Antwerpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Antwerpen (by))
Gå til: navigasjon, søk
Antwerpen

Flagg

Våpen

Kart over Antwerpen

Land Belgia Belgia
Region Flandern
Provins Antwerpen
Distrikt Antwerpen
Areal 203,80 km²
Befolkning 446 525 (2000)
Borgermester (ukjent)

For andre betydninger av Antwerpen, se Antwerpen (andre betydninger).
Onze-Lieve-Vrouwekathedraal
Rådhuset
Rådhuset i Antwerpen ("Het Stadhuis van Antwerpen")
Antwerpen
Grote Markt

Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia. Byen er hovedstad i den flamske provinsen Antwerpen og har omkring 450 000 innbyggere. Elva Schelde renner gjennom byen.

Byen er sentrum for diamanthandel og diamantforedling. Antwerpen har også siden 1990-tallet et visst rykte som moteby. En av byens severdigheter og turistattraksjoner er Antwerpen zoo, som er en av verdens eldste.

Antwerpen ble grunnlagt rundt år 800. Byen var vert for Sommer-OL i 1920. Under andre verdenskrig ble Antwerpen befridd 8. september 1944 av den britiske 11th Armoured division. Etter frigjøringen prøvde tyske styrker å ødelegge havnen med V-2-raketter.

Antwerpen har vært kalt «vestens Jerusalem» på grunn byens store minoritet av ortodokse jøder.


Navnet Antwerpen[rediger | rediger kilde]

Ifølge folkelig tradisjon, og som også statuen foran rådhuset henviser til, har byen fått sitt navn fra en legende som handler om en mytisk kjempe ved navn Antigoon som bodde nær elva Schelde. Han krevde toll av dem som skulle over floden. De som nektet hogde han hånden av på, og slengte den i Schelde. Til slutt ble kjempen drept av en ung helt som het Brabo. Brabo hogde av kjempens egen hånd og kastet den i floden. Derav navnet Antwerpen, fra nederlandsk hand werpen (å kaste en hånd).[1] Denne folke-etymologien støttes av det faktum at håndavhugging faktisk ble praktisert i Europa i middelalderen.

John Lothrop Motley anser derimot at Antwerpens navn kommer fra an 't werf (på verven). En annen mulighet er Aan 't werp. Dette 'werp' kunne være en menneskeskapt haug, høy nok til å holde seg tørr ved flom, der en gård kunne bygges. Et annet ord for 'werp' er 'pol' (derav polders).[2]

Men den vanligste teorien er at navnet stammer fra den gallo-romanske perioden og kommer av det latinske antverpia. Antverpia kommer av Ante (imot) Verpia (avleiring, sedimentering), som antyder land som bygges opp ved at sedimenter avsettes i innersvingen av en elvesving. Bemerk at elva Schelde hadde et annet forløp før den skiftet løp i perioden 600 til 750.[3]

Tidligere befestninger[rediger | rediger kilde]

Het Steen ('Stenen').

Selv om Antwerpen tidligere var en festningsby, gjenstår nesten ingenting av de tidligere fortene eller det gamle citadellet som ble forsvart av general Chassé i 1832. Tilbake finnes kun festningen Steen, nå restaurert. Det moderne Antwerpens brede avenyer viser de opprinnelige posisjonene til befestningene. Etter at Belgia ble selvstendig, ble Antwerpen forsvart fra citadellet og en ring av fort rundt byen. I 1859 ble 17 av de 22 fortene som ble oppført under oppsyn av Wellington i 1815-1818, revet. En ny 13 km lang forsvarsring ble konstruert, og landsbyene Berchem og Borgerhout, som nå er forsteder til Antwerpen, ble innlemmet i byen.

Omkring 1870 anså man at Antwerpens befestninger var foreldet, på grunn av den økte rekkevidde og ildkraft av artilleri og sprengstoff. For å forsvare byen konstruerte man nå en ytre forsvarsring av fort og batterier på 10 til 14,5 kilometers avstand fra den tidligere forsvarsringen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Ifølge American Association of Port Authorities (AAPA) var Antwerpens havn den syttende største havnen (i tonnasje) i verden i 2005, og den var nummer to i Europa etter Rotterdam. For stykkgodser havnen den største i verden. Den håndterer store volum av økonomisk attraktivt stykkgods, såväl som bulklast. Antwerpens havneområde, med fem oljeraffinerier, har en kraftig konsentrasjon av petrokjemisk industri. Det eneste området som har mer petrokjemisk industri er i Houston, Texas. Kraftproduksjon er også en viktig næringsgren, med fire atomkraftverk ved Doel, et stort konvensjonelt kraftverk i Kallo, såvel som et antall mindre kraftstasjoner. Man planlegger et område med vindkraftverk i en del av havneområdet som ikke er i bruk. De gamle kaiene som grenser til Schelde, med en lengde på nesten 6 kilometer, som ligger nord og sør for byens sentrum, har fått bli stående på grunn av deres sentimentale verdi, og brukes hovedsakelig av cruise-skip og kortdistanse sjøfart.

Antwerpens andre store næringsgren er diamanthandelen. Byen har fire diamantbørser. Sidan annen verdenskrig har familier innenfor det store chassidiske jødiske fellesskapet i Antwerpen dominert Antwerpens diamanthandel. Men i løpet av de siste to tiårene har indiske og armenske forhandlere blitt stadig viktigere. Antwerp World Diamond Centre [1], etterfølgeren till Hoge Raad voor Diamant, spiller en viktig rolle når det gjelder å sette standard, regulere yrkesmessig etikk, opplæring samt fremming av Antwerpens interesser som sentrum for diamanthandelen.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kommunen består av selve byen Antwerpen og forsteder. Kommunen deles inn i ni enheter (districtennederlandsk). Innbyggertallet er fra 31 mai 2006.

  1. Antwerpen 166 742
  2. Berchem 39 802
  3. Berendrecht-Zandvliet-Lillo 9 564
  4. Borgerhout 41 614
  5. Deurne 69 408
  6. Ekeren 22 262
  7. Hoboken 34 443
  8. Merksem 40 920
  9. Wilrijk 38 386
Totalt: 463 161 innbyggere.

Historisk populasjon[rediger | rediger kilde]

Antwerpens populasjon.

Dett er en oversikt over den historiske populasjonen til byen Antwerpen, oversikten gjelder ikke de større områdene utenfor Antwerpen by.

  • 1374: 18,000[4]
  • 1486: 40,000[5]
  • 1500: omtrent 44/49,000 innbyggere [6]
  • 1526: 50,000 [7]
  • 1567: 105,000 [8]
  • 1575: around 100,000
  • 1584: 84,000
  • 1586 (Mai): 60,000
  • 1586 (Oktober): 50,000
  • 1591: 46,000
  • 1612: 54,000[9]
  • 1620: 66,000
  • 1640: 54,000
  • 1700: 66,000 [10]
  • 1765: 40,000
  • 1784: 51,000
  • 1800: 45,500
  • 1815: 54,000
  • 1830: 73,500
  • 1856: 111,700
  • 1880: 179,000
  • 1900: 275,100
  • 1925: 308,000
  • 1959: 260,000[11]

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Antwerpen har flere trikkelinjer hvorav flera går under bakken i sentrum. På slutten av 70-tallet bygde man flere tunneler med tilhørende stasjoner under bakken i sentrum, men på grunn av finansieringsproblemer stoppet byggingen opp i 1980. Idag finnes det derfor flere kilometer med forlatte tunneler og stasjoner under byen. I 2004 kom Pegasusplanen der man planlegger å åpne iallfall en av disse oppgitte linjene under bakken. Idag har Antwerpen 11 underjordiske stasjoner og omtrent like mange som er oppgitte og ikke ferdigbygde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brabo Antwerpen 1 (centrum) / Antwerpen
  2. ^ Room, Adrian (1997-08-01). Placenames of the World. McFarland & Company, 32. ISBN 0-7864-0172-9
  3. ^ http://www.viatrip.com/articles/Antwerp_Tourist_Information.htm
  4. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  5. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  6. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  7. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  8. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  9. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  10. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon
  11. ^ http://www.citypopulation.de/php/belgium-antwerpen.php Antwerpens historiske populasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]