Otto Hahn
| Otto Hahn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1879 Frankfurt am Main, Tyskland |
||
| Død | 28. juli 1968 (89 år) Göttingen, Tyskland |
||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Religion | Luthersk | ||
| Institusjoner | University College London McGill University University of Berlin Kaiser Wilhelm Institute for Chemistry Max Planck Society |
||
| Alma mater | Philipps-Universität Marburg | ||
| Fagfelt | Radiokjemi og kjernekjemi | ||
| Akademisk veileder | Theodor Zincke | ||
| Kjent for | Oppdagelsen av radioaktive elementer Protactinium Kjernefysisk fisjon |
||
| Priser og utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1944) Max Planck-medaljen (1949) Pour le Mérite (1952) Faradaymedaljen (1956) Légion d'Honneur (1959) Enrico Fermi-prisen (1966) |
||
| Nobelprisen i kjemi 1944 |
Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker. I 1944 fikk han Nobelprisen i kjemi.
Etter å ha tatt Abitur begynte Hahn å studere kjemi ved Philipps-Universität Marburg i 1897. Senere studerte Hahn også ved Universität München. I 1901 tok han doktorgraden i Marburg med avhandlingen «Über Bromderivate des Isoeugenols».
I 1904 dro Hahn til University College London, der han sammen med William Ramsay forsket innenfor radiokjemi. I 1905 dro han til McGill-Universitetet i Montréal, men året etter dro han tilbake til Tyskland der han ble habilitert året etter.
I Tyskland begynte samarbeidet med Lise Meitner. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile isotopen av grunnstoffet protactinium.
Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren Fritz Straßmann, etter at Meitner var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Etter å ha bombardert uran med nøytroner oppnådde Hahn å splitte et atom, og ble dermed den første til å gjennomføre en kjernefysisk fisjon. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av andre verdenskrig, og kom derfor i de alliertes søkelys etter krigen. Hahn kunne derfor ikke motta nobelprisen i kjemi han hadde fått i 1944, da han satt i alliert fangenskap.
Etter krigen ble Hahn president i Max-Planck-Gesellschaft. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot atomvåpen, etter å ha sett disses grusomme effekt i bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Han var en av initiativtagerne til Mainau-eklæringen mot bruken av atomvåpen i 1955.
Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste og i 1959 den østerrikske Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst.
Hahn-Meitner-Institut i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Otto Hahn – bilder, video eller lyd |
- (en) Nobelprisen i kjemi 1944 hos Nobelprize.org
- (en) Otto Hahn hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1944
|
||||||||