John Entwistle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Entwistle
John Alec Entwistle
John Entwistle
John Entwistle i Canada i oktober 1976
Født 9. oktober 1944
England Chiswick, Hounslow, London
Død 27. juni 2002 57 år
USA Las Vegas, Nevada, USA
Yrke musiker, låtskriver, plateprodusent
Sjanger Hard rock, rock
Instrument Bass
Aktive år 19622002
Nettsted JohnEntwistle.com
Tidligere band
The Who

John Alec Entwistle (født 9. oktober 1944 i Chiswick, Hounslow, London, død 27. juni 2002 i Las Vegas, USA) spilte bassgitar i The Who. Han er ansett for å være en av de mest innflytelsesrike bassgitaristene i rockhistorien, og skapte en aggressiv spillestil som hjalp samtidige og senere bassister, slike som Noel Redding, Chris Squire, Les Claypool, Geddy Lee, Markus Grosskopf, Steve Harris og Billy Sheehan.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1960-tallet spilte han i flere trad.jazz og dixieland band med skolekameraten Pete Townshend. Han har fortalt at han begynte å spille bassgitar da alle han kjente spilte gitar og derfor hadde behov for en som kunne spille bass. Allerede da han var 14 år, bygde han sin egen bassgitar ut fra en rekke bilder av Fender-bassgitarer som han studerte nøye. Slik ble han ettertraktet og ble etter hvert med i bandet som først fikk navnet The Scorpions, senere The Detours med kameratene Pete Townshend og Roger Daltrey og to år senere hadde dette bandet utviklet seg til The Who.

Han ble kalt «The Ox» («oksen») på grunn av sin sterke kroppsbygning, hans evne til å «spise, drikke eller å gjøre mer enn noen av de andre», og ikke på grunn av sin størrelse eller evnen til å holde seg i ro under konserter. Bill Wyman har kalt ham den «stilleste mann privat, men den mest lydhøre på scenen». Av samme grunn ble han ofte kalt «Thunderfingers» av de andre i bandet og av Who fans.

John Entwistle skrev flere kjente Who-sanger, blant annet:

  • «Cousin Kevin»
  • «My Wife»
  • «Boris The Spider»
  • «Had Enough»
  • «Heaven and Hell»
  • «Success Story»
  • «Whiskey Man»
  • «905»
  • «The Ox» (med Pete Townshend, Keith Moon og Nicky Hopkins)

Disse sangene, sammen med annet av hans solomateriale, viser en mørk humoristisk sans som ofte var uforenlig med Pete Townshends mer innadvendte arbeider. Selv om han fortsatte å levere materiale til alle The Whos album bortsett fra Quadrophenia, var hans frustrasjoner med å ha dette utgitt gjennom The Whos format slik at han var den første av The Whos medlemmer som ga ut et soloalbum Smash Your Head Against The Wall i 1971.

Entwistle deltok med bakgrunnsvokal og blåserarrangementer, særlig på Quadrophenia, hvor han spiller flere blåserinstrumenter, blant annet på sanger som «5:15».

Han opptreden og framføring på The Whos opptredener med «A Quick One, While He's Away» for Rolling Stones' show Rock and Roll Circus i 1968 og på den legendariske Live at Leeds konserten i 1970 er særlig kjent. På konserter var Entwistle og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder. Pete Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille den rollen en trommeslager normalt hadde. Trommeslager Keith Moon spilte derimot langs melodilinjen og Townshend anså Moon for å ta rollen for keyboardspilleren. Dette har gjort at The Whos musikk av mange er oppfattet som å være komplisert. Entwistle selv hevdet selv i mange intervjuer, blant annet i Guitar Player's Chris Jisi i 1989 at i moderne forstand, «The Who haven't a proper bass player» da han selv spilte soloinstrumentet. Pussig var det eksempelvis for medlemmene av the Who å observere sologangene på «My Generation», spilt av Entwistle, men publikum trodde det kom fra Townshend. «How does he do that» sto lest i alle ansiktene vendt mot Townshend mest han ristet løs, mens Entwistle spilte for harde livet i sitt rolige hjørne.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av karrieren dannet han The John Entwistle Band med sin gamle venn, trommeslageren Steve Luongo. Godfrey Townsend (ingen 'H' og ingen slektskap med Pete) spilte gitar og sang vokal. I 1996 var de på den såkalte Left for Dead-turneen med Alan St. Jon på keyboards. Etter at Entwistle hadde turnert med The Who for Quadrophenia i 1996-97, dro Entwistles band av gårde på den såkalte Left for Dead – the Sequel"-turneen mot slutten av 1998, denne gangen med Gordon Cotten på keyboards. Etter denne turneen ga de ut albumet Left for Live med høydepunkter fra turneen.

I 1999 og i 2000 spilte John igjen i The Who.

I 2001 deltok han i Alan Parsons' Beatles tribute show «A Walk Down Abbey Road». Sammen med John og Parsons, deltok også Ann Wilson fra bandet Heart, Todd Rundgren, David Pack fra Ambrosia, Godfrey Townsend på gitar, Steve Luongo på trommer og John Beck på keyboards.

I januar og februar 2002 spilte John sine siste konserter i The Who i England, den aller siste var 8. februar i Londons Royal Albert Hall.

Sent i 2002 ble en utvidet 2-CD «Left for Live Deluxe» utgitt med ytterligere høydepunkter fra The John Entwistle Band opptredener.

Judas Priest gitarist Glenn Tipton har også gitt ut materiale som ble innspilt før Johns død på solosamlingen Edge of the World.

Død[rediger | rediger kilde]

John Entwistle døde på et hotellrom på Hard Rock Hotel and Casino i Las Vegas 27. juni 2002, dagen før åpningen av The Whos 2002 US turne. Akkurat hvilket rom han døde på er holdt hemmelig, for å unngå at dette skal bli et valfartssted for fans.

Dødsårsaken ble slått fast å være hjerteinfarkt, fremkalt av en ukjent mengde kokain. Han hadde kjempet med kokainbruk store deler av sitt voksne liv.

Hans begravelse ble holdt i Saint Edward's Church i Stow-on-the-Wold, Gloucestershire, England, 10. juli 2002. En minnestund ble avholdt 24. oktober 2002 i St. Martin-in-the-Fields, Trafalgar Square, London.

Entwistles store samling av gitarer og basser ble auksjonert på Sotheby's i London av sønnen Christopher Entwistle for å møte forventede krav mot farens formue. På auksjonen uttalte Christopher at dette ville faren ha hatet. Joy Division/New Order bassisten Peter Hook var blant dem som sikret seg en del av Entwistles bassgitarer på denne auksjonen.

Entwistles store eiendom i Stow-on-the-Wold i Cotswolds og en stor del av hans personlige eiendeler ble senere solgt for å møte en del skattekrav.

Da The Who inkluderte Entwistle og Moon spilte de alle ulike instrumenter og de opptrådte alltid som kvartett. Etter Moons død ble han erstattet av Small Faces/Faces trommeslager Kenny Jones, men i tillegg utvidet de bandet med keyboardisten John «Rabbit» Bundrick på liveopptredener med bandet. På samme måte, da Entwistle døde, ble hans plass ikke bare fylt av Pino Palladino, men også ytterligere en gitarist, nemlig Pete Townshends bror Simon Townshend.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Entwistle har brukt mye forskjellige utstyr opp gjennom årene. Helt i starten og på plata Tommy brukte han en Fender Jazz Bass. På 1960-tallet begynte han å bruke Rickenbacker basser og det er som lager den spesielle lyden i basssoloen i «My Generation» (vel å merke ikke bare bassen som skaper denne lyden det er også en del diskant lyd der), på 1970-tallet(med unntak av Woodstock og Tommy) brukte han en Alembic Explorer, ut over mot 1980-tallet brukte han Warwick basser og helt i slutten av karrieren brukte han Status All-Graphite basser. Den mest kjente bassen han brukte, var en Alembic Explorer, som han kjøpte av Geddy Lee fra bandet Rush

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]