Bombingen av Laksevåg

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bombing av Laksevåg»)
Skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted var et av målene for den allierte bombingen av Laksevåg.
Minnesmerke over ofre etter bombingen av Holen skole

Bombingen av Laksevåg var et britisk bombeangrep på Laksevåg i Bergen under den andre verdenskrig som førte til et betydelig tap av sivile liv. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på den tyske kriegsmarinens ubåtbunker «Bruno» i Nordrevågen. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn, ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt tolv Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av én time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. To av flyene ble skutt ned.

Ubåt-bunkeren «Bruno» og verftet på Laksevåg[rediger | rediger kilde]

Ubåt-bunkeren i Nordrevågen på Laksevåg var en sentral base for det tyske ubåtvåpenet, og ble av de allierte vurdert som et viktig mål. 11. september 1944 fikk allierte bombefly senket en tilhørende flytedokk utenfor Sørevågen, og etterretningsinformasjon fra dette angrepet dannet grunnlag for det senere angrepet mot bunkeren. Det var likevel stor uenighet innenfor den allierte ledelsen. Marinen ønsket for enhver pris å skade det tyske ubåtvåpenet, mens Bomber Command visste at luftvåpenets bomber ikke kunne trenge gjennom det solide taket på bunkeren, og mente derfor raidet var både nytteløst og ville gjøre store skader på byen.[1].

Rammede områder og bygninger[rediger | rediger kilde]

Under bombingen ble Laksevåg utsatt for en tilnærmet teppebombing av hele området mellom Nygård og Damsgård. 60 hus ble totalskadd etter bombetreff og påfølgende branner, og i underkant av 160 hus ble delvis skadd. Store deler av Laksevåg ble fraflyttet etter angrepet. Særlig rammet ble bebyggelsen i området fra Øvre Holen og nordover mot Olderneset. I tillegg til en rekke privathus og forretninger ble en del bygninger og personer hardt rammet. Til sammen døde 117 på disse tre stedene.

  • Holen skole: Det største enkeltstående antall omkomne rammet Holen skole like ved Kringsjåveien, noen hundre meter fra ubåtbunkeren. Da flyalarmen gikk ble elever og personale ved skolen beordret ned i kjelleren for å søke tilflukt. Deler av kjelleren hadde kvaliteter som tilfluktsrom, og fungerte også som tilholdssted for Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Tre bomber slo ned i skolebygningens søndre halvdel. En 450 kilos bombe slo ned direkte i kjelleren som ble benyttet til tilfluktsrom av to gutteklasser, deres lærere og annet personell. 61 av totalt 350 barn på skolen ble drept under bombingen. I tillegg omkom to lærere, én vaktmester og seksten personer fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Noen skolebarn, én lærer og noen andre barn ble også drept i sine private hjem.
  • Kleivdals lærfabrikk: På vestsiden av Nordrevågen lå Kleivdals lærfabrikk. Her hadde arbeiderne gått i tilfluktsrommet. Noen av bombene traff direkte i tilfluktsrommet, og 36 arbeidere omkom. Én person ble skadet og sendt på sykehus, men døde få dager senere. En annen person ble også sendt til sykehus og overlevde.
  • Bernt Iversen & Søns fabrikk: Elleve personer i det private tilfluktsrommet til Bernt Iversen & Søns fabrikk ble drept da en bombe traff rommet direkte. Seks av de drepte var mannskap på fiske- og fraktefartøyet «Eystein Orre» som lå ved fabrikkens kai.

Rammede skip på havnen[rediger | rediger kilde]

  • Fire tyske ubåter ble senket, blant dem U-228. U-228 ble hevet og opphugget av Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i 1946.
  • Det tyske lasteskipet «Elisabeth Bornhofen» lå til ankers midt på Puddefjorden (mellom Nordnes og Laksevågsneset). Flere av flyene gikk til angrep, skipet ble truffet av flere bomber, tok fyr og sank på 75 meters dyp. Av besetningen på 26 ble seks reddet.
  • Den tyske taubåten «Deutschland II» ble senket.
  • Det tyske lasteskipet «Bärenfels» lå og losset kull ved K71-kaien i Solheimsviken da det 14. april 1944 ble senket av britisk miniubåt ved hjelp av tidsinnstilte bomber («Operation Guidance»). Senkingen var en feiltakelse, da målet var flytedokken ved Bergen Mekaniske Verksted. Vraket lå fortsatt på grunt vann 4. oktober, og ble ytterligere skadet i flyangrepet. Det ble etter dette liggende brukket i to deler. Forskipet ble hevet av Br. Anda sommeren 1945 og opphugget i Stavanger. Norsk Bjergningskompani hevet akterskipet høsten 1947 og slepte det til Hauglandsosen på Askøy for opphugging på stedet, men det sank der før var ferdig opphugget.
  • Hurtigruteskipet «Kong Harald» tilhørende Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab lå ved verftet på Laksevåg. Det fikk store skader, men ble reparert.
  • Lokalrutebåten «Radøy» tilhørte Alversund & Manger Dampbaatlag L/L, men hadde vært rekvirert av tyskerne siden høsten 1940. 4. oktober lå den i Kirkebukten på Laksevåg og ble senket i flyangrepet. Vraket ble liggende på grunt vann til sommeren 1945 da den ble hevet og opphugget.
  • Det norske lasteskipet «Sten» lå ved kai ved Bergen Mekaniske Verksteder på Laksevåg da flyene angrep. «Sten» ble truffet og sank på 14 favner. Vraket ble hevet rundt juletider 1945 og opphugget i Stavanger av Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS.
  • Det norsk fraktefartøyet og snurper «Eystein Orre» fra Ålesund lastet tomfat ved Bernt Iversen & Søns bøttefabrikk på Laksevåg da flyene angrep. Besetningen på åtte søkte tilflukt i land, to i tilfluktsrom og seks i fabrikkens maskinhall av betong. En bombe falt gjennom taket i maskinhallen og drepte alle der, mens de to i tilflukstrommet overlevde. «Eystein Orre» fikk bare mindre skader.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den allierte bombingen av Laksevåg var i mange år etter krigen lite kjent, på tross av de store sivile tapstall.

Etterbruk av Bruno[rediger | rediger kilde]

Bunkeren var blitt bygget av russiske og polske krigsfanger i perioden 1941–1944 som en hovedbase for vedlikehold og reparasjon av ubåter for tyskerne. Den består av inntil 6,5 meter tykk betong[2]. Til tross for at de allierte fikk inn flere fulltreffere på bunkeren, ble den bare lettere skadet. Bunkeren eksisterer fremdeles, og er idag hovedverksted for de seks norske ubåtene av Ula-klassen, slik at de til enhver tid har verkstedmuligheter uavhengig av de sivile verkstedene og med svært høy beredskap dersom en båt skulle måtte ha «nødhjelp». Dette er et moderne verksted med fasiliteter på nesten alle områder innen elektro, mekanisk, torpedo og hydraulikk, og har også eget motorverksted. Man henter også bistand fra sivile firmaer.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Minnestein over ansatte ved Kleivdal lærfabrikk som omkom under bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944.

Det er satt opp flere minnesteiner eller minnesmerker på Laksevåg for å minne de som ble drept under 2. verdenskrig.

  • Ved Nygård kirke:
    • Stor minneplate i kobber med 250 navn på personer som ble drept fra 1940 til 1945[3].
    • Minnelund til minne om de døde ved Holen skole. Inkluderer en bronseskulptur utformet av Arne Mæland. Skulpturen viser et barn som minnes sine døde kamerater. Stod ferdig i 2011[4].
  • Kringsjåveien:
    • Minnested for alle fra Laksevåg som døde i krigshandlinger fra 1940 til 1945. Skulpturen "Våknende ungdom" av Sofus Madsen ble avduket i 1962. Den viser en liggende gutt med en hånd i været. Rundt skulpturen er det en minnelund. Minnelunden er ved begynnelsen av Johan Berentsens vei[5].
  • Minneparken ved Holen skole:
    • Minnestøtte med navn på ansatte ved Kleivdals lærfabrikk som omkom under bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944. Denne steinen ble avduket 4. oktober 1957 ved den gjenoppbygde lærfabrikken (i dag Laksevåg Industrihus). Etter å ha fremstått som nedslitt og bortgjemt i mange år, ble steinen i 2019 pusset opp og flyttet til Minneparken.
    • Sivile Luftvern Minnesmerke - Minnestøtte fra 1947 satt opp av Sivilforsvaret. Står ved Kringsjåveien 97, i parken på motsatt side av veien fra Holen skole. Til minne om 16 medlemmer av det Sivile Luftvern som ble drept under bombingen 4. oktober 1944[6].
    • Minnesmerke for de 61 skolebarna som omkom under bombingen av Laksevåg.
  • Kanadaskogen:
    • Krigsminnesmerke ved Tennebekken i Kanadaskogen - Til minne om 97 russiske fanger og tre norske motstandsmenn som tyskerne begravde i dette området under 2. verdenskrig. Satt opp i 2000, men ble tatt ned under bygging av Ringvei vest i 2012, og satt opp igjen på ny lokasjon i området i 2016[7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Laksevåg Kulturhistoriske Forening: Tragedien i Laksevåg, 1994
  • Kirkebok for Laksevåg 1944, DA/SAB
  • Lensmannen i Laksevåg: Innberetning om anmeldte dødsfall, SAB
  • Kjell Fossen: Laksevågs historie, 1991
  • Sigurd Frichsen: Vi reiste oss igjen. Et 60-årsminne, 2004
  • Arne Lyngvi: Bomber over Laksevåg", 1991
  • Arne Lyngvi: Alarm, -Dagbok for Bergen under andre verdenskrig
  • Laksevåg Kulturhistoriske forening: Tragedien i Laksevåg (hefte), 1994
  • Ingebjørg Jensen: Bomber over barneskolen(tegneseriebok med faktadel), 2006
  • Ingebjørg Jensen/Sverre Pedersen (Studio Regin):Sår som aldri leges (dvd), 2005
  • Dag Bakka jr.: Byen ved de syv hav, 1998
  • Erik Bakkevig: Skipsforlis i Bergensleden, 2005
  • Vibeke Løkkeberg: Allierte, 2007
  • Bernt Ove Hjelle: Fiskebåtar frå Borgund, Sula og Ålesund 1920–2010, 2010

Filmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mytene må gravlegges». Bergens Tidende. Besøkt 21. september 2018. 
  2. ^ https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/nyhetsarkiv-eldre-nyheter/2012/boter-pa-bruno/
  3. ^ «Minnetavle over falne fra Laksevåg 1940–1945». digitaltmuseum.no. Arkivert fra originalen 24. juli 2018. Besøkt 24. juli 2018. 
  4. ^ «– Vi glemmer dere aldri». www.ba.no (norsk). 5. oktober 2011. Besøkt 24. juli 2018. 
  5. ^ «Google Maps». Google Maps (norsk). Besøkt 24. juli 2018. 
  6. ^ «Google Maps». Google Maps (norsk). Besøkt 24. juli 2018. 
  7. ^ «Krigsminnesmerke på ny plass». www.bt.no. Besøkt 25. april 2020. 
  8. ^ «193 bombet i hjel på Laksevåg». arkiv.nrk.no. Besøkt 3. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bombingen_av_Laksevåg&oldid=24264007»