Det hebraiske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det hebraiske alfabetet
Hebrew letter alef.png
Det hebraiske alfabetet
א ב ג ד ה ו ז
ח ט י כ ל מ נ
ס ע פ צ ק ר ש
ת
Form i slutten av ord
ך ם ן ף ץ    

Det hebraiske alfabetet er en form av den semittiske skriften og brukes i dag av dem som snakker språkene hebraisk, jødisk-arameisk, jødearabisk, djudíospanjol (ladino), jiddisch med flere. Skriften leses fra høyre mot venstre.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alfabetet er en form av den semittiske skriften, som i gammel tid ble brukt av flere folk i Midtøsten. Den semittiske skriften er en av de eldste skrifttyper i verden. Funn fra Kanaan som kanskje skriver seg helt tilbake til 1600-tallet f.Kr. viser en tidlig form for skriftstegn. Man har gjettet på at det var noen mennesker på Sinaihalvøya som opprinnelig fant opp alfabetet. Etter formen å dømme er det sannsynlig at bokstavene er hentet fra noen av tegnene i de egyptiske hieroglyfer.

Alfabetet gjennomgikk mange forandringer. På et tidspunkt ble noen av bokstavene tatt opp av grekerne da de oppfant sitt alfabet. De typiske moderne hebraiske bokstavene har en særegen tykk form og skiller seg ganske meget fra tidligere former. Det samaritanske alfabetet er en særegen type hvor bokstavene minner mer om eldre former, men er tykkere. I dag brukes også en form for penneskrift, hebraisk kursiv, som har tynne bokstaver.

Den semittiske skriften gav opphav til det greske alfabetet, som igjen gav opphav til det etruskiske alfabetet, det latinske alfabetet, runene og det kyrilliske alfabetet. Den semittiske skriften gav også opphav til en type skrift som ble brukt av nabateerne, og denne gav igjen opphav til arabisk skrift. Dessuten gav den opphav til Brahmi-skriften i India som igjen gav opphav til forskjellige indiske skriftsystemer. Dermed er den semittiske skriften stamformen til mange av de viktigste skriftspråkene i verden, både nå og i tidligere tider.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alfabetet har 22 bokstaver. I ca. 8. årh f. Kr. ble disse bokstavene betraktet som konsonanter. Senere ble bokstavene א ו י ה tatt i bruk som halv-vokaler (latinsk: matres lectionis). De kan fungere både som konsonanter og vokaler. Disse alene skrevne vokaler virker alltid som naturlange vokaler p.g.a naturlig kontraksjon. På hebraisk har man også en type vokaler som kalles for defektivt skrevne vokaler. Disse vokaler ble tatt i bruk på 400-tallet da halv-vokalene viste seg ikke å være tilstrekkelig. De blir tatt i bruk som tegn over, under og midt i bokstavene. Fem av bokstavene har to forskjellige former, hvorav den ene brukes i begynnelsen og inni et ord, mens den andre brukes i slutten av ord. Noen av bokstavene kan uttales både på en hard (eksplosiv) og bløt (frikativ) måte. Bokstavene ב ג ד כ פ ת (b/v, g, d, k/ch, p, t) angir alltid en eksplosiv uttale i begynnelse av ord.

Noen bokstaver (כ מ נ פ צ) har en annen form på slutten av ord (henholdsvis ך ם ן ף ץ).

Alfabetet[rediger | rediger kilde]

  • א álef
  • ב bet/vet
  • ג gímel
  • ד dálet (daled)
  • ה he
  • ו vav
  • ז záyin
  • ח chet
  • ט tet
  • י yod (yud)
  • כ …ך kaf/chaf
  • ל lámed
  • מ …ם mem
  • נ …ן nun
  • ס sámech
  • ע áyin
  • פ …ף pe/fe
  • צ …ץ tzadi (tzade, tzaddiq)
  • ק qof (quf)
  • ר resh
  • ש shin/sin
  • ת tav