Ugarittisk skrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ugarittisk skrift

Ugarittisk skrift var den skriften som ble brukt til å skrive ugarittisk språk med. Den er kjent fra Ras Shamra-tekstene, som har blitt funnet i ruinene etter oldtidsbyen Ugarit. Den er fra rundt 1400 f.Kr.[1] eller 1300 f.Kr.[2] Ugarittisk er et utdødd nordvestsemittiske språk, og oppdaget i oldtidsbyen Ugarit (moderne Ras Al Shamra) i Syria i 1928. Skriften ble benyttet i denne byen, men er ikke påvist andre steder.

Skriften ser akkurat ut som kileskrift, men den er særegen ved at den består av bare omkring 31 tegn som stort sett representerer de enkelte konsonantlyder (abjad).[3] Den ble skrevet fra venstre mot høyre. Dens slektskap med andre typer kileskrift er ikke klarlagt. Derfor har noen tenkt seg at den opprinnelig er basert på det semittiske alfabetet, men at tegnene har fått en form som ligner kileskriftstegn. Skriften ble skrevet fra venstre mot høyre. Selv om det var kileskrift og presset inn i leire, var symbolene likevel ikke relatert til symbolene til akkadisk kileskrift.[4]

Leirtavler skrevet på ugaritisk har gitt de elsdte bevisene for både de nordsemittiske og sørsemittiske systemet i alfabetet, som ga opphav til de alfabetiske systemet til det reduserte fønikiske skriftsystemet og dets etterkommere (blant annet det urhebraiske alfabetet, hebraisk, syrisk, gresk og latin) på den ene siden, og av det etiopiske alfabetet geez på den andre, som også var påvirket av det hieroglyfiske skriftsystemet i oldtidens Egypt,[5] og tilpasset for amharisk. De arabiske og gamle sørarabiske skriftene er de eneste andre semittiske alfabetene som har bokstaver for alle eller nesten alle de 29 ofte rekonstruerte ursemittiske konsonantfonemene. (Men merk at flere av disse distinksjonene bare sekundært ble lagt til det arabiske alfabetet ved hjelp av diakritiske prikker.) I følge Handbook of Ugaritic Studies: «Språket de [de 30 tegnene] representerte kunne beskrives som et formspråk som innholdsmessig så ut til å være sammenlignbart med kanaanittiske tekster, men fra et fonologisk perspektiv var det mer arabisk.»[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schniedewind, William M.; Hunt, Joel H. (2007): A Primer on Ugaritic: Language, Culture and Literature, Cambridge University Press, s. 32
  2. ^ Woodard, Roger D. (2008): The Ancient Languages of Syria-Palestine and Arabia, Cambridge University Press, s. 5
  3. ^ «abjad», NAOB
  4. ^ Healey, John F. (1990): «The Early Alphabet», Reading the Past: Ancient Writing from Cuneiform to the Alphabet. ISBN 0-520-07431-9; s. 216.
  5. ^ Ullendorf, Edward (juli 1951): «Studies in the Ethiopic Syllabary», Africa: Journal of the International African Institute. Cambridge University Press. 21(3), s. 207–217.
  6. ^ Watson, Wilfred; Wyatt, Nicolas, red. (1999): Handbook of Ugaritic Studies, Brill, s. 82, 89, 614

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]