Stavne–Leangenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Stavnebanen»)
Stavne–Leangenbanen
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
StatusAktiv
UtgangsstasjonMarienborg stasjon
EndestasjonLeangen stasjon
Antall stasjoner2 + 1 holdeplass
Drift
Åpnet2. juni 1957
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge
Type trafikkLokaltrafikk Marienborg-Lerkendal, behovskjøring
MaterielltyperNSB type 92
Teknisk
Lengde5,8 km

Stavne–Leangenbanen
km
fra Trondheim S
moh.
548,50
Trondheim M
(1917)
548,61
Marienborg
(2001)
8
548,63
Cecilienborgvegen (23 m)
Stavne kulvert (58 m)
546,60
Søndre tilsving
Osloveien stikkvei (48 m)
(549,24)
Stavne
(1908–1999)
549,69
Stavne bru
Nidelva (186 m)
Elvevegen (11 m)
549,87
Fv6690 Holtermanns veg (24 m)
Lerkendal (18 m)
550,37
Lerkendal
(1988)
38
550,64
Tyholttunnelen
(2760 m)
Thoning Owesens gate (24 m)
Thrond Neergaards veg (5 m)
Olavsgården (17 m)
554,94
Leangen
34
Meråkerbanen mot Hell

Stavne–Leangenbanen er en 5,8 km lang jernbanestrekning i Trondheim. Den går fra Marienborg stasjon på Trondheims vestkant, krysser Nidelva og deretter Holtermanns veg før den kommer til Lerkendal, den eneste holdeplassen på strekningen. Lokaltogene snur på Lerkendal. Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon stasjon. Elektrifisering av banen startet i 2022 med planlagt ferdigstillelse i 2. kvartal 2024 . Banen har i vestenden også et «Søndre tilsving», som gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen fra sør. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva.

Lokaltog til Steinkjer på Lerkendal hp.
Lokaltog avventer avgangstiden fra Lerkendal holdeplass.

Planene om en direkte jernbanelinje mellom Stavne og Leangen, ble utarbeidet allerede i 1922. Tanken var å ha en jernbanelinje som gikk utenom sentralstasjonen på Brattøra slik at særlig gods som skulle videre, kunne kjøre utenom sentrum. Det var også et ønske om å ha en reserveløsning dersom banen gjennom byen skulle bli stengt. Byggingen ble ikke satt i gang før under 2. verdenskrig etter ønske fra Wehrmacht. Stavne–Leangenbanen ble bygd for kunne ha en reserveløsning som gikk utenfor Trondheim sentrum, ved en eventuell sabotasjeaksjon. Byggingen ble satt i gang etter en båtkollisjon med Nidelv bru i 1940, som førte til skader på brua og gjorde at den ble stengt i en periode. Løsningen ble å bygge bane med tunnel under Tyholt. Tyske pionertropper bygde en feltbru for Stavne–Leangenbanen over Nidelva ved Stavne, men denne ble senere bygget om.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tyskerne fant imidlertid ut at det ville ta lang tid å bygge tunnelen, på grunn av vanskelige grunnforhold. De begynte derfor å bygge en parallellstrekning i tillegg. Denne skulle gå fra Skansen stasjon og gjennom Sandgata og Olav Tryggvasons gate, før den skulle krysse Nidelva over Bakke Bru og gå videre opp Innherredsveien, før den skulle nå Meråkerbanen ved Lademoen stoppested. Strekningen ble kalt «tilbaketoget» på folkemunne.[1] Da krigen var slutt var imidlertid ingen av de to strekningene ferdig. Sporet fra Sandgata hadde bare nådd Søndre gate.[2] Høsten 1945 startet byggingen av Tyholttunnelen, og gjennomslaget kom ikke før vinteren 1950.[1]

NSB ønsket utover 1950-årene å fullføre byggingen. Banen ble offisielt åpnet 1. juni 1957 og trafikken på banen startet dagen etter. Til å begynne med ble den bare brukt til godstrafikk, men ble sporadisk benyttet av persontog, spesielt når det var vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen mellom Marienborg og Leangen.[2] Banen fikk installert CTC 11. januar 1976. Lerkendal stasjon ble åpnet 1. desember 1988,[3] og har blitt trafikkert av lokaltog på Trønderbanen siden 1993. Toget går mellom Marienborg og Lerkendal og fortsetter videre til Steinkjer.[2] eierskapet til banen ble overtatt av Jernbaneverket fra 1. desember 1996.[4] Marienborg holdeplass åpnet i 1999,[5] og mellom 2001 og 2014, hadde alle lokaltog til og fra Steinkjer, Lerkendal stasjon som sitt endestopp.[6]

Banen gjennom Tyholttunnelen brukes tidvis til å snu retning på jernbanemateriell da strekningen Leangen–Trondheim S–Marienborg–Lerkendal–Leangen danner en sammenhengende sløyfe. SJ NORD bruker denne muligheten daglig til å endesnu diesellok for Nordlandsbanen. Diesellokomotivene kan også snu på svingskiven som ble montert på Marienborg jernbaneverksted 2021/2022, istedenfor å snu de ved bruk av Stavne-Leangenbanen om de ikke står montert sammen med en eller flere jernbanevogner. Banen var opprinnelig planlagt elekrifisert i perioden 2017–2018[7], men ble forskjøvet på grunn av manglende statlige bevilgninger. I 2022 startet arbeidet med elektrifiseres av Stavne–Leangenbanen med planlagt ferdigstillelse i desember 2023.[8]

Trasé[rediger | rediger kilde]

Stavne–Leangenbanen er 5,8 km lang og går mellom Dovrebanen og Nordlandsbanen i Trondheim. Banen er ensporet og normalsporet og har ingen kryssingsspor.[3] Banens største stigning er 9 , og minste kurveradius er 250 meter. Banen har installert CTC, har ti broer, to tunneler og ingen planoverganger. Banen eies av Bane NOR.[4]

I vest er banen koblet på Dovrebanen ved Stavne. Den er koblet på Dovrebanen på to steder, der sporene former en trekant, en fra nord og en fra sør. Påkoblingen sørover kalles «Søndre tilsving» og gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen sørfra. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva. «Nordre tilsving» møter Dovrebanen koblet på rett nord for Marienborg holdeplass.[3] Holdeplassen er bygd slik at spor en ligger på Dovrebanen og spor to ligger på Stavne–Leangenbanen. Stavne–Leangenbanens foregreining på Marienborg ligger 547,82 km fra Oslo sentralstasjon,[3] og 2,82 km fra Trondheim sentralstasjon.[5]

80 meter etter at tilsvingene møtes, går banen over den 186 meter lange Stavne bru, over Nidelva. Den går deretter over Holtermanns veg på en 25,3 meter lang betongbru, før den kommer til Lerkendal, som ligger 2,55 km fra Marienborg.[3] Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før man den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon.[3]

Planer[rediger | rediger kilde]

I 2002 lanserte NSB et forslag om å etablere et bytog i Trondheim. Ifølge forslaget, skulle togene operere langs Dovrebanen fra Melhus stasjon og deretter kjøre til Lerkendal, før de fortsetter videre til Lademoen og går i en sløyfe tilbake til sentralstasjonen. Planene medførte en ny tilkobling mellom Nordlandsbanen og Stavne–Leangenbanen, slik at tog skulle kunne kjøre fra den østlige enden av banen og vestover på Nordlandsbanen. Planene innebar også å støyisolere Tyholttunnelen og skulle koste 120 millioner kroner.[9] I en rapport fra 2005, konkluderte SINTEF med at hvis en slik tjeneste skulle innføres, bør den ha fire avganger i timen og drevet med bybanetog på en sirkelbane, med en avstikker sørover til Heimdal eller Melhus. Rapporten kommenterte videre at den nye forbindelsen på Lademoen ville ha en 3,6-prosent stigning, noe som ville være for bratt for vanlige tog.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stavne–Leangenbanen. Trondheim: NSB. 1972. 
  2. ^ a b c Aspenberg (1994) s. 299–300
  3. ^ a b c d e f Bjerke (1994), s. 87
  4. ^ a b «Jernbanestatistikk 2008» (PDF). Jernbaneverket. 1. september 2008. s. 3, 6. Besøkt 30. september 2015. 
  5. ^ a b «Marienborg». Jernbaneverket. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 22. mai 2016. 
  6. ^ Solem, Erlend (25. juli 2000). «Forbedret tilbud på lokalflytoget». Adresseavisen. s. 19. 
  7. ^ «Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres» (PDF). Jernbaneverket. 28. januar 2016. Besøkt 18. juli 2016. 
  8. ^ «Elektrifisering av Stavne-Leangenbanen» (PDF). Bane NOR. 9. mars 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 28. august 2022. Besøkt 28. august 2022. 
  9. ^ «Bytog i Trondheim». NRK. 5. juni 2002. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 26. februar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juni 2004. Besøkt 17. juli 2016. 
  10. ^ Tørset, Trude (oktober 2005). «Bytog i Trondheim: Vurderinger av tidligere utredninger» (PDF). SINTEF. s. 2–3. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2012. Besøkt 26. februar 2012.  Arkivert 20120226153025 hos WebCite

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]