Islamsk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har i 354 dager fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves om lag 11 dager i forhold til jordens kretsløp (365 dager).

Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en månebasert kalender er at tilpassing fra måne- til solår ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse året

Dag én i den muslimske tidsregningen er den 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Det arabiske ordet for flukt er hijra. Den muslimske kalenderen kalles derfor også hijrakalenderen. Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden Muharram, og fredag er helligdag og helga faller på torsdag og fredag.

Måneder[rediger | rediger kilde]

  1. Muharram ul Haram (oftest forkortet til Muharram) – ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne måneden. En av den islamske kalenderens fire hellige måneder.
  2. Safar – betyr den tomme måneden.
  3. Rabîa I
  4. Rabîa II eller Rabi'-ul-Akhir – betyr siste vårmåned
  5. Jumâda I – betyr de tørre månedene, gjelder I og II
  6. Jumâda II
  7. Rajab – betyr den ærede måned, troende muslimer faster på den første fredagen i denne måneden.
  8. Shaabân – betyr adskillelsens måned,
  9. Ramadan – muslimenes fastemåned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyr å brenne, det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
  10. Shawwâl – betyr hale. Starter med Id ul-Fitr, helligdagen som markerer slutten på Ramadan (fastemåneden), men det skal også fastes seks dager i denne måneden.
  11. Dhû l-Qa'da eller Thw al-Qa'da – betyr fredsslutningenes mester, antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne måneden.
  12. Dhû l-Hijja – betyr pilegrimenes herre. Dette er en hellig måned hvor muslimske pilegrimmer samles i Mekka for å besøke Kabaen. Selve seremonien starter den åttende dagen i måneden og varer til den tiende hvor ofringsseremonien Id ul-Adha holdes.

Ukedager[rediger | rediger kilde]

Den Islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.

  1. yaum as-sabt يوم السَّبْت (sabbatsdagen – lørdag) (urdu, ہفتہ) (farsi, شنبہ)
  2. yaum al-ahad يوم الأحد (første dag – søndag) (urdu, اتوار)
  3. yaum al-ithnayn يوم الإثنين (andre dag – mandag) (urdu, پير) (farsi, دو شنبہ)
  4. yaum ath-thalatha' يوم الثُّلَاثاء (tredje dag – tirsdag) (urdu, منگل) (farsi, سہ شنبہ)
  5. yaum al-arba`a' يوم الأَرْبعاء (fjerde dag – onsdag) (urdu, بدھ)
  6. yaum al-khamis يوم الخَمِيس (femte dag – torsdag) (urdu, جمعرات)
  7. yaum al-jum`a يوم الجُمْعَة (samlingsdag – fredag) (urdu, جمعہ) (farsi, جمعہ)