ble tidligere Rainbow-vokalist Ronnie James Dio den nye vokalisten i Black Sabbath. Dio ble medlem av bandet i mai 1979. Black Sabbath spilte så inn deres neste studioalbum, og det første med sangeren Dio. Heaven and Hell ble gitt ut i april 1980 og var det bestselgende albumet siden Sabotage fra 1975.

Heaven and Hell var det første albumet til å inkludere musikeren Geoff Nicholls. Nicholls var opprinnelig ment som en andregitarist i Black Sabbath da han ble med i bandet i mai 1979, men da bassist Geezer Butler sluttet en kort periode ble Nicholls byttet ut til bassist. Butler returnerte nesten umiddelbart og Nicholls gikk over til å spille keyboard. Nicholls har ikke vært offisielt medlem i hele perioden han spilte for Black Sabbath, men stort sett sett på som en session-musiker. Geoff Nicholls har blitt kjent som Black Sabbaths «usynlige» femte medlem, ettersom han ikke alltid ble kreditert, spilte keyboard bak scenen på konserter og ikke var med på promoteringsbilder o.l. Nicholls har spilt keyboard på alle albumene siden Heaven and Hell og var medlem av bandet fram til 2004.

Da Ozzy Osbourne var på scenen, pleide han å bruke V-tegnet (for «fred», også kjent som «peace-tegnet») da han var på scenen, og Ronnie James Dio ønsket å ha sitt eget tegn han kunne bruke. Han valgte så å bruke et tegn han hadde lært av bestemoren sin som liten. Bestemoren hadde brukt tegnet corna til å beskytte seg mot onde ånder, og Dio brakte tegnet inn på scenen.[5] Tegnet har i senere tid blitt et vanlig tegn å vise under konserter og har nesten blitt et symbol på heavy metal.

Under turneen som fulgte etter Heaven and Hell-albumet, valgte trommeslager Bill Ward å forlate bandet av personlige årsaker (begge foreldrene hans hadde dødd i løpet av en kort periode og han sleit med alkoholisme og andre rusavhengigheter). Ward ble erstattet av Vinny Appice, som fullførte turneen og var med på innspillingen av det neste albumet Mob Rules. Filmen Heavy Metal fra 1981 inneholder en alternativ versjon av tittelsporet til albumet.

Både Ronnie James Dio og Vinnie Appice forlot Black Sabbath i 1982 for å danne bandet Dio etter at Tony Iommi og Geezer Butler beskyldte dem for å snike seg inn i studio og mikse ned gitaren og bassen, og mikse opp vokalen og trommene. Iommi har i ettertid innrømmet at han tok feil. Appice og Dio likte heller ikke hvordan Iommi og Geezer snek seg ut etter konsertene istedenfor å møte fansen.[6]

I 1990 var Dio tilbake i Black Sabbath. De ga ut albumet Dehumanizer (1992), som er Sabbaths sekstende studioalbum. På albumturneen ble Sabbath spurt om å åpne for Ozzy Osbourne i Los Angeles da Ozzy hadde meldt at han ville pensjonere seg som musiker. Bandet sa ja, men Dio var imot. Etter en konsert 13. november 1992 sluttet Dio i Sabbath, og Judas Priest vokalist Rob Halford overtok på de to siste konsertene på turneen.

Ian Gillan perioden (1983–1984)[rediger | rediger kilde]

Etter at Dio og Appice forlot Sabbath kom Bill Ward tilbake for å ta tilbake trommeplikten. Ian Gillan, tidligere Deep Purple vokalist ble bandets sanger. Ifølge Ian Gillan hadde han ingen planer om å bli med i bandet, men etter en kveld ute på byen der han, Geezer og Tony hadde blitt fulle, hadde han tydeligvis gått med på å bli den vokalisten i bandet.

Black Sabbath gikk dermed inn i studioet for å spille inn Born Again. Albumet fikk stort sett dårlige kritikker men nådde helt opp til #4 på Storbritannia og på #40 i USA. Før turneen startet forlot Bill Ward bandet og måtte erstattes med Bev Bevan. Ian Gillan forlot Sabbath etterhvert for å slå seg sammen med Deep Purple. Etter turneen kom Bill Ward tilbake på nytt, og bandet hyret David Donato som ny sanger. Men etter seks måneder med demoinnspillinger, oppløste bandet seg slik at Donato måtte forlate bandet.

Nye medlemmer (1984-1987)[rediger | rediger kilde]

Etter at Geezer sluttet, startet han sitt eget band som endte opp med å ikke gi ut noe. Etter at bandet hadde hatt en reunion konsert i 1985, startet Iommi med å spille inn et soloalbum. Han fikk hjelp av Sabbath keyboardist Geoff Nicholls og Glenn Hughes (ex-Deep Purple, ex-Trapeze). Tony Iommi fikk også med Lita Ford og hennes bassist Dave Spitz sammen med trommeslageren Eric Singer (Kiss, Alice Cooper). Seventh Star endte opp med å bli et Sabbath album, istedenfor et soloalbum fra Iommi.

Før turneen til albumet begynte, kom Glenn Hughes i en slåsskamp som endte med at han mistet stemmen og måtte stå over flere konserter. En ukjent amerikansk vokalist ved navnet Ray Gillen tok over jobben og fullførte turneen. De begynte å spille inn de nye albumet The Eternal Idol med Bev Bevan og Bob Daisley involvert. Men dessverre ble Black Sabbath truffet av flere katastrofer inkludert dårlig management og dårlig planlagt bruk av innspillingstudioer. Som et resultat av det forlot Ray Gillen under innspillingene. Han slo seg sammen med Jake E. Lee og Eric Singer for å starte Badlands.

Gjenforening (1997 - 2006)[rediger | rediger kilde]

I desember 1997 ble alle de fire opprinnelige medlemmene i Black Sabbath gjenforent, gjennomførte en rekke konserter, og gav ut konsertalbumet Reunion, som også inneholdt to helt nye studiosanger. Originalbesetningen ble senere gjenforent på nytt i 2001, hvor de turnerte i USA, og planla å gi ut en plate med nytt materiale, men dette prosjektet ble kansellert, men de fortsatte å spille sammen til 2006.

Heaven & Hell (2006 - 2010)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Heaven and Hell (band)

I oktober 2006 kom det ut informasjon om et «nytt» band. Tony Iommi, Geezer Butler og Ronnie James Dio skulle gå sammen for å turnere under navnet Heaven & Hell (tatt fra Black Sabbath albumet Heaven and Hell med Dio på vokal). Opprinnelig var det trodd at Bill Ward skulle spille trommer på denne turneen, men han bestemte seg for å la være og ville heller spille inn nytt album med den originale Black Sabbath-oppstillingen og turnere med dem. Isteden skulle tidligere Black Sabbath-trommeslager Vinny Appice delta i Heaven and Hell-prosjektet. I sammenheng med utgivelsen av det nye Black Sabbath samlealbumet Black Sabbath: The Dio Years skulle oppstillingen spille inn tre nye sanger sammen. Bandet reiste på verdensturne og dobbelt-CD og DVD-en Live from Radio City Music Hall ble utgitt i 2007, og studioalbumet The Devil You Know ble utgitt i 2009. Heaven & Hell spilte sammen til Dios død i 2010.

Ny gjenforening og nytt studioalbum (2011 - 2012)[rediger | rediger kilde]

11. november 2011 (11.11.11) annonserte bandet på den legendariske klubben Whisky a Go Go i Los Angeles at bandet er sammen igjen for å spille inn nytt album, det første med originalbesetningen på 33 år, og det niende studioalbum sammen, oppfølgeren til Never Say Die! fra 1978. Albumet produseres av Rick Rubin, og er planlagt utgitt på høsten 2012. Bandet har signert en avtale med Vertigo og Vertigo/Universal Republic, som er bandets opprinnelige plateselskap. Black Sabbath skal være hovedband på Download Festival i Storbritannia 10. juni 2012, med en påfølgende verdensturne. Bandet har også lansert den nye offisielle nettsiden http://www.blacksabbath.com/ i anledningen.[7]

Kort tid etter igjenforeningen ble det kjent at Iommi hadde fått diagnosen lymfekreft på tidlig stadium.[8]

3. februar 2012 ble det kjent via Black Sabbaths offisielle Facebookside og den nye nettsiden at Bill Ward har trukket seg fra bandet, men at bandet vil fortsette med innspillingen av det nye albumet, og at døren er åpen for Ward om han skulle ombestemme seg.[9] Årsaken til bruddet er ifølge Wards Facebook-side at han er misfornøyd med kontrakten, da at den er skrevet på en slik måte at han ikke kan signere den.

17. februar 2012 ble det kjent via Black Sabbaths offisielle Facebookside og den nye nettsiden at verdensturneen er avlyst grunnet Iommis sykdomsforløp, men at det vil bli fremført en konsert på Download Festival 10. juni 2012. Flesteparten av de andre konsertene vil bli gjennomført av av «Ozzy & Friends», som blant annet vil være Geezer Butler, Slash og Zakk Wylde.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende
Originalmedlemmene

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Black Sabbath diskografi

Studioalbum
År Albumtittel Vokalist
1970 Black Sabbath Ozzy Osbourne
1970 Paranoid Ozzy Osbourne
1971 Master of Reality Ozzy Osbourne
1972 Black Sabbath, Vol. 4 Ozzy Osbourne
1973 Sabbath Bloody Sabbath Ozzy Osbourne
1975 Sabotage Ozzy Osbourne
1976 Technical Ecstasy Ozzy Osbourne
1978 Never Say Die! Ozzy Osbourne
1980 Heaven and Hell Ronnie James Dio
1981 Mob Rules Ronnie James Dio
1983 Born Again Ian Gillan
1986 Seventh Star Glenn Hughes
1987 The Eternal Idol Tony Martin
1989 Headless Cross Tony Martin
1990 Tyr Tony Martin
1992 Dehumanizer Ronnie James Dio
1994 Cross Purposes Tony Martin
1995 Forbidden Tony Martin
2013 13 Ozzy Osbourne

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mick Wall Black Sabbath: en eksplosiv rockbiografi oversatt av Haakon Larsen, Cappelen Damm 2014 ISBN 978-82-02-43722-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielle sider
Uoffisielle sider