Eponym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Et eponym er en person (ekte eller fiktiv) hvis navn er blitt tatt i bruk for et bestemt objekt eller aktivitet.

Et av de første tilfellene av eponymbruk var i det andre årtusenet før Kristus. Assyriene kalte opp hvert år etter en høyere embedsmann (limmu). De eponyme arkon var de høyeste magistratene i Aten som ble byttet ut årlig, og hvert år ble kalt opp etter den som ble valgt. I Roma ga de to årlige konsulene ga ulike navn til det samme året.

Både i antikkens Hellas og uavhengig mellom Hebraeere, ga en legendarisk leder sitt navn til sin stamme. Eponymet ga tilsynelatende en forklaring på mystiske navn på stammer.

Men steder og byer kunne også få navn etter en kjent person. Gjennom historien har mange byer endret navn og fått nye navn etter nye personer. Byene Fredrikstad og Kristiansand er eksempel på norske byer som har fått sine navn etter danske konger.

Begrepet quisling stammer fra Vidkun Quisling som samarbeidet med tyskerene under 2. verdenskrig, og ordet i dag er synonymt med både "forræder" og "landssviker".

I dag er bruken av eponym mest tydelig i vitenskapen, særlig medisin og astronomi. Naturlover (Newtons 3.lov eller Einsteins relativitetsteori), syndromer (Sjögrens syndrom) og himmellegemer (Halleys komet) har mange eksempler på eponymer.

Ordet eponym referer først og fremst til personen som navnet tilskriver, og ikke objektet eller uttrykket. For å referere til selve gjenstanden eller stedet må man bruke adjektivet eponymt.

Personlige verktøy
Opprett en bok