Kyros den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Relieff av Kyros

Kyros II den store (persisk: کوروش بزرگ) (rundt 576 f.Kr.–juli 529 f.Kr.) var en konge av Persia. Som den første kongen som blir henvist til som «den store», blir han regnet som den første betydelige kongen i Persia og grunnleggeren av det enorme perserriket. Han var riktignok ikke den første kongen i akamenidedynastiet. Kyros var kjent for sin militære dyktighet og sin barmhjertighet.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet «Kyros» (en bokstavlig oversettelse til det latinske alfabetet fra det greske Κύρος) er en gresk versjon av det persisk Koroush eller Khorvash som betyr «som en sol», på persisk betyr khour «sol» og vash er et tillegg som betyr likhet. Kyros blir i Det gamle testamente omtalt som en «messias», en kongers konge. Kyros regnes som den første zoroastriske imperator, og knyttes dertil som Mitra.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Hans forfedre i Akamenidedynastiet hadde i flere generasjoner hersket over kongedømmet Anshan i det som nå er det sørvestlige Iran. Kyros hadde to sønner, Kambyses II og Smerdis, i tillegg til flere døtre. Av disse er Atossa viktig i ettertidens øyne da hun giftet seg med Dareios I og var mor til Xerxes I.

Veien til tronen[rediger | rediger kilde]

I 559 f.Kr. etterfulgte Kyros sin far Kambyses den eldre som konge av Anshan. Han klarte tydeligvis også å etterfølge Arsames på tronen i Persia selv om sistnevnte fortsatt var i live. Arsames var far til Hystaspes og levde lenge nok til å se sitt barnebarn bli kong Dareios I av Persia. Men på dette tidspunktet var Kyros II ennå ikke en uavhengig hersker. Som hans forgjengere, måtte Kyros akseptere mediansk overherredømme.

Kyros selv var, hvis vi skal tro Herodotos og Xenofon, delvis perser og delvis meder, og hans overherre var hans egen bestefar Astyages som hadde erobret alle assyriske kongedømmer bortsett fra Babylonia. Etter Kyros' fødsel, hadde Astyarges en drøm som hans magi tolket som et tegn på at hans barnebarn skulle kaste ham. Han beordret sin tjener, Harpagus, å drepe barnet Kyros. Harpagus klarte ikke å drepe et nyfødt barn og byttet om babyen med et dødfødt barn og rapporterte Kyros død. Mange år senere, da Astyages oppdaget at hans barnebarn fortsatt levde, beordret han at Harpagus sønn skulle halshogges og hodet skulle serveres Harpagus på en middagstallerken. Harpagus søkte hevn og overbeviste Kyros om å samle sitt persiske folk som var i en tilstand av tilnærmet slaveri under mederne og gjøre opprør. Med hjelp av Harpagus, ledet Kyros perserne, i tillegg til sine arméer og vant Ekbatana og effektivt erobret Media. Det virker som han først aksepterte kronen i Media men i 546 f.Kr. hadde han offisielt tatt tittelen «konge av Persia». På denne måten fikk perserne kontrollen over det iranske platået.

Krigene til Kyros[rediger | rediger kilde]

Men krigene til Kyros hadde såvidt begynt. Astyages hadde vært i allianse med sin svigerbror Krøsus av Lydia, Nabonidus av Babylon og Amasis II av Egypt. De skal ha forsøkt å forene sine arméer mot Kyros og hans persere. Men før alliansen kunne forenes hadde Kyros slått Krøsus ved Pterium, okkupert Sardis, kastet det lydiske kongedømmet og tatt Krøsus til fange (546 f.Kr.). Ifølge Herodotus sparte Kyros livet til kong Krøsus og beholdt ham som rådgiver resten av hans liv. I 538 nedkjempet Kyros Nabonidus ved Opis og okkuperte Babylon. Ifølge babylonske inskripsjoner var dette i alle tilfeller en blodløs seier. Kyros tok tittelen «konge av Babylon, konge av Sumer og Akad, konge av de fire sidene av verden». Fra listen over land som var underlagt persisk styre ifølge det første tavlen i Behistun-inskripsjonen til Dareios I, skrevet før nye erobringer ble gjort med unntak av Egypt, var området til Kyros ha vært det største imperiet verden hadde sett og strakte seg fra Lilleasia og Palestina i vest til Indusdalen i øst.

Styret til Kyros[rediger | rediger kilde]

Kyros organiserte imperiet i provinsielle administrasjoner kalt satrapier. Satrapene hadde betydelig selvstyre fra keiseren og fra mange deler av riket krevde Kyros ikke mer enn skatt og soldater.

Kyros utstedte en deklarasjon som var skrevet på en leirkrukke kjent som Kyros-sylinderen. Den ble oppdaget i 1879 i Babylon og er i dag i det britiske museet.

Død[rediger | rediger kilde]

Ifølge en beretning hos Herodotos døde Kyros i et slag mot Massagetaene og deres dronning Tomyris etter at han hadde kjempet mot og drept hennes sønn Spargapises. Denne beretningen er imidlertid usikker. Herodotos selv sier at det eksisterte flere historier om Kyros' død. Også Ktesias og Berossos sier at Kyros døde i krig mot nabofolkene. Ifølge Xenofon døde han imidlertid fredelig i sitt rike. En annen kilde fra Herodotos sier at når han ble drept, kuttet dronning Tomyris hodet hans og la det i et beger med vin. Det sies at hun gjorde dette for å slukke Kyros sine enorme tørste etter makt og erobringer. Denne kilden er imidlertid usikker.

Kyros ble gravlagt i Pasargadae. Aristobulus fra Cassandreia besøkte graven to ganger, noe som blir beskrevet at Strabo og Arrian. Hans grav kan ses i ruinene på dette stedet den dag i dag.


Forgjenger:
 Astyages 
Konge av Media
Etterfølger:
 Xerxes I 
Forgjenger:
 Arsames 
Konge av Persia
(?–530 f.Kr.)
Forgjenger:
 Smerdis 
Konge av Anshan