Evvia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Evvia
Εύβοια
Utsyn over Khalkis
Utsyn over Khalkis
Geografi
Areal 3 684 km²
Høyeste punkt Dirphys (1745 meter)
Administrasjon
Hellas
Hellas
Største by Khalkis
Demografi
Befolkning 210 210 (2011)
Befolkningstetthet 50,44
Plassering

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta. Den ligger så nært det greske fastlandet at man oppfatter den som en del av det, men er adskilt fra fastlandet av Evviahavet. Den er 150 km lang og varierer i bredde fra 50 km til 6 km. Den strekker seg fra nordvest til sørøst og har en fjellrekke som utgjør en del av rekken som er Thessalias grense i øst og som fortsette sør for Evvia som øyene Andros, Tenos og Mykonos.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Evvias topografi og deler av det greske fastlandet.

Som de fleste greske øyer var Evvia/Euboia opprinnelig kjent under andre navn i antikk tid, blant annet Makris og Dolike fra sin form, Ellopia og Abantis fra de folkestammer som var bosatt der. Navnet Evripos ble endret i løpet av middelalderen til Evripo og Egripo, som etter hvert spredde seg og ble navnet på hele øya. Seinere, da venetianerne okkuperte området, ble navnet endret til Negroponte («svart bro»), som refererte til broen som går til fastlandet, men navnet ble siden benyttet for gjelde hele øya.

Det er antatt at Evvia opprinnelig utgjorde en del av fastlandet, og at et jordskjelv skilte områdene fra hverandre. Fastlandsteorien er rimelig sannsynlig ettersom øya ligger i nabolaget av en geologisk bruddlinje, og begge de to antikke forfatterne Thukydides og Strabon skriver at den nordlige delen av øya har blitt preget av jordskjelv i ulike perioder. I nabolaget av byen Khalkis, både i nord og i sør, er bukten så snever at det gjør

Ved Khalkis, helt nord på øya, er sundet mellom Evvia og Thessalia, er sundet på sitt smaleste, kun 40 meter.[1] I området rundt Khalkis, på det smaleste, blir det kalt Evripos-sundet. De kraftige tidevannstrømmene i dette sundet har blitt beskrevet siden antikken. I et øyeblikk går strømningene som en elv i en retning, og kort tid etter med lik hastighet i motsatt retning. Det gjør historien om at Agamemnons flåte ble holdt tilbake her av motsatte vinder som høyst sannsynlig. En bro ble bygget over sundet i det 21. året av peloponneserkrigen (410 f.Kr.).

De høyeste fjellene på øya er Dirfys (1 745 m), Pyxaria (1 341 m) i nordøst og Okhi (1 394). Nabobuktene er Pagastikosbukta i nord, Maliakosbukta, Voreios Evvoikos-bukta i vest, Det evviaiske havet og Petaliosbukta. I en folketelling i 2001 hadde øya en befolkning på 198 130 beboere, noe som utgjorde 210 210 i 2011.[2] Det totale landarealet er på 3 684 km².

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Stranden ved Khiliadou i Evvia.

Historien om Evvia dreier seg i hovedsak om de to største byene, Khalkis og Eretria. Begge byene var joniske bosetninger fra Attika og de oppretter deretter tallrike kolonier Magna Graecia (sørlige Italia) og på Sicilia, som Cumae, Rhegium og Naxos, og på kysten av Makedonia. Med dette åpnet de nye handelsruter for grekerne og utvidet området til den vestlige sivilisasjonen.[3] Den kommersielle innflytelsen til disse to bystatene, polis, er åpenbart i de faktum at vekt og målenheter fra Evvia ble benyttet generelt blant de joniske byene, og selv i Athen fram til slutten av 600-tallet f.Kr. og til epoken med Solon.

Khalkis og Eretria var rivaliserende byer og synes å ha vært like mektige for en tid. En av de tidligste kjente militære konfliktene i gresk historie skjedde mellom dem, kjent som den lelantinske krig, og som også involverte mange andre greske bystater.[4] I 490 f.Kr. var Eretria fullstendig ruinert og dens innbyggere fraktet bort til Perserriket. Selv om den ble restaurert nær sitt opprinnelige område etter slaget ved Maraton fikk byen aldri tilbake sin tidligere storhet.

Begge byene tapte gradvis innflytelse til fordel for Athen som så på Evvia som et strategisk område. Øya var en viktig kilde for korn og krøtter, og å kontrollere øya betydde at Athen kunne forhindre invasjon og bedre beskytte sine handelsruter mot angrep fra pirater. Athen angrep og vant over Khalkis i 506 f.Kr. og bosatte deretter 4000 attiske grekere på deres land. Etter denne konflikten ble hele øya gradvis redusert til athensk besittelse. Ytterligere et slag brøt ut mellom øyboerne og Athen i 446 f.Kr. Ledet av hærføreren Perikles undertrykte athenerne opprøret og erobret Istiaia nord på øya som de tok i besittelse for egne innbyggere.

Ved 410 f.Kr. lyktes øya å gjenvinne sin uavhengighet. Evvia deltok i de greske affærer fram til øya etter slaget ved Khaironeia i 338 f.Kr. havnet inn under kontrollen til Filip II av Makedonia. Senere ble øya underlagt den romerske republikk på 100-tallet f.Kr. Filosofen Aristoteles døde på øya i 322 f.Kr. på sin mors eiendom i Khalkis kort tid etter at han hadde flyktet fra Athen.

Basert på nedtegnelsene til geografen Pausanias på 100-tallet e.Kr. er det antatt at den titanske guddommen Krios var en stedegne gud.[5]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Utsyn fra Kantilifjellet.

I 1157 ble alle kystbyene i Evvia ødelagt av en hær fra Sicilia.[6]

I middelalderen fikk Evvia ny betydning som følge av det fjerde korstog. I oppdelingen av det bysantinske rike ble øya okkupert av en rekke italienske familier fra Lombardia som inndelte øya i tre, senere seks, fyrstedømmer. Øyas herskere kom tidlig inn under innflytelsen til republikken Venezia som sikret seg kontroll over handelen etter krigen om etterfølgere til øyas latinske herskere i 12561258 og gradvis fikk Venezia økt kontroll inntil de hadde fullstendig overherredømme ved 1390.

Den 12. juli 1470 under den osmanske-venetianske krig av 1463–1479 og etter en langvarig og blodig beleiring av den godt befestede byen Negroponte (Khalkis), ble byen erobret av de muslimske osmanerne ved Mehmet II, og hele øya ble underlagt det osmanske rike (det senere Tyrkia). Selv om navnet Negroponte fortsatt ble benyttet i vestlige Europa fram til 1800-tallet, ga tyrkerne byen og øya nytt navn som Eğriboz eller Ağriboz fra deres ord for Evripos-sundet. Under osmansk styre var Eğriboz sete for sanjak (osmansk provins).

Den greske selvstendighetskrigen (1821–1829) førte til at Evvia i 1830 gjenvant sin frihet fra den osmanske undertrykkelsen og ble en del av det nyetablerte greske kongeriket Hellas.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Evvia er i dag knyttet til det greske fastlandet ved to broer, den ene som går gjennom Khalkis og er også tilgjengelig fra Theben, og en annen som omgår Khalkis og er tilgjengelig fra Athen. Alle de moderne broene på Evvia er hengebroer.

1980-tallet ble innsjøen Dystos fylt med gress som satt i brann av bønder for å skaffe mer jordbruksland. Denne handlingen førte til en miljøødeleggelse av flora og fauna i området. Senere har en del av innsjøen blitt gjenopprettet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Broen ved Khalkis som knytter Evvia til greske fastlandet.
År Befolkning Tetthet
1991 209 132 53,51/km²
2001 217 218 55,59/km²
2011 210 210 50,44/km²

Befolkningen i 2011 var på 210 210 mennesker, noe som gjør øya til den nest største øya i Hellas i antall innbyggere. Som en helhet deler øyboerne en kulturell identitet som er lik resten av Sentral-Hellas og de snakker en sørlig gresk dialekt. I den sørlige delen av øya er det samfunn av arvanitter (etterkommere av albanere) hvor området sør for Aliveri anses som den nordligste grensen for deres tilstedeværelse i Evvia. Arvanitter i dag snakker gresk som morsmål og skiller seg i liten grad fra andre grekere.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Gruveområdene omfatter magnesitt i Mantoudi og Limni, lignitt (brunkull) i Aliveri og jern og nikkel fra Dirfys. Det blir utvinnet marmor og asbest 3 km nord for Eretria ved de nordøstlige områdene ved Karystos i Okhifjellet. Trær som vokser på øya er blant annet kastanjetrær.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Øya tilhører den regionale enheten Evvia som også omfatter to kommuner på fastlandet, Anthidona og Avlida, foruten også øykommunen Skiros som ligger øst for Evvia. Enhetens areal er 4 167,449 km², mens det totale arealet for kommunene på øya er 3 684,848 km². Dette arealet omfatter også en rekke små øyer, Petalioi, nær sørøstspissen av Evvia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se satellittbilde
  2. ^ Befolkningstall 201: Περιφερειακή ενότητα Βοιωτίας (PDF)
  3. ^ Lane Fox, Robin (2008): Travelling Heroes, London: Penguin, passim
  4. ^ Thukydides: Historien om Peloponneserkrigen. I 15.
  5. ^ Crius, Theoi.com
  6. ^ Norwich, John Julius (1996): Byzantium: The Decline and Fall, New York: Alfred A. Knopf, s. 116

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Evvia – bilder, video eller lyd