Jon Bing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Bing
Født30. apr. 1944[1][2]Rediger på Wikidata
Tønsberg[3]
Død14. jan. 2014[2]Rediger på Wikidata (69 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseSkribent, oversetter, jusprofessor, dikterjurist, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, manusforfatter
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: Juris Doctor)
Trondheim katedralskole
EktefelleToril Brekke
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser
IMDbIMDb

Jon Bing (1944–2014) var en norsk forfatter, dr. juris og professor ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Bing ble regnet som en foregangsmann innenfor internasjonal rettsinformatikk.[6] Han var æresdoktor ved Stockholms universitet og Københavns Universitet, og Visiting Professor ved King's College, University of London.[6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bing flyttet til Trondheim tre år gammel og vokste opp der. Faren var politiadjutant og moren lærer. Etter examen artium ved Trondheim katedralskole begynte Bing å studere ved Universitetet i Oslo.[7]

Sammen med Tor Åge Bringsværd og noen andre studenter ved Universitetet i Oslo startet Bing opp foreningen Aniara, en klubb for sciencefiction-interesserte, og var ofte ute i media med utspill om science fiction. Han gav ut flere bøker, både skjønnlitterære og faglitterære. Han dobbeltdebuterte sammen med Bringsværd i 1967 med novellesamlingen Rundt solen i ring. De samarbeidet siden om flere skjønnlitterære bøker og antologier og gjorde fabelprosa og «Bing & Bringsværd» til kjente begreper i norsk litteratur.[8][9].

Bing ble dr. juris i 1982 på emnet jus og kommunikasjon, og dette var temaer han var opptatt av i hele den juridiske karrieren.[7] I 1983 ble han tildelt prisen Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere for utvikling av fagområdet rettsinformatikk.

I senere tid var Bing engasjert i samfunnsdebatten på en rekke områder. Man kunne se ham på TV når det var jubileum for den første personlige datamaskinen i Norge, lese hans svar på spørsmål om opphavsrett vedrørende digitale media, og støte på ham på den årlige sciencefiction-festivalen ShadowCon i Oslo. Han uttalte seg ofte i media i saker som omhandlet etikk innen teknologi, opphavsrett, og fremtiden generelt.[10] Han var også kjent for sin omfattende samling av elefant-relaterte produkter.[11]

Han var gift to ganger, fra 1972 til 1980 med Liv Marthe Hartviksen, og fra 1986 til 1997 med forfatter Toril Brekke, men hadde ingen barn.

Bing var leder av Personvernnemnda frem til 2009. Han var formann i Norsk filmråd 1979–81, formann i Europarådets Committee on Legal Data Processing 1981–82, formann i Norsk kassettavgiftsfond 1983–85 og leder av Norsk kulturråd 1993–2000.

6. november 2006 ble Bing innvalgt som medlem i ICANNs råd for globale toppnivå-domener (GNSO Council).[12][13]

Verk[rediger | rediger kilde]

Som forfatter[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Prosa[rediger | rediger kilde]
  • 1967 – Rundt Solen i ring (noveller) (som Bing & Bringsværd, altså sammen med Tor Åge Bringsværd)
  • 1969 – Komplex (novelle-roman)
  • 1970 – Det myke landskapet (roman)
  • 1972 – Sesam 71 (noveller) (Bing & Bringsværd)
  • 1972 – Scenario (roman)
  • 1974 – Knuteskrift (noveller)
  • 1975 – Azur – kapteinenes planet (barnebok, første bind i krøniken om stjerneskipet Alexandria)
  • 1976 – Zalt – dampherrenes planet (barnebok, andre bind i krøniken om stjerneskipet Alexandria)
  • 1982 – Mizt – gjenferdenes planet (barnebok, tredje bind i krøniken om stjerneskipet Alexandria)
  • 1984 – Flod (barnebok)
  • 1984 – Dobbeltgjengere (roman)
  • 1984 – Boken er død! Leve boken! (essay)
  • 1985 – Tanz – gåtenes planet (barnebok, fjerde og siste bind i krøniken om stjerneskipet Alexandria)
  • 1986 – Hvadata? Lesestykker for informasjonssamfunnet (noveller)
  • 1988 – Skyggene fra månen (barnebok)
  • 1991 – Fabelprosa I, Motgift (noveller) (Bing & Bringsværd)
  • 1991 – Tvilstilfeller (noveller) (Bing & Bringsværd)
  • 1992 – En gammel romfarers beretninger (roman)
  • 1992 – Rosenvy og bedriften som visste for mye (krim)
  • 1995 – Piken som ble borte (barnebok)
  • 2004 – Oslo 2084: fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (noveller) (Bing & Bringsværd)
  • 2007 – Nidarholm – Den hvite munkens briller (barnebok)
  • 2014 – London 2084 (roman) (Bing & Bringsværd)
Drama[rediger | rediger kilde]

Faglitteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1975 – Forlagsavtalen
  • 1977 – Legal Decisions and Information Systems (sammen med Trygve Harvold) (tilgjengelig på nett)
  • 1982 – Kvartsbrikker: tekster til edb, individ og samfunn
  • 1982 – Rettskildebruk: analyse av et utvalg brukerundersøkelser (med Dag Frøystad) CompLex 3/82
  • 1982 – Rettslige kommunikasjonsprosesser: bidrag til en generell teori (doktoravhandling) (tilgjengelig på nett)
  • 1982 – Informasjonssystemer for Trygderettens kjennelser (doktoravhandling) CompLex nr 7/82
  • 1982 – Utfordringen: en bok om edb, individ og samfunn
  • 1988 – Visse rettslige aspekter ved reklamefinansiert satellittfjernsyn (med Anne Kirsti Brække) CompLex 3/88
  • 1991 – Personvern i faresonen
  • 1994 – Offentlige informasjonstjenester: rettslige aspekter CompLex 6/94
  • 1995 – Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett CompLex 1/95
  • 1996 – Elektronisk publisering: utvalgte rettslige aspekter (med Ole E. Tokvam)
  • 1998 – Landskap med tegn: en liten bok om informasjonsteknologi og informasjonspolitikk
  • 2006 – Norsk skribentrett (sammen med Hans Marius Graasvold og Eirik Djønne)
  • 2008 – Ansvar for ytringer på nett : særlig om formidlerens ansvar
  • 2009 – Internet governance: infrastructure and institutions (redigert med Lee A. Bygrave), Oxford University Press
  • 2016 – Fremtidens fortid. Fortellinger om jus og informasjonsteknologi. ISBN 9788205494459.

Som redaktør[rediger | rediger kilde]

  • 1988 – Sikkert som data

Som redaktør sammen med Bringsværd[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Fjernsynsproduksjoner[rediger | rediger kilde]

Innen tv er han og makkeren Tor Åge Bringsværd mest kjent som skaperne av Norges første sciencefictionproduksjon for TV, miniserien Blindpassasjer, som var en blanding av thriller og science fiction. De har også skrevet to av miniseriene, samt tre episoder om etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK 1975–1981. I 1982 var de aktuelle med sciencefictionserien Ta den ring, som i motsetning til Blindpassasjer foregikk på jorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10427[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 15583, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Big Book of Science Fiction[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b LARS MARTIN GIMSE , FAWAD ASHRAF , Anders R. Christensen (15. januar 2014). «Jon Bing er død». Aftenposten. Besøkt 19. mai 2015. 
  7. ^ a b Adresseavisen, 16. januar 2014
  8. ^ http://www.gd.no/kultur/article3126016.ece
  9. ^ http://www.bokavisen.no/bokavisen/2006/08/fabelprosa.php
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. januar 2014. 
  11. ^ Kjartan Brügger Bjånesøy (15. august 2005). «Mr. Bing». Dagbladet. Besøkt 15. januar 2014. 
  12. ^ Jon Bing blir med i ICANN Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  13. ^ ICANN Nominating Committee for 2006 Completes Selections
  14. ^ Øgrim, Tron (23. november 2018). «Jon Bing». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Pio Larsen
(1976)
Vinner av Rivertonprisen
delt med Tor Åge Bringsværd

Neste mottaker:
Helge Riisøen
Forrige mottaker:
Peter Andrekson
Mottaker av Telenors forskningspris
Neste mottaker:
Christian Jensen