Kjersti Ericsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjersti Ericsson
Kjersti Ericsson
Kjersti Ericsson under en konferanse for sekstimersdagen (2014)
Født 18. januar 1944 (70 år)
Ektefelle Eilev Ryste 1945-2009
Barn Jo Ericsson Ryste 1971
Marte Ericsson Ryste 1975
Utdannelse cand.psychol. (1969)
Yrke Professor i kriminologi
Nasjonalitet norsk

Kjersti Ericsson (født 18. januar 1944 i Oslo) er en norsk kriminolog, forfatter og tidligere politiker (AKP). Hun er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Ericsson er opprinnelig utdannet psykolog, med embedseksamen i 1969, og arbeidet som vitenskapelig assistent og universitetslektor ved Psykologisk institutt ved UiO fra 1969 til 1978. Siden 1978 har hun vært ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (tidligere Institutt for kriminologi og strafferett). Hun ble førsteamanuensis i 1981 og professor i 1997.

Ericsson var på 1970- og 1980-tallet sentral i ml-bevegelsen. Hun var en periode leder i Norges Kommunistiske Studentforbund, var nestleder i AKP fra 1980 til 1984 og partileder fra 1984 til 1988.

Hun har utgitt diktsamlinger, romaner, faglitteratur, politiske skrifter mv. på norsk, engelsk og tysk. I 2009 ble hun tildelt Språklig samlings litteraturpris «for sin konsistente og bevisste bruk av radikalt bokmål gjennom et langt og svært allsidig liv som forfatter og skribent».

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Fotnoter i rødt, Aschehoug 1968
  • Kollektivet – et forsøk med nye samlivsformer, Universitetet i Oslo 1969 (hovedoppgave i psykologi)
  • Den tvetydige omsorgen. Sinnssykevesenets utvikling – et sosialpolitisk eksempel, Universitetsforlaget 1974
  • På parti med ungdomsgruppa – metoder i arbeid med «problemungdom», Universitetsforlaget 1975, med Monica Johansson
  • Våpnet er smidd på ny, dikt, Oktober 1978
  • «Av gammelmannssyke dør karene våre ikke –». Om blodhevn i to ulike samfunn, Institutt for kriminologi og strafferett 1979
  • Drømmen og kompasset, dikt, Oktober 1981
  • Bråk i klassen – elever og lærere forteller, Universitetsforlaget 1981, med Monica Rudberg
  • Alternativ konfliktløsning, Universitetsforlaget 1982
  • Per + Kari = trøbbel. Ungdom og kjønn, Universitetsforlaget 1985, med Geir Lundby og Monica Rudberg
  • Mors nest beste barn – ungdom, rusgift og kriminalitet, Universitetsforlaget 1985, med Geir Lundby og Monica Rudberg
  • Kvinnekamp: vi eier morgendagen!, Oktober 1986, redaktør
  • Søstre, kamerater!, Oktober 1987 (tredje utgave 2014)
  • By oss ikke noe smått, dikt, Oktober 1988
  • Å passe et fuglebrett, dikt, Oktober 1990
  • Alternativ konfliktløsning, Institutt for kriminologi og strafferett 1990
  • Den flerstemmige revolusjonen, Oktober 1991
  • En ny type sosialisme, Rød valgallianse 1991, med Trond Andresen
  • Kjønnsspillet, Cappelen 1992
  • Sisters, comrades, AKP 1993
  • Katten stryker seg inntil oss, dikt, Oktober 1993
  • Die Geschlechterfalle: biologisch bestimmt oder gesellschaftlich geprägt?, Kabel (Hamburg) 1994
  • Kjerringrokk, dikt, Oktober 1995
  • Barnevern som samfunnsspeil, Pax 1996
  • Forsømte eller forbryterske? Barnevern og kriminalitetskontroll i etterkrigstida, Ad notam Gyldendal 1996
  • Drift og dyd: kontrollen av jenter på femtitallet, Pax 1997
  • Alkekongeriket, dikt, Oktober 1997
  • Kvinnekamp i sari – møte med kvinner i India og Nepal, Røde Fane 1997, med Sissel Henriksen og Marte Brekke Michelet
  • Feministisk sosialisme?, Røde fane 1998
  • Far og mor, roman, Oktober 1998
  • Skolebarn og skoleforeldre : om forholdet mellom hjem og skole, Pax 2000, med Guri Larsen
  • Paradisfugl : en fortelling om de andre, Oktober 2000
  • Hekketid, roman, Oktober 2001
  • Krigsbarn i fredstid : sosialpolitiske og profesjonelle føringer i synet på tysk-norske krigsbarn 1945-1947, Unipub, 2004, med Eva Simonsen
  • Krigsbarn i fredstid, Universitetsforlaget 2005, med Eva Simonsen
  • Hjemkomst, roman, Oktober 2005
  • Gunhild fra Vakkerøya, roman, Oktober 2008
  • Alene, Oktober 2011
  • Et hjertes beliggenhet, roman, Oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Heidi Marie Kriznik 
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
 Håvard Syvertsen