Fugl Føniks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fugl Føniks er et fabeldyr fra egyptisk mytologi, hvor den er et symbol på gjenfødelsen. Legendene om fugl Føniks finnes også i gresk og romersk mytologi og i kristen ikonografi. Navnet føniks kommer av gresk phoinix, som betød purpur, og som også gav navn til Fønikia, siden innbyggerne der handlet nettopp med denne etterspurte rødfargen.[1]
I senere tolkninger er den også blitt symbol på gjenoppstandelse, udødelighet og liv etter døden. Fuglen lignet en hegre med fjær i gull og rødt.
Ifølge sagnet lever Føniks imellom 500 og 1 000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen. Dette blir i dag også brukt i overført betydning når man snakker om «fugl Føniks».
I tidlig kristen gravskulptur er fugl Føniks et symbol på oppstandelse og håp om seier over døden.
Fuglen kan òg muligens oppfattes som et kosmologisk motiv, da den finnes i den nederste delen av globen på prekestolen i Mariakirken i Bergen. Fugl Føniks er også et av de dyresymbolene som er brukt i alkymien.
I Harry Potter-bøkene har professor Humlesnurr en føniks kalt Vulcan.
[rediger] Referanser
- ^ Tom Holland: Perserkrigene s. 225
[rediger] Litteratur
- Holland, Tom: Perserkrigene, forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7
