Akab av Israel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akab
Konge av Oldtidens Israel
Akab av Israel
Regjeringstid: ca. 869 til 850 f.Kr.
Død: ca. 850 f.Kr., Ramot i Gilead
Foreldre: Omri
Ektefelle: Jesabel
Barn: Akasja og
Joram

Akab (hebraisk אַחְאָב, Aẖ'av, «bror av faren», gresk Αχααβ, latin Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).[1]

Den bibelske fortellingen om Akab er meget hatsk framstilt. Han ble anklaget av profetene for ikke å følge den rette tro, troen på den ene gud Jahve, og grunnen til dette synes først og fremst å være at han var gift med fønikiske Jesabel fra Tyr som skal ha opprettholdt sin tro på Baal. Akabs religiøse toleranse, at tilsynelatende aksepterte både dyrkelse av Jahve og Baal, ble således hans fall, og den religiøse ensretningen som særlig profeten Elia sto for vant fram.

Familie[rediger | rediger kilde]

Omri av Israel, far av Akab og grunnlegger av det kortvarige Omri-dynastiet, synes å ha vært en suksessfull militær leder som nevnes innenfor teksten til moabittenes Mesjastelen for å ha «undertrykket Moab i mange dager». Akab ble etterfulgt av Akasja og Joram som styrte over Israel fram til Jehus opprør i 842 f.Kr.[2]

Akab giftet seg med Jesabel, datteren av den fønikiske kongen av Tyr, og denne ekteskapelige alliansen var uten tvil for å sikre seg politisk støtte. Byen Jisre’el har blitt identifisert som Akabs befestede base for stridsvogner og kavaleri i Jisreeldalen.[3] Første Kongebok 16-22 forteller historien om Akab og Jesabel, og indikerer at Jesabel hadde en dårlig innflytelse på Akab.[4]

Akab ble konge av Israel i det 38 året til Asa, konge av Judea, og styrte i 22 år.[5] Bibelforskeren William F. Albright har datert hans styre til tiden 869 – 850 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har gitt datoene 874 – 853 f.Kr.[6] Michael D. Coogan har gitt datoene 871-852 f.Kr.[7]

Akabs styre[rediger | rediger kilde]

Shalmaneser IIIs (859-824 f.Kr.) Kurkhmonolitt navngir kong Akab

I løpet av Akabs styre forble Moab, som hadde blitt erobret av hans far, skattskyldig til Judea. Akab var alliert med Josjafat ved ekteskap, og var antagelig hans vasall. Det er kun med det arameisk riket Aram-Damaskus det er antatt at Akab hadde et dårlig forhold.

Slaget ved Karkar[rediger | rediger kilde]

«Jesabel og Akab», maleri av Frederic Leighton, ca. 1863

Slaget ved Karkar er nevnt på Kurkhmonolitten, en assyrisk tekst, og var kanskje ved Apamea, omtrent 55 kilometer nordvest for Hama i Syria, hvor assyriske Salmanassar III kjempet i 853 f.Kr. mot en stor sammenslutning av herskere fra Kilikia, nordlige Syria, Israel, Ammon, og ulike stammer fra den syriske ørkenen.

Akabs bidrag er sagt å ha vært rundt 2000 stridsvogner og 10 000 menn. I virkeligheten var antallet stridsvogner i Akabs styrke heller sannsynlig kun et par hundre, i henhold til arkeologiske undersøkelser av området og fundamentene til staller som har blitt funnet.[8] Om antallet imidlertid referer til allierte kan det muligens omfatte styrker fra Tyr, Judea, Edom og Moab. Den assyriske kongen hevdet etterpå at han seiret, men da han umiddelbart trakk seg tilbake og påfølgende hærtok i 849 f.Kr. og 846 f.Kr. mot en tilsvarende om enn ikke spesifisert sammenslutning synes å indikere at den assyriske konge ikke oppnådde noen varig suksess.

I henhold til Tanákh (Den hebraiske Bibelen) hadde Akab med 7000 menn tidligere beseiret Hadadeser (også nevnt som Benhadad eller Bar Hadad II) fra armenske Aram-Damaskus og hans 32 «konger» som hadde kommet for å beleire Samaria, og i det påfølgende året oppnådd en avgjørende seier over ham ved Aphek, antagelig sletten ved Sharon som lå ved byen Antipatris, i henhold til Første Kongebok.[9] Det ble inngått en fredsavtale hvor Hadadeser ga fra seg de byer som hans far hadde erobret fra Akabs far (det er Omri, men se også Første Kongebok 15:20 og Andre Kongebok 13:25), og det ble opprettet handelsavtaler mellom byen Damaskus og Samaria.

Akab og profetene[rediger | rediger kilde]

Jesabel og Akab møter Elisja i Nabots vingård.

I den bibelske tekst hadde Akab fire betydningsfulle møter med profetene. Det første møtet var med Elia som Akab referer til som den som «fører ulykke over Israel»[10] da Elia spår tørke.[11] Dette møtet ender med Elia seirer over de offisielle Baal-profetene til Israel i en prøve som ble holdt for israelittene og deres konge Akab. Prøven ender med Elias Gud konsumerer det offeret som dyrkerne av Baal ikke kunne få deres gud til å berøre. Deretter drepte Elia alle de andre profetene.[12]

Det andre møtet er mellom Akab og to profeter uten navn.[13] Det tredje møtet skjedde da Elia konfronterte Akab over Akab og Jesabels henrettelse av Nabot fra Jisre’el og for å ha tilegnet seg hans landområder.[14] Det fjerde møtet er med profeten Mika, sønn av Jimla, som da han ble bedt om råd angående et militært hærtokt. Mika forsikrer Akab først at han vil være suksessfull og til sist ga han Akab et glimt av Guds plan for ham ved at han vil dø i et slag.[15][16]

Akabs død[rediger | rediger kilde]

Tre år senere da krigen brøt ut øst for Jordanelven, og Akab er dratt ut sammen med Josjafat av Juda for å gjenvinne Ramot i Gilead. I løpet av dette slaget forkledde Akab seg, men ble likevel dødelig såret av en tilfeldig pil. Den hebraiske Bibelen hevder at hunder slikket hans blod, i samsvar med profetien til Elia, men Septuaginta (den greske oversettelsen av Det gamle Testamente) la til at også «griser» slikket hans blod. Den siste hånlige tilegnelsen kom fra at israelittene avstår fra flesk fra griser og vuderte dette dyret nedsettende. Akab var i tillegg gift med den fønikiske prinsessen Jesabel som var en av de mest «mektige og beryktede kvinner i kongetiden», og hun døde ved en tilsynelatende tilsvarende tilfeldig død som ektemannen.[8] Etter sigende skal Akabs hovedstad Samaria ha dyrket kanaanittiske guder.

Akab ble etterfulgt av sine sønner, Akasja og Joram.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Muligens Jehu, beskrevet som «sønn av Omri», eller kanskje Jehus sendebud, som kneler for føttene til Salmanassar III på den svarte obelisken.

Mens den overstående teksten fra Første Kongebok ikke vurderer Akab med større vennlighet, er det andre referanser som er mer fiendtlige. Særlig Første Kongebok 16:29 til 20:40 er fortellingen om Akabs kongedømme. Dette styret møtte opposisjon fra flere profeter av Jahve i hele hans tid grunnet at hans ekteskap med den utenlandske Jesabel og grunnet hans påståtte dyrkelse av andre guder, antagelig at han aksepterte dyrkelse av Baal på lik linje med Jahve. I tillegg var han ulydig mot profetenes advarsler og ord, og i tillegg ble han mislikt for mordet på Nabot fra Jisre’el. Sistnevnte mord var en kongelig innblanding ved at Nabot eide et stykke landområde som Jesabel skal ha ønsket, og Nabot ble således drept på hennes ordre, i henhold til Andre Kongebok 9. Jesabel og Akab ble en trussel mot de lokale jordeierne og pisket opp et folkelig raseri samtidig som en ny kult i form av profetene ble en politisk opposisjon (Elia, Mika og noe få andre navnløse profeter). Av dette og andre ting ble Akab referert som «gjorde det som var ondt i Herrens øyne, enda mer enn noen av dem som hadde vært før ham», i henhold til Første Kongebok 16:30. De som fulgte Jahve fant deres forkjemper i Elia og hans fortelling reflekterer den profetiske lære mer enn en tidsalder. Hans fordømmelse av det kongelige dynasti i Israel og hans ettertrykkelig insistering på dyrkelse av Jahve og Jahve alene, illustrert ved kappestriden mellom Jahve og Baal på Karmelberget, slik som det fortalt i Første Kongebok 18, utgjør en nøkkelhendelse til en epoke som kulminerer med at Jehu ble konge, en hendelse hvor Elias valgte disippel Elisja var den ledende figur.

Annet[rediger | rediger kilde]

Herman Melvilles storslåtte roman Moby Dick fra 1851 forteller om den besatte kaptein Ahab på jakt etter den hvite hval. Kapteins navn er fra Bibelens Akab, og en rekke andre figurer i romanen har også navn fra Bibelen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:29-34: «I det trettiåttende året Asa var konge i Juda, ble Akab, sønn av Omri, konge i Israel. Han regjerte over Israel i Samaria i tjueto år.»
  2. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament, Oxford: Oxford University Press, s. 239
  3. ^ Ussishkin, David: «Jezreel — Where Jezebel Was Thrown to the Dogs» i: Biblical Archaeology Review juli / august 2010.
  4. ^ Første Kongebok 16:31, 18:4-19, 19:1-2, og 21:5-25.
  5. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:29
  6. ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
  7. ^ Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament, Oxford: Oxford University Press, s. 237
  8. ^ a b Coogan, Michael D. (2009): A Brief Introduction to the Old Testament, Oxford: Oxford University Press, s. 243
  9. ^ Første Kongebok 20
  10. ^ Første Kongebok 18:17
  11. ^ Første Kongebok 17:1
  12. ^ Første Kongebok 18:17-40
  13. ^ Første Kongebok 20:22
  14. ^ Første Kongebok 21
  15. ^ Første Kongebok 22
  16. ^ Achtemeier, Paul (red) (1996): The HarperCollins Bible Dictionary, New York: HarperCollins, s. 18.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Omri 
Konge av Israel
Etterfølger:
 Akasja