Eystein Eggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eystein Eggen (født 5. januar 1944 i Oslo, død 19. november 2010) var en norsk forfatter og filolog.

Eggen hadde flere andre norske forfattere i nær familie. Forfatteren og lokalhistorikeren Eystein Eggen (1886-1973) var farfaren, og lyrikeren Arnljot Eggen var farbroren. Gjennom morsslekten var han i slekt med blant annet Jonas Lie d.y. og andre landssvikdømte, noe han har gjort rede for i boken Gutten fra Gimle (1993).

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Eggen publiserte i 1969 artikkelen «Knut Hamsuns vei til fascismen» i Edda, Norsk tidsskrift for litteraturvitenskap, og senere to artikler om Olav Aukrust, en av dem i tidskriftet Samtiden der Eggen tok til orde for at det kunne være nazisme i Aukrusts diktning og det selv om han døde elleve år før den tyske okkupasjonen.[1]. Nest etter ætten var erfaringene fra Norges landbrukshøgskole og Norges Bygdeungdomslag hovedgrunnlaget for at Eggen i 1993 kunne gi ut Gutten fra Gimle, en skildring av egen oppvekst som NS-barn. Agnar Mykle – en dikterskjebne fra 1994 bygde på personlig kjennskap til Mykle, som var Eggens svigerfar. Som romanforfatter debuterte Eggen med Generalen 1996. Boken tar utgangspunkt i Carl Gustav Fleischers skjebne under annen verdenskrig. Deretter kom middelalderromanene Hov i 1997 og To konger i 1999.

Eggen ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. To år tidligere var det fra Stortingets talerstol blitt hevdet av Arbeiderpartiet[hvem?] at Eggen var «et symbol på en hel generasjon». Han hadde frontet frem beklagelsen av den uforskyldte «skygge» over NS-barnas liv, som enstemmig var blitt avgitt i anledning av krigsjubileet i 1995. Fremskrittspartiets Karin S. Woldseth reiste samtidig spørsmålet om hvorvidt Eggen var «diskriminert av norsk kulturliv grunnet hans foreldres NS-bakgrunn, hvis det skulle være tilfelle er det meget bekymringsfullt og alvorlig».[2] Regjeringen Bondevik II begrunnet utnevnelsen med at «Eystein Eggen har gjennom verksemda si gjort mykje for å kasta lys over den vanskelege stillinga for NS-barna i det norske samfunnet.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]