Evvia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 38°30′N 24°00′Ø

Evvia prefektur
Νομός Εύβοιας

Kart over Evvia prefektur

Land Hellas Hellas
Periferi Sentral-Hellas
Status Prefektur
Hovedstad Khalkis
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 7
4 167 km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 7
215 136 (2001ref)
Bef.tetthet 51,6 innb./km²
Provinser 3
Bykommuner 25
Landkommuner 2

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta. Den er separert fra fastlandet av Evviahavet. Den er 150 km lang og varierer i bredde fra 50 km til 6 km. Den strekker seg fra nordvest til sørøst og har en fjellrekke som utgjør en del av rekken som er Thessalias grense i øst og som fortsette sør for Evvia som øyene Andros, Tenos og Mykonos.

Evvia er også navnet på et prefektur i Hellas (Se Lokal administrasjon).

Innhold

Geografi [rediger]

En mener at Evvia opprinnelig skal ha vært en del av fastlandet, og at et jordskjelv skilte områdene fra hverandre. Helt nord er sundet mellom Evvia og Thessalia på et punkt bare 40 meter bredt (se satellittbilede[1]). I området rundt Khalkis, der sundet er på det smaleste, blir det kalt Evripos-sundet. De kraftige tidvannstrømmene i dette sundet har blitt beskrevet siden antikken. En bro ble bygget over sundet i det 21. året av peloponneserkrigen (410 f.Kr.). Navnet Evripos ble endret i løpet av mellomalderen til Evripo og Egripo, som etter hvert spredde seg og ble navnet på hele øyen. Seinere, da venetianerne okkuperte området, ble navnet endret til Negroponte, som refererte til øyen som går til fastlandet.

Som de fleste andre greske øyer var Evvia opprinnelig kjent under andre navn, som Makris og Dolikhe fra formene hennes og Ellopia og Abantis (Άβαντες) fra stammene som bodde der.

De høyeste fjellene på øyen er Dirfys (1 745 m), Pyxaria (1 341 m) i nordøst og Okhi (1 394).

Nabobuktene er Pagastikosbukta i nord, Maliakosbukta, Voreios Evvoikos-bukta i vest, Det evviaiske havet og Petaliosbukta.

Historie [rediger]

Antikken [rediger]

Historien om øyen dreier seg i hovedsak om de to største byene, Khalkis og Eretria. Begge byene var joniske bosetninger fra Attika og at de var viktige ser en på de mange koloniene deres i Magna Graecia og på Sicilia, som Cumae, Rhegium og Naxos, og på kysten av Makedonia. Med dette åpnet de nye handelsruter for Hellas og utvidet området til den vestlige sivilisasjonen.

At de var en mektig handelsnasjon ser en på at de evviaiske vektene og målene ble brukt i Athen fram til Solon, og hos de joniske byene generelt. Byene var rivaler og ser først ut til å ha vært like mektige. Et av de første sjøslagene i gresk historie fant sted mellom dem og det blir sagt at mange andre greske stater tok del i dette slaget.

I 490 f.Kr. ble Eretria nesten lagt i grus og innbyggerne transportert til Persia. Den ble bygd opp igjen etter slaget ved Marathon like bortenfor der den opprinnelige byen lå, men den fikk aldri tilbake storheten den hadde hatt. Den var derimot fremdeles den andre byen på øya. Fra denne perioden var Khalkis overlegen, men led under at Athen stadig fikk mer makt. I 506 f.Kr. tapte Khalkis et slag mot Athen, som sende fire tusen attiske kolonister til øyen og så ut til å få noe kontroll over øyen.

Igjen, i 446 f.Kr., da Evvia prøvde å bli selvstendig, ble de nok en gang redusert av Perikles og flere kolonister ble satt i land ved Istiea nord på øyen, etter at innbyggerne i denne byen hadde blitt drevet bort. Athenerne ga dem korn og kveg, sikret handelen deres og ga dem garantier mot sjørøveri. I 410 f.Kr. klarte likevel øyen å få sin selvstendighet. Etter dette tok de parti for en eller flere av de andre ledende statene fram til Slaget ved Khaeronea i 338 f.Kr. da Filip II av Makedonia tok øyen. Til slutt ble den en del av Romerriket.

Moderne tider [rediger]

Evvia sprang fram under hendelsene etter det fjerde korstoget. Etter at latinerne delte opp Østromerriket ble den delt i tre len som ble under Republikken Venezia sin suverenitet. 12. juli 1470 ble Khalkis tatt fra Venezia av Mehmed II og hele øyen ble en del av Det osmanske riket. Etter den greske selvstendighetskrigen, i 1830, ble øyen en del av Hellas.

Evvia har to broer til fastlandet. Den ene går gjennom Khalkis til Theben, og den andre går forbi Khalkis mot Athen.

Økonomi [rediger]

Det blir drevet gruvedrift etter magnesitt i Mantoudi og Limni, brunkol i Aliveri og jern og nikkel i Diprhys. Marmor blir gravd ut 3 km nord for Eretria og asbest nordøst for Karystus i Okhifjella.

Av tre finner en mye kastanje.

Lokal administrasjon [rediger]

Evvia prefektur er noe store enn øyen, og omfatter både to bykommuner på fastlandet, Anthidona og Avlida, og øyen Skyros som er egen kommune. Ved folketellingen i 2001 hadde prefekturet 215 136 innbyggere, mens øyen selv hadde en befolkning på 198 130. Prefekturets areal er på 4 167,449 km², mens det totale arealet for kommunene på øyen er 3 684,848 km². Dette arealet inkluderer en mengde små øyer, (hvor den største er Petalioi-øyen, nær sørøstspissen av Evvia).

Provinser [rediger]

Det er ingen provinser på øya Skyros.

Kommuner [rediger]

Kommune YPES-kode Administrasjonssete (om forskjellig) Postnummer
Aidipsos 1401 343 00
Amarynthos 1402 340 06
Anthidona 1403 Drosia 341 00
Artemisio 1404 342 00
Avlida 1405 Vathy 341 00
Avlon 1406 Avlonari 340 09
Khalkis 1426 341 00
Dirfys 1407 Steni 340 14
Dystos 1408 Krieza 340 17
Elymnioi 1409 Limni 340 05
Eretria 1410 340 08
Istiaia 1411 342 00
Karystos 1412 340 01
Kireas 1414 Mantoudi 340 04
Konistres 1415 340 16
Kymi 1416 340 03
Lilantia 1417 Vasiliko 340 02
Marmari 1419 340 13
Messapia 1420 Psakhna 344 00
Nea Artaki 1421 346 00
Nileas 1422 Agia Anna 340 10
Oreoi 1427 340 12
Skyros 1423 340 07
Styra 1424 340 15
Taminaioi 1425 Aliveri 345 00

Eksterne lenker [rediger]