Gregers Gram
- For farfaren, statsministeren med samme navn, se Gregers Gram (1846–1929).
| Gregers Gram | |||
|---|---|---|---|
 Foto fra Våre falne |
|||
| Født | 15. desember 1917 Oslo |
||
| Død | 13. november 1944 (26 år) Oslo |
||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1940–1944 | ||
| Rang | Fenrik | ||
| Enhet | Kompani Linge | ||
| Kommandoer | Oslogjengen | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med to sverd Military Cross Military Medal |
||
Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.
Gram vokste opp på Heggeli i Aker kommune (nå i Vestre Aker bydel i Oslo) og studerte jus ved Universitetet da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940. Han deltok som infanterist i kampene omkring Hamar. Samme år ble han med i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen.
I Storbritannia fikk Gram opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med Max Manus sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn (Operasjon Mardonius). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men allerede i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk (Operasjon Bundle).
Fra 1944 var Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen, under ledelse av Gunnar Sønsteby. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på Sørenga noe som ødela 200 000 liter olje. Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus psykologisk krigføring (Operasjon Derby) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem.
Gram ble drept i et bakhold på Plasskafeén, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass i Oslo, mandag 13. november 1944, da han og Edvard Tallaksen som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.
Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på Vestre gravlund i Oslo.
Gregers Gram var sønnesønn av Gregers Winther Wulfsberg Gram, Norges statsminister i Stockholm i to perioder i unionstiden, og sønn av Harald Gram, byfogd i Oslo. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen 2A, under annen verdenskrig. Han var også leder av Idrettskontoret ved legasjonen i Sverige.
[rediger] Utmerkelser
For sin innsats under andre verdenskrig ble Gregers Gram tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1943. Han ble i 1947 tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset (post mortem). Han ble også tildelt de britiske utmerkelsene Military Cross og Military Medal.
 |
|
 |
 |
| Krigskorset med to sverd | |||
| Military Cross | Military medal | ||
[rediger] Etterminne
- En portrettbyste på granittsokkel av Gram ble i 1994, på 50-årsdagen for skuddvekslingen som kostet Gram livet, avduket ved Njårdhallen på Makrellbekken i Oslo. Den er utført av kunstneren Nina Sundbye. Se bilde av bysten og video av Max Manus' tale ved avdukningen (amatøropptak).
- Gregers Grams vei på Ullernåsen i Oslo bærer hans navn.
- Nicolai Cleve Broch spilte Gregers Gram i filmen om Max Manus fra 2008.
