Vendetunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Flåmsbanen, bildet viser hvordan jernbanen går i flere høyder i fjellsiden. Flåmsbanen har en vendetunnel i tillegg til flere hesteskoformede svinger.

En vendetunnel er en hestesko- eller spiralformet tunnel som lages der vei eller jernbane må legges i slyng i terrenget for å omgå kraftige stigninger. Der det er liten plass, kan svingen i slynget legges i tunnel i fjellet. Slike vendetunneler brukes enkelte steder av jernbanen, siden slyng på jernbanelinjene krever stor svingradius. Vendetunneler brukes også noen steder på vei der det er ekstremt liten plass til å bygge slyng utenpå fjellet.

På jernbanenettet i Norge er det vendetunneler på tre steder. På Dovrebanen ovenfor Dombås ligger vendetunnelen Grønbogen tunnel. På Raumabanen ved Verma ligger vendetunnelene Stavem tunnel og Kylling tunnel. På Flåmsbanen nedenfor Myrdal ligger vendetunnelen Vatnahalsen tunnel.

Vendetunneler er lite brukt på norske riksveier, men brukes noen få steder. Fylkesvei 50 i Aurlandsdalen har fire vendetunneler, fylkesvei 53 mellom Tyin og Øvre Årdal har tre, europavei 134 ved Røldal har to (Hordatunnelen, som er på felles strekning med riksvei 13 og Austmannalitunnelen), og riksvei 7 i Måbødalen har én vendetunnel. Spiralen er på en kommunal vei i Drammen. Enkelte vendetunneler finnes også på anleggsveier og mindre, offentlige veier. Veitunnellene er ofte avløsere for serpentiner (siksakk-veier), og leder gjerne veien gjennom både 360 og 720 graders svinger og mer, med betydelig nivåforskjell fra en inngang til den andre.

Se også[rediger | rediger kilde]