Ben-Hur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ben-Hur
Ben-Hur
Filmposter
Generell informasjon
Sjanger Historisk drama
Nasjonalitet USA
Utgitt 1959
Lengde 3 t. 32 min.
Språk Engelsk
Aldersgrense 12
Bak kamera
Regissør William Wyler
Manus Karl Tunberg
Maxwell Anderson
Christopher Fry
Gore Vidal
Lew Wallace
Produsent Sam Zimbalist
Musikk Miklós Rózsa
Sjeffotograf Robert L. Surtees
Klipp John Dunning
Ralph E. Winters
Foran kamera
Hovedroller Charlton Heston
Biroller Jack Hawkins
Stephen Boyd
Haya Harareet
Hugh Griffith
Annen informasjon
Filmselskap MGM
Budsjett USD 15 millioner
Totalomsetning USD 90 millioner
Premierer 18. november 1959 (USA)
9. februar 1962 (Norge)
Eksterne lenker

Ben-Hur er en amerikansk episk[1] historisk dramafilm fra 1959 regissert av William Wyler. Hovedrollen spilles av Charlton Heston, mens andre sentrale roller spilles av Stephen Boyd, Jack Hawkins, Hugh Griffith og Haya Harareet. Manus er basert på Lew Wallace roman Ben-Hur fra 1880. Filmen handler om den velstående jøden Juda Ben-Hur som blir forrådt og solgt som slave til en romersk galei og som senere vender tilbake for hevn.

Filmen vant elleve Oscar, inkludert for beste film.

Den ble meget populær, både i USA og Europa.

Handling[rediger | rediger kilde]

Charlton Heston som Ben-Hur

Året er 26. Den jødiske kjøpmannen Juda Ben-Hur er blant de rikeste og mest suksessfulle i det romersk-okkuperte Jerusalem. En dag møter han igjen sin romerske barndomsvenn Messala, som nylig har returnert til Jerusalem. Messala har steget i gradene og er blitt nestkommanderende under stattholderen. Juda kommer imidlertid på kant med Messala når han nekter å hjelpe ham med å arrestere lokale opprørere. Senere blir han feilaktig beskyldt for å ha deltatt i et attentat mot den romerske stattholderen. Messala er vel vitende om han er uskyldig, men sørger for å sende hans familie i fengsel og Juda som slave til galeien. Etter tre år som galeislave havner skipet i et sjøslag og de blir rent senk. Under den kaotiske situasjonen som oppstår redder han livet til den romersk kapteinen. Som en belønning blir han gjort til romerens adoptivsønn og returnerer til Jerusalem som fri mann for å ta hevn over sin gamle venn, Messala. Oppgjøret skjer under et dramatisk løp med hest og vogn, med et fullsatt stadion. Kristus lidelseshistorie går parallelt med med handlingen og griper etterhvert inn i skjebnen til Ben-Hur.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Stephen Boyd som Messala
Jack Hawkins som Quintus
Haya Harareet som Esther
Hugh Griffith som Sheik Ilderim

Filmen ble realisert mye grunnet den amerikanske antitrustloven, som tvang de store filmselskapene til å kvitte seg med eierskapet til kinoene. Dette, sammen med fjernsynets fremvekst, gjorde at MGM begynte å slite økonomisk.[2] I desperasjon besluttet selskapet å satse alt på en kostbar filmproduksjon, inspirert av Paramount Pictures bibelske epos De ti bud, fra 1956.[2]

Ben-Hur regnes som en av filmhistoriens best kjente fortellinger, og kanskje det ultimate «sverd-og-sandaler»-eposet. Scenen med hesteløpet i Circus Maximus i Roma regnes som legendarisk, sjøslaget er høydramatisk og realistisk for sin tid, og den utstuderte tidskoloritten er blitt forsøkt gjenskapt i flere liknende filmer i ettertid.[3] Historien er filmatisert fire ganger, i 1907 (15-minutters stumfilm), 1927, 1959 og 2016. I tillegg finnes det en tegnefilmversjon fra 2003. Før historien ble til film var det dessuten et suksessrikt og storslagent Broadway-skuespill, med hester og sjøslag og det hele.[3] Hele 15 000 statister deltok under innspillingen av selve hesteløp-sekvensen.[4]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86 % på Rotten Tomatoes.[5] Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[6]

Den fikk lunken mottakelse av VGs anmelder som gav den terningkast tre. Anmelderen mente blant annet at den var unødig lang og at den i kunstnerisk forstand ikke var noen stor film.[7]

I forbindelse med Blu-ray-utgivelsen i 2011 gav anmelderen på NRKs Filmpolitiet terningkast seks og skrev: «Kulisser og kostymer er påkostede og detaljerte. Og selv 52 år etter er spesialeffektene overraskende gode. Det merkelige er at regissør William Wyler, til tross for de enorme bildene, makter å skape nærhet til figurene».[8] Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2006.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en meget stor suksess og innbrakte 90 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 70 millioner i USA alene.[9] Den store suksessen bidro til å redde Metro Goldwyn Meyer fra konkurs.[4] Filmens store inntekter har også satt preg på ettertiden og den ligger per 2017 på en 13.-plass over tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert).[10]

Produksjonskostnadene er estimert til drøyt 15 millioner dollar mens det ble brukt ytterligere 3 millioner på annonsering.[11] Den var den dyreste filmen til da.[4]

Filmen innbrakte 881 000 kr ved Oslo-kinoene i 1962 og ble dermed den nest mest innbringende filmen i Oslo, bare slått av Operasjon Løvsprett.[12]

Priser[rediger | rediger kilde]

Ben-Hur vant elleve Oscar, deriblant Oscar for beste film. (Kun tangert av Ringenes herre: Atter en konge og Titanic). Den ble også tildelt en BAFTA, en Directors Guild of America, fire Golden Globes og en Golden Laurel.[13]

I 2004 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[13]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ben-Hur (1959)». www.filmsite.org (engelsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  2. ^ a b Block and Wilson, s. 411.
  3. ^ a b c «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Ben-Hur [Collector's Edition] (1959) - anmeldelse». cinerama.no. 2006. Besøkt 15. juni 2017. 
  4. ^ a b c «Ben-Hur, review: 'spectacular'». Telegraph.co.uk (engelsk). 1. januar 2015. Besøkt 15. juni 2017. 
  5. ^ «Ben-Hur (Certified fresh)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  6. ^ Maltin, Leonard (3. september 2013). Leonard Maltin's 2014 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9781101609552. 
  7. ^ «Colosseum». VG. 10. februar 1962. s. 8. 
  8. ^ «Ben-Hur». NRK P3 (engelsk). 2011. Besøkt 15. juni 2017. 
  9. ^ IMDb business
  10. ^ «All Time Box Office Adjusted for Ticket Price Inflation». www.boxofficemojo.com (engelsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  11. ^ Herman, p. 411.
  12. ^ Aftenposten morgen – Løvspretten var kinoens største suksess i 1962 (2.1.1963, s.3)
  13. ^ a b IMDb award

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]