Josip Broz Tito
| Josip Broz Tito Јосип Броз Тито |
|||
|---|---|---|---|
Tito som statsleder i 1940-årene |
|||
| Født | 7. mai 1892 Kumrovec, Østerrike-Ungarn |
||
| Død | 4. mai 1980 (87 år) Ljubljana, Jugoslavia |
||
| Parti | Kommunistforbundet | ||
| Jugoslavias president | |||
| 14. januar 1953 - 4. mai 1980 | |||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Lazar Koliševski | ||
| Jugoslavias statsminister | |||
| 29. november 1943 - 29. juni 1963 | |||
| Forgjenger | Ivan Šubašić | ||
| Etterfølger | Petar Stambolić | ||
| Signatur | |||
Josip Broz Tito (serbisk: Јосип Броз Тито lytt (hjelp·info)) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec, Kroatia (dengang Østerrike-Ungarn), død 4. mai 1980 i Ljubljana, Slovenia, Jugoslavia) var Jugoslavias øverste statsleder fra slutten av 2. verdenskrig frem til sin død i 1980, først som statsminister (1945–53), så som president. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948, førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for en nøytral politikk.
Innhold |
[rediger] Tidlige år
|
Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i byen Karlovac i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i et område kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat og moren Marija var slovener. Efter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlater han Kumrovec og begynner i lære som låsesmed i Sisak. Her møter han ideen om arbeiderbevegelsen og deltar for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 blir han medlem av fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han som arbeidsmann i forskjellige byer i det østerrikske-ungarske rike. Høsten 1913 avtjente han verneplikten og i mai 1914 vinner han sølvmedalje i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig blir han sendt til Ruma men på grunn av antikrigspropaganda blir han anholdt og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 blir han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina blir han hardt såret av granatsplinter og i april blir hele bataljonen tatt til fange. Efter noen måneder på sykehuset, høsten 1916 blir han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 blir han anholdt fordi han har forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flykter han fra leiren og deltar i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet, flykter han til Finland men blir anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra blir han sendt til fangeleiren i Kungur men flykter under transporten med toget, og i november går han inn i Den røde arme i Omsk. I 1918 søker han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet.
|
[rediger] Andre verdenskrig
Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.
- 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen hvor man tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».
- Fra 1941-1945 Kommandant for den jugoslaviske Folkearmeen.
[rediger] Etterkrigstiden
- Fra 1945-1953 President for regjeringen og Utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.
- I 1948 sammenstøt med Stalin og brudd med Sovjetunionen.
- Fra 13. januar 1953-1980 Jugoslavias president.
- I 1961 var han med og offisielt etablerte Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.
[rediger] Titos død
Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, som til slutt kulminerte i Jugoslavia-krigene ett tiår senere.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Josip Broz Tito – bilder, video eller lyd |
- Titoville
- Intervju om boken King of the Mountain: The Nature of Political Leadership