Vemork

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vemork
Vestlandstur 2007 085.jpg
Region Tinn kommune, Telemark
Vassdrag Skiensvassdraget
Fallhøyde 306 m
Oppstartsår 1911 / 1971
Operatør Norsk Hydro
Tekniske data
Installert effekt 200 MW
Årsproduksjon 1143 GWh
Beliggenhet
Gamle turbiner i Vemork kraftstasjon

Vemork er en kraftstasjon som ligger i Vestfjorddalen vest for Rjukan i Telemark. Stasjonen ble tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen og bygd av Norsk Hydro, og sto ferdig i 1911.

Kraftverket leverte 200 000 HK (147 MW) og var i sin tid et av verdens største. Under den andre verdenskrig produserte tyskerene tungtvann som de trodde var nødvendig i utviklingen av atombomben. Det ble sendt ut et militær styrke også kalt Kompani Linge fra England med to nordmenn. Vinteren 1943 saboterte de tungtvannproduksjonen, men etter kort tid startet tyskerne opp produksjonen igjen.

De gamle lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum. Den nye stasjonen ligger i fjellet innenfor den gamle. Den gamle rørgaten er ikke i bruk, det er anlagt ny tunnel.

«Rjukan I»[rediger | rediger kilde]

Norsk Hydro hadde tidligere bygget ut Svelgfoss kraftverk og en mindre salpeterfabrikk med lysbueovnerNotodden. Utbyggingen av Vemork var et ledd i etableringen av «Rjukan I», salpeterfabrikken på Rjukan. I desember 1906 hadde Norsk Hydro inngått en samarbeidsavtale med Badische Anilin und Sodafabrik (BASF) om å bygge en salpeterfabrikken på Rjukan. Badische og den tyske ingeniøren Otto Schönherr hadde i 1905 utviklet en egen lysbueovn der buen var spent ut inne i et vertikalt rør. Denne var mer effektiv enn Birkeland-Eyde-ovnene som hadde vært driftet ved salpeterfabrikken på Notodden. Hydro utviklet også en ny lysbueovn som tålte 3000 kilowatt, mer enn tre ganger mer enn de gamle ovnene. Som et kompromiss på striden om teknoligivalg ble det i ovnshus I på kalksalpeterfabrikken på Rjukan installert 96 Schönherr-ovner og åtte Birkeland-Eyde-ovner. Ovnshus I (1910) på 6000 kvm er attribuert Christian Morgenstierne og består av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Ved siden av ovnshuset ligger kjelehuset hvor gassen ble kjølt ned i store dampkjeler og rør som ble overrislet med vann. Fabrikken ble prøvekjørt i november 1911 og satt i regulær drift i 1912. Da «Rjukan I» var ferdig gikk man i gang med planleggingen av neste byggetrinn, Såheim kraftstasjon og utbyggingen «Rjukan II».

Vemork kraftverk hadde ti aggregater og en ytelse på 108 MW. Vemork var i mange år verdens største kraftverk med produksjon av likestrøm.

Deler av produksjonsanlegget ble revet etter 1983 og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et syretårn det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart in situ på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en Birkeland-Eyde-ovn («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert synteseovn plassert på en jernbanevogn ved Mæl stasjon.

Vemork-aksjonen, sabotasjeaksjonen mot tyskernes produksjon av tungtvann under andre verdenskrig, ble første gang filmatisert i 1948, ved navn Kampen om tungtvannet. Dette var en norsk-fransk filmproduksjon der flere av dem som faktisk deltok i de historiske begivenhetene, spiller seg selv. Senere ble aksjonen dramatisert av et britisk filmselskap med bistand fra Hollywood i filmen Heltene fra Telemark fra 1965.

Vemork kraftstasjon som kulturminne[rediger | rediger kilde]

Vannkraft, norsk teknologi, ingeniørkunst og ikke minst rallarenes og industriarbeidernes innsats gjorde Rjukan kjent som industristed med store kraftverk. Vemork representerer på mange måter gjennombruddet for kraftkrevende industri i Norge etter år 1900 og er en av de mest kjente norske kraftverkene internasjonalt. Utbyggingen var et stort steg fremover i vannkraftteknologien. Vemork kraftstasjon er bevart og driftes som Vemork Industriarbeidermuseum. Norske myndigheter sendte i 2014 inn en søknad om å få kraft- og industrianleggene på Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste. Vemork kraftverk er et av anleggene i rapporten Kulturminner i norsk kraftproduksjon (KINK) ledet av NVE i samarbeid med Energi Norge, Statkraft Energi, Norsk Hydro og Riksantikvaren, ble publisert i bokform i 2006 og utgitt i revidert versjon i 2013.

Annet[rediger | rediger kilde]

En av leirene til Telemark bataljon KFOR I ble kalt opp etter Vemork. Den var plassert i Obilić.

Det er 1568 trappetrinn til toppen av fallrørene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]