Jan-Carl Raspe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan-Carl Raspe
Født 24. juli 1944
Østerrike Seefeld in Tirol
Død 18. oktober 1977 (33 år)
Tyskland Stuttgart
Selvmord
Yrke Medlem av Rote Armee Fraktion

Jan-Carl Raspe (født 24. juli 1944 i Seefeld in Tirol i Østerrike, død 18. oktober 1977 i Stuttgart) var en av de ledende skikkelsene i den tyske terrorbevegelsen Rote Armee Fraktion.

Raspe vokte opp i Øst-Berlin, men befant seg i Vest-Berlin da grensen ble stengt 13. august 1961 og Berlinmuren ble reist. Han ble boende der hos en onkel og tante. Han tok her abitur i 1963. Han studerte deretter først kjemi, senere sosiologi ved Freie Universität Berlin. I 1967 ble han medlem av den venstre-radikale studentorganisasjonen Sozialistischer Deutscher Studentenbund. Senere fullførte han studiene og ble sammen med kjæresten Marianne Herzog (og senere medlem av Rote Armee Fraktion) som var en venninne med Ulrike Meinhof.

I 1970 ble Raspes og Herzogs leilighet tilholdsstedet til den gruppen som skulle bli Rote Armee Fraktion. Raspe hadde den tekniske kunnskapen til å fremstille bomber, og sto for de som ble brukt under anslagene i 1972. Han deltok også i bankran.

Raspe ble sammen med Andreas Baader og Holger Meins arrestert 1. juni 1972 i Frankfurt am Main etter en skuddveksling. 21. mai 1975 ble han dømt for 192 kriminelle handlinger til livsvarig fengsel.

Gjennom en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader, Raspe og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen under Helmut Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene.

Raspe ble om morgenen 18. oktober 1977 funnet sterkt skadet med skuddsår i hodet i Stammheim-fengselet etter å ha skudd seg selv med en pistol. Han døde sammen dag av skadene. Samme morgen ble også RAF-lederne Andreas Baader og Gudrun Ensslin funnet døde i cella. 9. mai året før hadde også Ulrike Meinhof ble funnet død på samme måte i fengselet.

På slutten av 1960-tallet hadde Raspe angivelig et seksuelt forhold til den norske presten Øyvind Foss mens de begge var studenter i Berlin. Foss fortalte om sine opplevelser med Raspe i boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof. Denne boken skapte furore i Norge da den kom ut i 1981.

Se også[rediger | rediger kilde]