Fernand Braudel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fernand Braudel (født 24. august 1902 i Gondrecourt-le-Château i departementet Meuse i Frankrike, død 27. november 1985 i Cluses, Haute-Savoie) var en fransk historiker som forandret vitenskapen i løpet av 1900-tallet ved å legge økonomiske og geografiske aspekter i til grunn. Han var en fremstående representant for den historiografiske Annales-skolan.

Braudel studete ved eliteuniversitetet Institut d'Etudes Politiques de Paris (Sciences Po), og flyttet deretter i 1923 til den da franske kolonien Algerie der han underviste i historie. I 1932 dro han tilbake til Paris og arbeidet som gymnaslærer og ble blant annet kjent med Lucien Febvre som startet tidsskriftet Annales.

1935 til 1937 deltok han i en fransk kulturdelegasion til Brasil og underviste ved universitetet i São Paulo der han ble kjent med Claude Lévi-Strauss.

Han vervet seg til hæren i 1939 og ble tatt til fange året etter 1940 og satt som krigsfange i en leir nær Lübeck, der han forberedte sitt store verk La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II. En del av motivasjonen for å skrive, har han selv sagt, var at han som nordboer kom til å elske Middelhavet.

Etter krigen arbeidet han sammen med Fevre ved École Pratique des Hautes Études i seksjonen for forskning på sosial og økonomisk historie. I 1949 ble han professor ved Collège de France, og i perioden 1956 til 1972 var han president for seksjonen for samfunnsvitenskap vid École Pratique des Hautes Études.

I 1962 skrev han Ecrits sur l'Histoire med utgangspunkt i at det skulle bli en lærebok, men den ettersom den avviste den tradisjonelle historievitenskapens fremstilling, godkjente ikke utdanningsdepartementet boka.

Ved siden av av La Méditerranée er Civilisation Matérielle, Economie et Capitalisme, XV^e-XVIII^e i tre bind hans mest kjente verk. Den kom ut første gang i 1979 og er en bred skildring av førindustrialismens historie.

Braudel hevder at økonomien går igjennom sykluser som spenner over lange tidsrom og at dette oppstod i Europa på 1100-tallet. Byer og land fungte hverandre som sentrum for disse syklusene: Venedig (1250–1510), Antwerpen (1500–1569), Amsterdam (1570–1733), London og England (1733–1896).

I 1984 ble han innvalgt til det franske akademiet, stol 15, der han etterfulgte André Chamson. Han døde året etter og ble i sin tur etterfulgt av Jacques Laurent.