Mount Everest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Mount Everest
Mount Everest
Vestsiden av Mount Everest sett fra Gokyo Ri
Andre navn: Sagarmatha, Chomolungma
Høyde: 8 848 moh.
Primærfaktor: 8 848 meter
Region: Solukhumbu, Sagarmatha (Nepal)
Tingri, Shigatse, Den autonome region Tibet (Kina)
Land: Nepal Nepal
Kina Kina (Tibet)
Fjellrekke: Mahalangur Himal, Himalaya
Førstebestigning: 29. mai 1953 av Edmund Hillary og Tenzing Norgay

Mount Everest (sanskrit Sagarmatha, eller tibetansk Chomolungma) er verdens høyeste fjell, 8 848 moh. (målt på snødekket). Høyden på snø og is varierer mye og fjellet ble i 1999 målt av National Geographic til 8 850 moh. (29 035 fot), hvilket er en tildels oppgittt høyde i USA.

Mount Everest ligger i fjellkjeden Mahalangur Himal i Himalaya, på grensen mellom Folkerepublikken Kina og Nepal, og grensen går midt over fjellets toppunkt.

Administrativt ligger Nepals del av Mount Everest i Sagaramatha nasjonalpark i den østlige delen av Solukhumbu-distriktet, Sagaramatha sone, Østregionen. Den kinesiske delen tilhører den autonome regionen Tibet.

Navnenes opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Da landmålinger først ble utført, var det ønskelig at lokale navn ble beholdt hvis mulig. Det ble gjort med andre fjell, blant annet Kangchenjunga og Dhaulagiri. Waugh mente at han kunne ikke finne lokale navn i vanlig bruk. I virkeligheten fantes det mange lokale navn på Mount Everest, blant annet Deodungha («hellige fjell») på Darjeeling[1] og tibetansk Chomolungma som fantes på et kart fra 1733 utgitt i Paris av den franske geografen D'Anville. Waughs søk etter et lokalt navn ble hindret av Nepal og Tibets eksklusjon av utlendinger. Seint på 1800-tallet trodde mange europeiske kartografer feilaktig at Gaurishankar var et navn som de innfødte brukte om fjellet; Gaurishankar er et fjell mellom Kathmandu og Everest.[2]

Det klassisk tibetanske navnet for Everest-fjellet[3] er ཇོ་མོ་གླང་མ (Mal:IPA-all, «Hellige Mor»), og på offisielt tibetansk pinyin, Qomolangma, og romanisert som Chomolungma og (i Wylie-transliterasjon) som Jo-mo-glang-ma eller Jomo Langma.[8]

Den offisielle kinesiske transkripsjonen er 珠穆朗玛峰 (t 珠穆朗瑪峰), og pinyin-formen er Zhūmùlǎngmǎ Fēng ("Chomolungma-toppen").[9] I blant oversettes det til kinesisk som Shèngmǔ Fēng (t 聖母峰, s 圣母峰, lit.  «Hellige Mor-fjelltoppen».

Fjellet er på engelsk oppkalt etter sir George Everest, som var leder av kartleggingen av India og Himalaya i første halvdel av 1800-tallet.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Everest-fjellets berggrunn er delvis synlig til tider; Da blir lag med forskellige sedimentære bergarter synlige, slik som det gule båndet[10] - Yellow Band - som strekker seg rundt fjellet, og består av sandstein

Fra fjellets topp til toppen av det geologiske laget - det gule båndet - omtrent 8 600 moh., finnes «Qomolangma-formasjonen» (også kjent som Everest Formation eller Jolmo Lungama Formation). Dette er lag med kalkstein, dolomitt og siltstein fra jordas Ordovicium-periode. I steinen fra Qomolangma Formation er det funnet rester av marine dyr som trilobitter, muslingkreps og sjøliljer[11].

Klima, planteliv og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Temperaturen på fjelltoppen i januar er gjennomsnittlig -36° C og temperaturen kan synke til -60° C; for juli er -temperaturen -2° F og temperaturen kan synke til -19° C.[12]

Faunaen består blant annet av en av de minste av artene i familien av Hoppeedderkopper - den himalayiske hoppeedderkopp (Euophrys omnisuperste). Arten er funnet så høyt som 6 700 meter.

Plantelivet består blant annet av mose som er funnet så høyt som 6 480 meter.[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Høydebestemmelse[rediger | rediger kilde]

Fjellområdet hvor Mount Everest ligger har mange topper over 8 000 moh, og det var ikke før den store britiske oppmålingen av India i 1856 at høydene ble fastslått, og det ble konstatert at Everest var den høyeste. Høydeberegningen tilsa at toppen var eksakt 29 000 fot over havet. Oppmålingslederen, Andrew Waugh, antok at dette kunne bli oppfattet som at høyden var blitt avrundet til nærmeste hundre fot. Det ble derfor bestemt at den offisielle høyden skulle være 29 002 fot. Senere målinger har fastslått høyden til 29 029 fot, altså drøye 8 meter høyere enn den første høydeberegningen.

I 2005 målte kinesiske kartmålere høyden til 8 848 moh. på isen og 8 844 moh. på bart fjell, og Kina og Nepal ble etter det enige om at den offisielle høyden skal forbli 8 848 moh.

Kartlegging av adkomstmuligheter[rediger | rediger kilde]

I 1913 ble det forsøkt å kartlegge adkomstmuligheter til fjellet fra Tibet: «Siden utlendinger ikke hadde lov til å reise inn i Tibet, måtte Kaptein John Noel reise under forkledning, da han i [...] forsøkte å finne den enkleste veien til Mount Everest. Han kom seg rundt 100 kilometer fra målet, men der ble han stoppet av en fjellkjede som ikke var avtegnet på hans mangelfulle kart. Noel klarte imidlertid å observere de øverste 300 meterne på fjellet, som da viste seg i tåkebankene».[14]

I 1921 ble adkomstmuligheter kartlagt av en ekspedisjon ledet av briten Charles Howard-Bury; George Mallory var medlem av ekspedisjonen.[15]

Klatre-ekspedisjoner før den første som nådde toppen[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1922 var det en ekspedisjon som ikke nådde fjelltoppen. Flere fulgte før toppen ble besteget.

En kontroversiell teori er at Mount Everest ble besteget allerede i 1924 av George Mallory og Andrew Irvine. De to ble observert svært høyt på Nordryggen, på vei mot toppen, og ble aldri sett i live igjen. Klatrere som kjenner denne delen av fjellet mener at de to ikke var i stand til å komme over «the second step» på 8 600 meter – den siste vanskelige passasjen før toppen – med datidens utstyr og klatreferdigheter. Muligheten for at de to kom helt opp, men døde på returen, kan likevel ikke utelukkes helt.

I 1933 ledet briten Hugh Ruttledge en ekspedisjon.[16]

I 1934 var det en ekspedisjon.[17]

I 1935 ledet briten Eric Shipton en ekspedisjon.

I 1936 ledet Hugh Ruttledge nok en ekspedisjon.[18]

I 1938 ledet briten Bill Tilman en ekspedisjon.[19]

«I oktober 1950 invaderte Kina Tibet – og dermed ble det forbudt å [...] [klatre] Mount Everest fra nordsiden. Men på sydsiden skjedde det en palassrevolusjon som gjorde at Rana-familien bla kastet fra den nepalske tronen. Det medførte igjen at Nepal åpnet for klatring fra sydsiden av Everest»; «Dermed ble det arrangert en engelsk-amerikansk[-nepalesisk] rekognoseringsekspedisjon fra Nepal-siden, der Charles Houston var leder. Gruppa tok seg opp Khumbudalen og opp til isfallet», uten å fortsette klatreruten videre - som går gjennom Stillhetens dal.[20]

Ekspedisjonen i 1951 til dansken Klavs Becker-Larsen[21] m. fl. avbrøt forsøket (fra Nepal) via Lho La-passet, og omgikk deretter passet ved å krysse hindringer ved Nampa La (og kom til Rongbuk-klostret).[20]

En sveitsisk-nepalsk ekspedisjon i 1952 gikk opp Geneve-kammen,[10] og «leir 6» ble satt i Sør-skaret,[10] påfulgt av «leir 7» - satt i ca. 8382 meters høyde; Tenzing Norgay og Raymond Lambert «gjorde de et toppstøt med» [medbrakte gassflasker med] oksygen; De kom ikke høyere en 8595 meter; Sørtoppen ligger høyere opp; Ny høyderekord hadde blitt satt (25 meter høyrere enn Nortos rekord); Etter monusun ble det gjort et nytt forsøk, nå med en annen sveitsisk leder (og med blant annet Tenzing Norgay); Nå droppet de Geneve-kammen; De «gikk direkte på Lhotse-veggen»; Blant påfølgende ulykker, ble en klatrer drept av fallende isblokker der.[20]

Dødsfall i årene før første bestigningen av toppen[rediger | rediger kilde]

Navn på den døde Dato Age Ekspedisjon Nasjonalitet Dødsårsak Sted Ref.
Dorje 7 juni 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal snøskred Nedenfor North Col [22]
Lhakpa June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [23]
Norbu June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [24]
Pasang June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [25]
Pema June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [26]
Sange June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [27]
Temba June 7, 1922 1922 British Mount Everest Expedition Nepal Avalanche Below North Col [28]
Bahadur, ManMan Bahadur May 13, 1924 1924 British Mount Everest Expedition Nepal Pneumonia Above Rongbuk B.C. [29][30]
Shamsherpun, Lance-NaikLance-Naik Shamsherpun May 17, 1924 1924 British Mount Everest Expedition Nepal Brain hemorrhage Above Rongbuk B.C. [31][30]
Irvine, AndrewAndrew Irvine June 9, 1924 22 1924 British Mount Everest Expedition Mal:Flagcountry Disappeared; body never found; cause of death unknown N.E. Ridge [32]
Mallory, GeorgeGeorge Mallory June 9, 1924 37 1924 British Mount Everest Expedition Mal:Flagcountry Disappeared; body found in 1999; evidence suggests Mallory died from being accidentally struck by his ice axe following a fall. N.E. Ridge [33]
Wilson, MauriceMaurice Wilson May 31, 1934 [A 1] 36 Solo Expedition Mal:Flagcountry Body found 1935; cause of death possibly exhaustion, exposure or starvation. East Rongbuk glacier [34]
Mingma, DorjeDorje Mingma October 31, 1952 Swiss Expedition Nepal Falling ice Lhotse Face [35]

Fjellklatring til topps[rediger | rediger kilde]

Fjellet ble først besteget av Edmund Hillary og Tenzing Norgay, som nådde toppen 29. mai 1953 via Sørøstryggen.

På 1. mai 1953 dro ekspedisjonsmedlemmer oppover Stillhetens dal for å bygge «leir 4» (der forsyninger hadde blitt plassert [under én av ekspedisjonens tidligere utflukter]).[36] På 2. mai hadde ekspedisjonen kommet seg opp Lhotse-veggen og forbi den; ekspedisjonen fant «leir 5» fra «sveitser-ekspedisjonen» (i 1952) [37]

I løpet av en tur tilbake i Base Camp, ble det på den 7. mai tatt hovedavgjørelser om toppstøtet.[37]


Fire gassflasker - «nevnt av sveitserne» [som deltok i 1952-ekspedisjonen] - ble funnet ved «[sveitsernes] leir 6»; ekspedisjonsmedlemmer hadde holdt utkikk etter sveitsernes [etterlatte] forsyninger.[37]

Etter førstebestigningen[rediger | rediger kilde]

I ettertid ble Hillary tildelt tittelen Sir.

Om lag 3 000 personer har siden 1953 nådd toppen (pr. 2012), mens om lag 230 har omkommet siden 1922 og 100[trenger referanse] av disse ligger fortsatt igjen i fjellsiden. Allerede i 2007 var det gjennomført mer enn 4 100[38] bestigninger, med 633 bestigninger bare i 2007 som høydepunkt. Deretter ble det gjort 426, 462, 543 og 537 bestigninger de neste årene i henholdsvis 2008, 2009, 2010 og 2011.[39]

Klatreruter[rediger | rediger kilde]

Stillhetens dal også kjent som Western Cwm. Lhotse-veggen er i bakgrunnen. Bestigningen i 1953 hadde klatrerute via dalen og Lhotse-veggen. (Cwm er et walisisk ord, og dalen fikk dette (del)navnet av George Mallory i 1921;[40] På walisisk er Cwm en naturformasjon ikke ulik en jettegryte - med form som en kum.) (Foto: Olaf Rieck)
Nordveggen når solen er på hell, sett fra Rongbuk i Tibet

Everest har to hovedklatreruter: Sørøstrygg-ruta[10] (fra Nepal), eller via nordøstryggen fra Tibet (også kjent som Mallory-ruten); Det er omstridt hvilken rute som er enklest; Ellen Miller har sagt at begge rutene er ekstremt farlige.[41] Femten ruter (inkludert variasjoner) hadde vært brukt per 1996.[42] Den første bestigningen (til topps) gikk via Stillhetens dal, Lhotse-veggen og videre til Sørøst-ryggen i 1953; påfølgende nye ruter: Den første bestigning via Nordryggen skjedde i 1960 av en kinesisk ekspedisjon; via Vestryggen - bestigning i 1963; via sørvestveggen i 1975; En etappe på Vestryggen [som startet lenger vest, og var lengre enn Vestrygg-etappen i 1963] var en del av en klatrerute som først ble gjort i 1979;[43] fullstendig bestigning via Nordveggen via Japanese Couloir og Hornbein Couloir i 1980; via sørvestveggens South Pillar seinere i 1980; via North Col så til Nordveggen og Great Couloir seinere i 1980; via South West Pillar til venstre for Great Central Gully på sørvest-siden i 1982; via Østveggen (Kangshung-veggen) i 1983; via North Couloir (Nordveggen til Norton Couloir) i 1984; via vestskulderen fra Rongbukbreen og videre via Hornbein Couloir i 1986; (til venstre for Kangshungvegg-ruten fra 1983, ble) Østveggen-South Col-Sørøstryggen besteget i 1988; via nordøstryggen - via et punkt (på den) på under 7000 meters høyde - bestigning i 1995;[44] den første bestigningen via North-Northeast Couloir skjedde i 1996.[45]

Klatreruter (dertil også den første klatringen til toppen) har blitt valgt tildels av politiske grunner; Kinas grense var stengt mot Vesten på grunn av Folkerepublikken Kinas invasjon av Tibet (som startet i 1950).[46]

Nordryggen bestiges vanligvis via Rongbukbreen, og derfra opp enten en av fjellsidene eller langs nordøst- eller vestryggen.

Ruten som ble brukt ved den første bestigningen, har siden blitt den mest brukte ruten (opp fjellet).

Spesielle bestigninger av Mount Everest[rediger | rediger kilde]

Mount Everest sett fra nord ved Rongbuk-klosteret, Tibet.
1980: Reinhold Messner (Italia), den første til å bestige Everest alene, uten oksygen-flasker.
  • 2000: Den første nedstigningen på ski ble gjort av Davo Karničar.[50]
  • 2011: Apa Sherpa (21 ganger; 10. mai 1990 – 11. mai 2011) satt ny rekord i antall bestigninger[51]

Første mann og kvinne fra forskjellige land[rediger | rediger kilde]

  • 1953 - Av de to første som besteg fjellet var den ene fra New Zealand og den andre var fra Sherpa-folket i Nepal.
  • 1956 - Den første sveitseren var enten Ernst Schmied eller Juerg Marmet; De besteg toppen sammen.[52]
  • 1960 - Tre kinesere hevdet å ha besteget toppen: Wang Fuzhou, Qu Yinhua og (tibetaneren) Gongbu (Konbu);[53] På grunn av mangelen på fotografisk bevis, så ble påstanden betvilt, mer eller mindre. Seinere forsking og intervjuer har overbevist mange eksperter at kinesere kom til topps på fjellet i 1960.[54][55]
  • 1963 - Den første fra USA til topps var Jim Whittaker.[56]

Større dødsulykker[rediger | rediger kilde]

I 1970 døde seks nepalere (fra Sherpa-folket) fra samme ekspedisjon i et snøskred, og en bærer ble drept av et serac icefall, og én [utenlandsk] klatrer døde.[59]

I 1996 døde åtte utenlandske klatrere i en ulykke.[60]

Snøskredet i 2014[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mount Everest-snøskredet i 2014

Snøskredet i 2014 gikk 18. april 2014 ved Everest Base Camp. Dette drepte 16 nepalske fjellførere. Pr. 20. april var bare 13 av de omkomne funnet, og søket etter de resterende tre ble avsluttet på grunn av vanskelighetene og faren som letemannskapene ble utsatt for. Noen sherpa-fjellførere ble svært oppbrakte over den lave kompensasjonen som familiene til de omkomne ble tilbudt fra myndighetene og innstilte videre virksomhet for resten av sesongen.[61]

Mer enn 200 personer har omkommet i klatreulykker på Mount Everest, men snøskredet i april 2014 er den største enkeltulykken på fjellet.[62]

Miljøpåvirkning, forurensning og miljøvern[rediger | rediger kilde]

Klatreren Apa Sherpa erindrer at klatreruten til toppen pleide å være dekket av is og snø i 1990 da han først besteg fjellet, og at 21 år seinere har slitasjen (degradation) bidratt til at berggrunnen er blitt synlig på deler av selve klatreruten.

Forsøpling av fjellet førte til at Apa Sherpa organiserte en ekspedisjon som fjernet 5 000 kg søppel fra fjellet.[63] Dette var hovedsakelig avfall og utstyr som hadde blitt etterlatt etter diverse klatreekspedisjoner som er gjennomført på fjellet gjennom årene.

En kvote på åtte kilo søppel må tas med ned fra fjellet av hver klatrer, ellers kan klatreren bli bøtelagt 4 000 dollar av nepalske myndigheter.[64]

Motstand mot bestigninger utført av eldre og barn[rediger | rediger kilde]

Da en 13-åring besteg fjellet i 2010, skrev britisk media at det grenset til barnemishandling.[65] I etterkant av bestigningen har Kina innført 18-års aldersgrense for bestigning av fjellet. Yngre klatrere kan tillates av regelverket i tilfeller der særskilt legeattest blir tatt til følge av Kina,[66] noe som ikke har skjedd per 2013. Nepal hadde allerede forbud mot bestigning av fjellet for klatrere under 16 år. En nepalsk 16-åring måtte amputere flere tær da han deltok i en ekspedisjon.

I mai 2013 besteg en japansk 80-åring toppen, mens en nepalsk 81-åring måtte snu halvveis på grunn av uvær. Derfor varslet også nepalske myndigheter at de ville stille strengere krav til helse, alder og andre forhold for potensielle klatrere før tillatelse gis.[67]

Helikopterlanding på toppen[rediger | rediger kilde]

I 2005 landet et Eurocopter AS 350 B3 på toppen av fjellet, uten vitner. Oppholdet varte omtrent i fire minutter. Landingen var en såkalt «hover landing», der piloten lot rotorene snurre kontinuerlig.[68]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Om kommersialiseringen av fjellet sa Jamling Tenzing Norgay i 2003 at rike spenningssøkere uten erfaring med fjellklatring var blitt et vanligere syn på toppen: «En må fortsatt klatre fjellet med egne føtter. Med ånden av eventyrreise er ikke der lenger. Den er tapt. Det finnes klatrere som har ingen anelse om hvordan man skal sette på seg stegjern. De klatrer fordi de har betalt $65,000, og det setter livet til andre i fare.»[69]

Reinhold Messner la til i 2004: «Du kunne dø under en hvilken som helst bestigning, og det betød at du var ansvarlig for deg sjøl. Vi var virkelige fjellklatrere: forsiktige, årvåkne og til og med redde. Fjellklatring var ikke en måte å lære hvor store vi var. Vi lærte hvor lett vi kunne knuses, hvor svake og hvor redde vi er. Dette kan en bare finne ut av hvis en utsetter seg for en høy grad av fare. Jeg har alltid sagt at et fjell uten fare, er ikke et fjell. (...) fjellklatring har blitt forvandlet til turisme og show. Disse kommmersielle turene til Everest, de er fortsatt farlige. Men fjellførerne og organisatorene sier til sine kunder: «ikke bekymre deg, alt er organisert.» Klatreruten blir preparert av hundrevis av [nepalere som er etniske] sherpaer. Ekstra oksygen er tilgjengelig i alle leirene, helt opp til toppen. Matlaging og klargjøring av seng ordnes av andre. Kundene føler seg trygge og bryr seg ikke om risikoene.»[70]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

En ny meteorologisk stasjon har vært online siden 2008, rundt 8 000 moh.[71]

Basecamp på nepalsk side ligger (2013) i nivå 5 364 meter over havet.

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Tyveri av næringsmidler og oksygenflasker fra depoter langs klatrerutene har blitt meldt flere ganger. Boka High Crimes av Michael Kodas beskriver uetisk adferd blant fjellførere og [...], prostitusjon og hasardspill i leiren på Tibet-sidens fot, bedrageri i forbindelse med salg av oksygenflasker, og klatrere som samler inn penger hvor formålet om søppelfjerning fra fjellet synes å være et ledd i et bedrageri.[72][73]

Steder[rediger | rediger kilde]

Sør-skaret på Everest-fjellet er avbildet som det laveste punktet på fjellryggen med solskinn, i høyre bakgrunn. Bildet tatt fra Kala Patthar (Foto: Pavel Novak)
  • «Hornbein-passet» (Hornbein Couloir) er ei renne[77] på Nordveggen
  • [Norton-passasjen] Norton Couloir
  • Rainbow Valley[78]/ «regnbuedalen»
  • På den nordøstlige klatreruten finnes blant annet Green Boots Cave.

Steder på sørøstrygg-ruta[10] er blant annet

  • Hillary-steget[79] (Hillary Step; Klatringa fra toppen av fjellet til Sørtoppen har blitt beskrevet: «Den øverste delen av Everests sørøstrygg er en tynn, tungt hellende egg som bukter seg 400 meter mellom hovedtoppen og en sekundærtopp kjent som Sørtoppen. Å ta seg over den hakkete ryggen byr ikke på noen store tekniske vanskeligheter, men den ligger skrekkelig utsatt til. Etter et kvarters krabbing langs randen av en 2000 meter dyp avgrunn var jeg ved det beryktede Hillary Step, en bratt renne midt på eggen som krever en viss teknisk manøvrering. Jeg sikret meg til et fast tau og gjorde meg klar til å rappellere over kanten», skreiv Jon Krakenauer.[80])
  • Sørtoppen[81] (South Summit)
  • Balkongen[82]
  • Under dødssonen ligger blant annet Geneve-kammen/[10] Eperon des Genevois («Geneve-ridesporen»), navngitt av stedets første utforskere i 1952 - en sveitsisk[83]-nepalsk ekspedisjon. Denne fjellovergangen (eller sadel)[84][85] strekker seg mellom 7620 til 7920 m.o.h.[86]
  • Lhotses nordvest-vegg
  • Stillhetens dal[87]/ [«vestre Qwm»] Western Qwm[88]
  • Khumbu-isfallet[89]/(Khumbu Icefalls)[90] ligger på 5,486 meters høyde.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Dyhrenfurth, G. O. To the Third Pole (1955 utg.). Werner Laurie. 
  • Ortner, Sherry B. (2001). Life and Death on Mt. Everest: Sherpas and Himalayan Mountaineering (2001 utg.). Princeton University Press. ISBN 9780691074481. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mt. Everest 1857». harappa.com. Besøkt 23 January 2008. 
  2. ^ Waddell, LA (December 1898). «The Environs and Native Names of Mount Everest». The Geographical Journal, 12 (6), s. 564–569. doi:10.2307/1774275. 
  3. ^ http://www.ht.no/ntb/utenriks/2016/05/11/Kina-vil-henge-ut-turister-som-tagger-p%C3%A5-Everest-12719284.ece
  4. ^ «Chomo-lungma: Nepal». Geographical Names. Besøkt 18 April 2014. 
  5. ^ «Djomo-lungma: Nepal». Geographical Names. Besøkt 18 April 2014. 
  6. ^ «Chomolongma: Nepal». Geographical Names. Besøkt 18 April 2014. 
  7. ^ «Mount Jolmo Lungma: Nepal». Geographical Names. Besøkt 18 April 2014. 
  8. ^ Andre varianter er blant annet "Chomo-lungma", "Djomo-lungma", "Jolmo Lungma", and "Chomolongma".[4][5][6][7]
  9. ^ [http://www.geographic.org/geographic_names/name.php?uni=-15067 39&fid=4445&c=nepal «Qomolangma Feng: Nepal»]. Geographical Names. Besøkt 18 April 2014. 
  10. ^ a b c d e f g h Jon Krakauer (2014). I tynn luft. Oslo: Pax.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Pax» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Pax» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Pax» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Pax» er definert flere steder med ulikt innhold
  11. ^ «Geology of Mount Everest». Mount Everest The British Story (en-GB). Besøkt 17. mai 2016. 
  12. ^ http://www.topchinatravel.com/mount-everest/the-climate-of-mount-everest.htm Besøkt 24. mai 2016
  13. ^ High altitude plant/fungus collection
  14. ^ http://www.nettavisen.no/nyheter/slik-ble-everest-beseiret/792163.html
  15. ^ Dyhrenfurth (1955) s. 5
  16. ^ Dyhrenfurth (1955) s. 21
  17. ^ Dyhrenfurth (1955) s. 25
  18. ^ Dyhrenfurth (1955) s. 27
  19. ^ Dyhrenfurth (1955) s. 38
  20. ^ a b c d Slik ble Everest beseiret
  21. ^ Klavs Becker Larsen, – første dansker på Mount Everest i Turisme i Nepal fra engelund.dk
  22. ^ Ortner s. 49
  23. ^ Ortner s. 49
  24. ^ Ortner s. 49
  25. ^ Ortner s. 49
  26. ^ Ortner s. 49
  27. ^ Ortner s. 49
  28. ^ Ortner s. 49
  29. ^ Ortner s. 49
  30. ^ a b Unsworth 2000, s. 586
  31. ^ Ortner s. 49
  32. ^ Ortner s. 49
  33. ^ Ortner s. 49
  34. ^ Unsworth 2000, s. 244
  35. ^ Unsworth 2000, s. 293
  36. ^ Baron John Hunt Hunt & John Hunt (1993). The Ascent of Everest. s. 131. ISBN 9780898863611. 
  37. ^ a b c Baron John Hunt Hunt & John Hunt (1993). The Ascent of Everest. ISBN 9780898863611. 
  38. ^ Full list of all ascents of Everest up to and including 2008 (in pdf format)
  39. ^ Helle Skjersvold m.fl, Nepal vil skjerpe kravet til klatrere, i Aftenposten 3. juni 2013, side 16.
  40. ^ Krakauer, Jon (1997). Into Thin Air: A Personal Account of the Mt. Everest Disaster. New York: Villard. ISBN 0-385-49478-5.  p. 7
  41. ^ http://news.discovery.com/adventure/activities/climbing-mt-everest-which-side-is-safer-1503301.htm
  42. ^ http://www.everesthistory.com/routes.htm
  43. ^ Topografisk kart av Mount Everest i CartoGrafia Magazine «YU 1979»;«US 1963»
  44. ^ Topografisk kart av Mount Everest i CartoGrafia Magazine «JP 1995»
  45. ^ http://www.everesthistory.com/routes.htm
  46. ^ Thompson, Kalee (2 April 2003). «Everest Time Line: 80 Years of Triumph and Tragedy». National Geographic Society. Besøkt 28 March 2008. 
  47. ^ 60 år siden Mount Everest ble besteget første gang
  48. ^ Starr, Daniel (18. mars 2011). «Golden Decade: The Birth of 8000m Winter Climbing» (engelsk). Alpinist.com. Besøkt 28. mai 2013. 
  49. ^ «Mt Everest History and facts» (engelsk). Mnteverest.net. Besøkt 29. mai 2013. 
  50. ^ The man who skied down Everest
  51. ^ «Nepal's 'Super Sherpa' breaks his own Everest record» (engelsk). BBC News. 11. mai 2011. Besøkt 15. mai 2012. 
  52. ^ «Ernst Schmied». EverestHistory.com. Besøkt 10. april 2010. 
  53. ^ «Gonpo: first Chinese atop Mount Qomolangma». China Central Television. 14 October 2009. Besøkt 10 June 2014. 
  54. ^ «Mount Everest». Encyclopedia Britannica. Besøkt 20 August 2014. 
  55. ^ «Did Chinese climbers reach the summit of Everest in 1960?». Besøkt 20 August 2014. 
  56. ^ «Jim Whittaker». EverestHistory.com. Besøkt 13. februar 2010. 
  57. ^ «Full list of all ascents of Everest up to and including 2010». 8000ers.com. 24 September 2011. Besøkt 28 September 2011. 
  58. ^ Victoria, James (27. mai 2012). «Japan’s Everest timeline». Japan Times. 
  59. ^ James, Victoria (27 May 2012). «Japan's Everest timeline». Japan Times. s. 8. Arkivert fra originalen 19. februar 2004. 
  60. ^ «Mount Everest's 'Deadliest Avalanche' Kills 12». Sky News. 18. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  61. ^ [http://www.nrk.no/verden/sherpaene-avlyser-sesongen-1.11677779 Sherpaene avlys er klatresesongen], nrk.no 22. april 2014, besøkt 22. april 2014
  62. ^ «Mount Everest's 'Deadliest Avalanche' Kills 12». Sky News. 18. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  63. ^ Nepal's 'Super Sherpa' breaks his own Everest record
  64. ^ Skal plukke fire tonn med søppel på Mount Everest
  65. ^ Barkham, Patrick (12. april 2010). «Should a teenager be climbing Mount Everest?». The Guardian. Besøkt 22. mai 2010. 
  66. ^ https://www.thebmc.co.uk/new-chinese-restrictions-for-everest
  67. ^ Helle Skjersvold m.fl, Nepal vil skjerpe kravet til klatrere, i Aftenposten 3. juni 2013, side 16.
  68. ^ Flyvningen ble utført av Didier Delsalle fra Frankrike, 14.mai 2005.
  69. ^ International News Everest's decline blamed on trail of rich tourists
  70. ^ Home on the range
  71. ^ Everest weather station goes online
  72. ^ Go Sell It on the Mountain
  73. ^ Everest base camp a 'wild-west town'
  74. ^ http://www.everesthistory.com/routes.htm
  75. ^ http://www.skandinaviskhoyfjellsutstyr.no/artikkel/les/18/8_48+MINUTTER+P%C3%85+VERDENS+TAK/
  76. ^ John Hunt, The Ascent of Everest, Hodder and Stoughton, 1953, p. 166.
  77. ^ http://tormodgranheim.nettblogg.no/250406104606_speidertur_inn_sentrale_rongbukb.html
  78. ^ http://www.macleans.ca/society/life/everest-the-open-graveyard-waiting-above/
  79. ^ http://natgeo.se/natur/bergsbestigning/everest-rusningstiden-dodar-paa-mount-everest
  80. ^ Jon Krakauer (2014). I tynn luft. Oslo: Pax. s. 21. 
  81. ^ http://www.dagbladet.no/2013/05/29/nyheter/utenriks/fjellklatring/mount_everest/ekspedisjoner/27412694/
  82. ^ http://illvit.no/fortiden/historie/1996-dodens-ar-pa-everest
  83. ^ Baron John Hunt Hunt & John Hunt (1993). The Ascent of Everest. s. 132. ISBN 9780898863611. 
  84. ^ http://www.popularhistoria.se/artiklar/erovringen-av-mount-everest/
  85. ^ https://www.pbs.org/wgbh/nova/everest/climb/waytosummitsou.html
  86. ^ Plimpton, George (2005). As Told at the Explorers Club: More Than Fifty Gripping Tales of Adventure. s. 155-156. ISBN 9781592286584. 
  87. ^ http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=293480&a=3
  88. ^ https://www.pbs.org/wgbh/nova/everest/climb/waytosummitsou.html
  89. ^ http://www.varden.no/nyheter/her-sitter-per-ivar-fast-pa-6200-meter-1.1400827
  90. ^ http://news.discovery.com/adventure/activities/climbing-mt-everest-which-side-is-safer-1503301.htm

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nådde toppen, april 1985.
  2. ^ Ekspedisjonen førte til at en norsk kvinne (Skaug), besteg fjellet 20. mai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «A», men ingen <references group="A"/>-merking ble funnet, eller det mangler et avsluttende </ref>-merke.