Gregers Gram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For farfaren, statsministeren med samme navn, se Gregers Gram (1846–1929).
Gregers Gram
Gregers Gram
Foto fra Våre falne
Født 15. desember 1917
Oslo, Norge
Død 13. november 1944 (26 år)
Oslo, Norge
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 1940–1944
Rang Fenrik
Enhet Kompani Linge
Kommandoer Oslogjengen
Utmerkelser Norge Krigskorset med to sverd
Storbritannia Military Cross
Storbritannia Military Medal
Byste av Gregers Gram utenfor Njårdhallen i Oslo.

Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.

Gram vokste opp på Heggeli i Aker kommune (nå i Vestre Aker bydel i Oslo). Han hadde studentereksamen fra 1937, rekruttskole og vinterrekruttskole fra 1940, og studerte jus ved Universitetet da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940. I 20-årsalderen var han styremedlem i Ullern Unge Høyre og formann i Veststrøket distriktsforening av Ullern Unge Høyre.[1][2] Før krigen var han dessuten aktiv idrettsmann i Sportsklubben Njård og var klubbens formann i 1938 og 1939.[3]

Etter krigsutbruddet deltok Gram som infanterist i kampene omkring Hamar. Samme år ble han med i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen. I Storbritannia fikk Gram opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med Max Manus sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn (Operasjon Mardonius). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men allerede i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk (Operasjon Bundle).

Fra 1944 var Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen, under ledelse av Gunnar Sønsteby. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på Sørenga noe som ødela 200 000 liter olje. Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus psykologisk krigføring (Operasjon Derby) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem.

Gram ble drept i et bakhold på Plasskafeen, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass i Oslo, mandag 13. november 1944, da han og Edvard Tallaksen som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Gram ble truffet av et skudd i halsen og døde på stedet. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.

Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på Vestre gravlund i Oslo.

Gregers Gram var sønnesønn av Gregers Gram, Norges statsminister i Stockholm i to perioder i unionstiden, og sønn av Harald Gram, byfogd i Oslo. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen 2A under annen verdenskrig. Han var også leder av Idrettskontoret ved legasjonen i Sverige.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under andre verdenskrig ble Gregers Gram tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1943. Han ble i 1947 tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset (post mortem). Han ble også tildelt de britiske utmerkelsene Military Cross og Military Medal.


Utmerkelser
Krigskorset med 2 sverd.svg
Krigskorset med to sverd
Military cross BAR.svg
Military Cross
UK Military Medal ribbon.svg
Military Medal

Etterminne[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, 2. april 1936.
  2. ^ Aftenposten, 2. mars 1937.
  3. ^ Reidar Haanes, red. (1975). Njård 1924–1974. Oslo. s. 64. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]