Evvia

Evvia prefektur
Νομός Εύβοιας
Land		Hellas
Periferi		Sentral-Hellas
Status		Prefektur
Hovedstad		Khalkis
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 7 4 167 km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 7 215 136 (2001ref)
Bef.tetthet		51,6 innb./km²
Provinser		3
Bykommuner		25
Landkommuner		2
Evvia på Commons http://www.naevias.gr

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta. Den er separert fra fastlandet av Evviahavet. Den er 150 km lang og varierer i bredde fra 50 km til 6 km. Den strekker seg fra nordvest til sørøst og har en fjellrekke som utgjør en del av rekken som er Thessalias grense i øst og som fortsette sør for Evvia som øyene Andros, Tenos og Mykonos.

Evvia er også navnet på et prefektur i Hellas (Se Lokal administrasjon).

Geografi

En mener at Evvia opprinnelig skal ha vært en del av fastlandet, og at et jordskjelv skilte områdene fra hverandre. Helt nord er sundet mellom Evvia og Thessalia på et punkt bare 40 meter bredt (se satellittbilede[1]). I området rundt Khalkis, der sundet er på det smaleste, blir det kalt Evripos-sundet. De kraftige tidvannstrømmene i dette sundet har blitt beskrevet siden antikken. En bro ble bygget over sundet i det 21. året av peloponneserkrigen (410 f.Kr.). Navnet Evripos ble endret i løpet av mellomalderen til Evripo og Egripo, som etter hvert spredde seg og ble navnet på hele øyen. Seinere, da venetianerne okkuperte området, ble navnet endret til Negroponte, som refererte til øyen som går til fastlandet.

Som de fleste andre greske øyer var Evvia opprinnelig kjent under andre navn, som Makris og Dolikhe fra formene hennes og Ellopia og Abantis (Άβαντες) fra stammene som bodde der.

De høyeste fjellene på øyen er Dirfys (1 745 m), Pyxaria (1 341 m) i nordøst og Okhi (1 394).

Nabobuktene er Pagastikosbukta i nord, Maliakosbukta, Voreios Evvoikos-bukta i vest, Det evviaiske havet og Petaliosbukta.

Historie

Antikken

Historien om øyen dreier seg i hovedsak om de to største byene, Khalkis og Eretria. Begge byene var joniske bosetninger fra Attika og at de var viktige ser en på de mange koloniene deres i Magna Graecia og på Sicilia, som Cumae, Rhegium og Naxos, og på kysten av Makedonia. Med dette åpnet de nye handelsruter for Hellas og utvidet området til den vestlige sivilisasjonen.

At de var en mektig handelsnasjon ser en på at de evviaiske vektene og målene ble brukt i Athen fram til Solon, og hos de joniske byene generelt. Byene var rivaler og ser først ut til å ha vært like mektige. Et av de første sjøslagene i gresk historie fant sted mellom dem og det blir sagt at mange andre greske stater tok del i dette slaget.

I 490 f.Kr. ble Eretria nesten lagt i grus og innbyggerne transportert til Persia. Den ble bygd opp igjen etter slaget ved Marathon like bortenfor der den opprinnelige byen lå, men den fikk aldri tilbake storheten den hadde hatt. Den var derimot fremdeles den andre byen på øya. Fra denne perioden var Khalkis overlegen, men led under at Athen stadig fikk mer makt. I 506 f.Kr. tapte Khalkis et slag mot Athen, som sende fire tusen attiske kolonister til øyen og så ut til å få noe kontroll over øyen.

Igjen, i 446 f.Kr., da Evvia prøvde å bli selvstendig, ble de nok en gang redusert av Perikles og flere kolonister ble satt i land ved Istiea nord på øyen, etter at innbyggerne i denne byen hadde blitt drevet bort. Athenerne ga dem korn og kveg, sikret handelen deres og ga dem garantier mot sjørøveri. I 410 f.Kr. klarte likevel øyen å få sin selvstendighet. Etter dette tok de parti for en eller flere av de andre ledende statene fram til Slaget ved Khaeronea i 338 f.Kr. da Filip II av Makedonia tok øyen. Til slutt ble den en del av Romerriket.

Moderne tider

Evvia sprang fram under hendelsene etter det fjerde korstoget. Etter at latinerne delte opp Østromerriket ble den delt i tre len som ble under Republikken Venezia sin suverenitet. 12. juli 1470 ble Khalkis tatt fra Venezia av Mehmed II og hele øyen ble en del av Det osmanske riket. Etter den greske selvstendighetskrigen, i 1830, ble øyen en del av Hellas.

Evvia har to broer til fastlandet. Den ene går gjennom Khalkis til Theben, og den andre går forbi Khalkis mot Athen.

Økonomi

Det blir drevet gruvedrift etter magnesitt i Mantoudi og Limni, brunkol i Aliveri og jern og nikkel i Diprhys. Marmor blir gravd ut 3 km nord for Eretria og asbest nordøst for Karystus i Okhifjella.

Av tre finner en mye kastanje.

Lokal administrasjon

Evvia prefektur er noe store enn øyen, og omfatter både to bykommuner på fastlandet, Anthidona og Avlida, og øyen Skyros som er egen kommune. Ved folketellingen i 2001 hadde prefekturet 215 136 innbyggere, mens øyen selv hadde en befolkning på 198 130. Prefekturets areal er på 4 167,449 km², mens det totale arealet for kommunene på øyen er 3 684,848 km². Dette arealet inkluderer en mengde små øyer, (hvor den største er Petalioi-øyen, nær sørøstspissen av Evvia).

Provinser

• Provinsen Khalkida – Khalkida
• Provinsen Istiaia – Istiaia
• Provinsen Karystia – Karystos

Det er ingen provinser på øya Skyros.

Kommuner

Kommune	YPES-kode	Administrasjonssete (om forskjellig)	Postnummer
Aidipsos	1401		343 00
Amarynthos	1402		340 06
Anthidona	1403	Drosia	341 00
Artemisio	1404		342 00
Avlida	1405	Vathy	341 00
Avlon	1406	Avlonari	340 09
Khalkis	1426		341 00
Dirfys	1407	Steni	340 14
Dystos	1408	Krieza	340 17
Elymnioi	1409	Limni	340 05
Eretria	1410		340 08
Istiaia	1411		342 00
Karystos	1412		340 01
Kireas	1414	Mantoudi	340 04
Konistres	1415		340 16
Kymi	1416		340 03
Lilantia	1417	Vasiliko	340 02
Marmari	1419		340 13
Messapia	1420	Psakhna	344 00
Nea Artaki	1421		346 00
Nileas	1422	Agia Anna	340 10
Oreoi	1427		340 12
Skyros	1423		340 07
Styra	1424		340 15
Taminaioi	1425	Aliveri	345 00

Eksterne lenker

• Offisiell side