Vendetunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra Flåmsbanen, bildet viser hvordan jernbanen går i flere høyder i fjellsiden. Flåmsbanen har en vendetunnel i tillegg til flere hesteskoformede svinger.

En vendetunnel er en hestesko- eller spiralformet tunnel som lages der vei eller jernbane må legges i slyng i terrenget for å omgå kraftige stigninger. Der det er liten plass, kan svingen i slynget legges i tunnel i fjellet. Slike vendetunneler brukes enkelte steder av jernbanen, siden slyng på jernbanelinjene krever stor svingradius. Vendetunneler brukes også noen steder på vei der det er ekstremt liten plass til å bygge slyng utenpå fjellet.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

På jernbanenettet i Norge er det vendetunneler på tre steder. På Dovrebanen ovenfor Dombås ligger vendetunnelen Grønbogen tunnel. På Raumabanen ved Verma ligger vendetunnelen Stavem tunnel, samt Kylling tunnel som sammen med Kylling bro utgjør andre halvdel av vendesystemet. På Flåmsbanen nedenfor Myrdal ligger vendetunnelen Vatnahalsen tunnel.

Veg[rediger | rediger kilde]

Kart over Storegjeltunnelen og Dalbergtunnelen i Måbødalen

Vendetunneler er brukes noen steder i det norske veinettet.

Enkelte vendetunneler finnes også på anleggsveier og mindre, offentlige veier. Veitunnellene er ofte avløsere for serpentiner (siksakk-veier), og leder gjerne veien gjennom både 360 og 720 graders svinger og mer, med betydelig nivåforskjell fra en inngang til den andre.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]