Josip Broz Tito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Josip «Tito» Broz
Josip «Tito» Broz
Tito på besøk i Det hvite hus i 1971
Periode(r): 1945 - 1980
Forgjenger: Kong Petar II
Persondata
Født: 7. mai 1892
Død: 4. mai 1980

Josip Broz Tito, eller (serbisk: Јосип Броз Тито) lytt (hjelp·info) (født Josip Broz 7. mai 1892 i landsbyen Kumrovec, Kroatia (dengang Østerrike-Ungarn), død 4. mai 1980 i Ljubljana, Slovenia, SFRJ) var Jugoslavias øverste statsleder fra slutten av 2. verdenskrig frem til sin død i 1980, først som statsminister (1945–53), så som president. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948, førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for en nøytral politikk.

Innhold

[rediger] Biografi

[rediger] Tidlige år

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i byen Karlovac i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i et område kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat og moren Marija var slovener. Efter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlater han Kumrovec og begynner i lære som låsesmed i Sisak. Her møter han ideen om arbeiderbevegelsen og deltar for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 blir han medlem av fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han som arbeidsmann i forskjellige byer i det østerrikske-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten og i mai 1914 vinner han sølvmedalje i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig blir han sendt til Ruma men på grunn av antikrigspropaganda blir han anholdt og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 blir han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina blir han hardt såret av granatsplinter og i april blir hele bataljonen tatt til fange. Efter noen måneder på sykehuset, høsten 1916 blir han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 blir han anholdt fordi han har forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flykter han fra leiren og deltar i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet, flykter han til Finland men blir anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra blir han sendt til fangeleiren i Kungur men flykter under transporten med toget, og i november går han inn i Den røde arme i Omsk. I 1918 søker han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet.

  • I 1920 Josip Broz blir medlem av det Jugoslaviske Kommunistpartiet.
  • I 1934 blir han medlem av Sentralkomiteen av det Jugoslaviske Kommunistpartiet, og begynner å bruke kallenavnet "Tito".

[rediger] Andre verdenskrig

Tito i mai 1944
Tito i mai 1944

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

  • 4. juli 1941 Tito kommer med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.
  • 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen hvor man tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».
  • Fra 1941-1945 Kommandant for den jugoslaviske Folkearmeen.

[rediger] Etterkrigstiden

[rediger] Titos død

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus».

Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, som til slutt kulminerte i Jugoslavia-krigene ett tiår senere.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Josip Broz Tito – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Josip_Broz_Tito»
Personlige verktøy