Det genografiske prosjekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spencer Wells, 2007, leder av prosjektet

Det genografiske prosjekt, lansert den 13. april 2005 av National Geographic Society og IBM, er flerårig genetisk og antropologisk forskningsprosjekt som har til mål å kartlegge menneskelig folkevandringer i historien ved å samle inn og analysere DNA-prøver fra hundre tusener av mennesker fra hele verden.[1] Disse studiene antyder at alle mennesker i dag nedstammer fra en gruppe afrikanske forfedre og formødre som en gang for 60 000 år siden utvandret fra kontinentet. Prosjektet har til hensikt å kartlegge menneskelig migrasjon ve hjelp av analyser av DNA i laboratorier og komputere. Jo flere DNA-prøver, jo mer detaljert vil kartleggingen bli, og således er hensikten å øke vitenskapens kunnskap om menneskehetens vekst og spredning over tusenvis av år. Prosjektet er ledet av Spencer Wells, genetiker og antropolog, fra National Geographic Society.

Prosjektsammendrag[rediger | rediger kilde]

Feltforskning i 10 regionale sentrer over hele verden (Australia, Brasil, Kina, Frankrike, India, Libanon, Russland, Sør-Afrika, USA og Storbritannia) samler inn DNA-prøver fra den innfødte befolkningen. Prosjektet selger også et sett for 100 dollar hvor man selv kan ta prøver og få sitt DNA analysert og plassert i en database som er tilgjengelig over Internett. De genetiske markører i mitokondrielt DNA (HVR1) og Y-kromosom (hannkjønnskromoson) med 12 mikrosatellittmarkører og haplogruppedefinerende SNPer, som er benyttet for å spore deltagernes fjerne forfedre, og hver deltager som har avgitt DNA-prøve får således avdekket sin genetiske historie. I henhold til april 2011 hadde mer enn 400 000 mennesker kjøpt et testsett, og prosjektet suksess har ført til en bred interesse for genetisk testing av befolkningen.

Et internasjonalt råd, bestående av representanter fra den innfødte befolkningen, ledende forskere, spesialister på etikk, og deltagende organisasjoner holder oppsikt over samarbeidet med den innfødte befolkningen som deltar i prøvetakingen av DNA. Rådet fremmer streng prøvetaking og forskningsprotekoller som er kun relatert til prosjektet.[2] Genografisk prosjekt gjør en utstrakt rådspørring med innfødte grupper verden over. Prosjektet offentlige deltagersett er tilgjengelig via et kommersielt selskap, Family Tree DNA (FTDNA), som benytter det amerikanske forskningslaboratoriet ved Universitet i Arizonia.

De tre komponentene i prosjektet er å samle inn forskning fra feltdata i samarbeid med de innfødte befolkningene rundt om i verden; invitere folk flest til å delta i prosjektet ved å kjøpe selvprøvesett; og å benytte dataene i ytterligere feltforskning og for å støtte bevaring av urbefolkning og revitaliseringsprosjekter. Prosjektet er anonymt og resultatene vil bli gjort tilgjengelig rettighetsfrie rapporter.[1] Prosjektet er finansiert privat og ideelt i et samarbeid mellom National Geographic Society, IBM og Waitt Family Foundation. Deler av inntektene kommer fra salget av selv-testingsettene som støtter Genografiske prosjektets vedvarende DNA-samling, men det meste blir pløyet inn i et legatfond som skal benyttes på kulturelle bevaringsprosjekter nominert av innfødte samfunn.[1][3]

Bruken av genetiske markører[rediger | rediger kilde]

Kart over tidlige menneskelige folkevandringer i henhold mitokondrielt befolkningsgenetikk (antall er et tusenår før vår tid). Nordpolen ligger midt på kartet.

Genografisk prosjekt støtter seg på identifiseringen av genetiske markører. De fleste menneskelige DNA er en stokket kombinasjon av genetisk materiale som blir gitt videre gjennom generasjonene. Det er imidlertid deler av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA) som går ustokket fra foreldre til barn. Disse segmentene av DNA er kun endret av tidvise mutasjoner — tilfeldige feil i den genetiske koden. Når disse stavfeilene blir gitt videre til påfølgende generasjoner blir de etterkommermarkører.[4]

Resultater[rediger | rediger kilde]

En del av de resultatene som allerede er kommet av undersøkelsene er oldtidens mennesker i sin utvikling ble skilt to arter i Afrika, selv om konklusjonen ikke er entydig, og levde hver for seg så mye som 100 000 år før de igjen ble slått sammen. Grunnen kan ha vært forverrete klimatiske forhold. Det innebærer også, noe som er sammenfallende med tidligere tanker, at det moderne lå på kanten av utryddelse i sin evolusjonære fortid. Antallet tidlige mennesker kan ha vært så lavt som knappe 2000 mennesker før antallet igjen begynte å øke i sen steinalder. Resultatene ble publisert i American Journal of Human Genetics.[5]

Forskerne har også funnet genetisk spor som ble etterlatt av middelalderens korsfarere i Midtøsten. DNA-signaturen er funnet blant den kristne befolkningen i Libanon. De fleste korsfarere kom fra England, Frankrike, Tyskland og Italia. Selv forskjellene er meget små, og menn fra både kristne som muslimske familier i Libanon generelt deler samme arv, viser det seg at det muslimske samfunnet er knyttet til den arabiske halvøya som kom til området rundt Libanon på 600- og 700-tallet som en del av den islamske invasjonen mens kristne har spor fra korsfarerne. Detaljene fra denne undersøkelsen ble publisert i American Journal of Human Genetics.[6]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter at prosjektet ble annonsert i april 2005 utga Rådet for innfødte folks råd for biokolonisering (IPCB) en uttalelse hvor de protesterte mot prosjektet, dets tilknytning til Prosjektet for menneskelig mangfoldet av genon (Human Genome Diversity Project, HGDP) og krevde en boikott av IBM, Gateway Computers, og National Geographic. En gang i mai 2006 anbefalte Forente nasjoners faste forum for urbefolkningsspørsmål (United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues, UNPFII) å stoppe prosjektet.[7][8]

Det ble fremmet bekymringer for at kunnskapen som ble samlet fra undersøkelsen kunne kollidere med langvarig trosforestillinger som kunne føre til at deres kultur gikk i oppløsning. Det var også frykt for trusler mot landrettigheter og andre fordeler.

I mai 2006 gikk representanter for urbefolkningen til UNPFII for å bekjempe enhver deltagelse i testingen. «Genografisk prosjekt er utbyttende og uetisk ettersom de vil benytte seg av urbefolkningen som emne for vitenskapelig nysgjerrighet i forskning som vil ikke gi noen fordeler for urbefolkningen, likevel utsettes de for betydelig risiko. Forskerne vil ta blod eller andre kroppslige celleprøver for deres egen bruk for å fremme deres egne spekulative teorier på menneskelig historie.»[9] UNPFII gjorde sine undersøkelser på de innvendinger som var rettet angående Genografisk prosjekt, og konkluderte med at siden prosjektet var utviklet og har blitt igangsatt uten hensiktsmessig rådføring med eller med hensyn til subjektenes risiko, urbefolkningen, konkluderer Rådet for ansvarlig genetikk at urbefolkningens representanter er korrekt og at prosjektet umiddelbart bør stoppes.

Per desember 2006 har en del stammer i Nord-Amerika avslått å delta. «Hva forskerne forsøker å bevise er at vi er lik pilegrimene, unntatt at vi kom over flere tusen år tidligere,» sa Maurice Foxx, formann i Massachusetts’ kommisjon for indianeraffærer og medlem av Mashpee Wampanoag, en amerikansk indianerstamme. «Hvorfor skal vi gi dem det åpent?»[7] Imidlertid har mer 70 000 av urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika, Asia, Europa og Oseania deltatt i prosjektet i henhold til april 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «A Landmark Study of the Human Journey», National Geographic Society
  2. ^ It Takes a Planet, IBM
  3. ^ «IPCB Comments Regarding the Genographic Project's Request for Proposals for the Legacy Fund», IPCB.org 2006
  4. ^ Shuffle DNA, Bioinformatics.org
  5. ^ «Human line 'nearly split in two'», BBC News 24. april 2008
  6. ^ Crusaders 'left genetic legacy', BBC News 27. mars 2008
  7. ^ a b «DNA Gatherers Hit Snag: Tribes Don’t Trust Them», av Amy Harmon of The New York Times, 10. desember 2006
  8. ^ «United Nations Recommends Halt to Genographic Project»
  9. ^ «Fifth Session, UN Permanent Forum on Indigenous Issues», New York, 15.-26. mai 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielle nettsteder

Partnere

Nyhetsartikler