Hypotermi
| Hyportermi | |||
|---|---|---|---|
| ICD-10-kode | T68 | ||
| ICD-9-kode | 780,9 | ||
| ICPC-2 | A88 | ||
| DiseasesDB | 6542 | ||
| MedlinePlus | T291 | ||
Hypotermi (nedkjøling) er definert som kjernetemperatur målt til under 35 grader hos mennesker. Graden av hypotermi deles inn i mild, moderat og alvorlig. Ved hypotermi reagerer kroppen med ufrivillig, rytmisk skjelving.
Om hypotermi[rediger | rediger kilde]
Hypotermi, eller nedkjøling regnes som kroppstemperaturer under 35 grader. Fordi mange termometre har dårlig sensitivitet for lav temperatur og målinger i munn, armhule og øre ofte er av dårlig kvalitet, skal kroppstemperaturen (kjernetemperaturen) måles rektalt. Nedkjøling av pasienter som har blitt gjenopplivet etter hjertestans til 32-34 grader brukes i dag for å beskytte hjernen mot iskemi (for lite oksygen). Nedkjøling beskytter altså hjernen mot lavt oksygennivå i blodet. Dette forklarer også hvorfor noen mennesker overlever hjertestans over mange timer og med svært lave kjernetemperaturer. Likevel er hypoterme pasienter svært utsatt for å få hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner. Muligheten til å varme opp slike pasienter med hjerte-lunge-maskin, gjør at det er svært viktig at de blir fløyet til universitetssykehus med spesialkompetanse uten først å bli sendt til lokalsykehus, hvis dette er mulig.
Ved skader, for eksempel ved trafikkulykker, vil nedkjøling av den skadede fort bli et alvorlig problem i tillegg til andre skader pasienten har. Siden den skadede har liten eller ingen muskelaktivitet som skaper varme, blir nedkjølingen betydelig raskere enn hos en person i vanlig aktivitet ute. Å hindre varmetap med klær, tepper, folie etc. kan være en svært viktig behandling.
Mild hypotermi – 35–32 °celsius[rediger | rediger kilde]
Fryser og klarer ikke slappe av, redusert stemningsleie. Blek og kald hud, økt blodtrykk, raskere puls og pust. Dårlig finmotorikk og etter hvert også grovmotorikk. Kroppen skjelver for å produsere varme. Redusert oksygen til hjernen gir redusert bevissthet.
Moderat hypotermi – 32–30 °celsius[rediger | rediger kilde]
Føler seg søvning og kan ha paradoks varmefølelse der f.eks pasienten kler av seg. Langsommere pust og redusert bevissthet.
Dyp hypotermi – under 30 °celsius[rediger | rediger kilde]
Bevisstløs, går mot komatøs (skinndød), som kan være vanskelig å skille fra klinisk død. Dilaterte pupiller som blir lysstive etterhvert. Langsom pust (ca. 2–3 ganger per minutt ved 20 °C.)
Ved 27 - 28 °C inntreffer bevisstløshet
- Hjertet pumper saktere dermed får hodet lite oksygen og greier ikke å arbeide i så lav temperatur og slår seg derfor i hvilemodus for å gi energi til resterende vitale organer.
Nedkjøling - farer og tiltak[rediger | rediger kilde]
Når er det fare for å bli nedkjølt?[rediger | rediger kilde]
- I alle tilfeller der pasienten ligger passivt direkte på bakken
- Ved opphold i sjøen i forbindelse med ulykker
- Lav aktivitet i kulde
- Nedkjøling skjer og mye raskere i kombinasjon med skade / sykdom / alkoholinntak som påvirker allmenntilstanden
- Når pasienten har en annen skade, f.eks blødning, også dersom det er 30 varmegrader i luften. Soldater som er blitt skutt i Irak/Afghanistan har fått hypotermi.
Faremomenter med nedkjøling[rediger | rediger kilde]
- Øker blødningsfaren / senker levringsevne (koagulering, blodet stopper, blodet er tynt)
- Tapper pasienten for krefter
- Er i seg selv livstruende opp mot hjertestans
Hva kan jeg gjøre? Noen tiltak[rediger | rediger kilde]
- Hindre komplikasjoner
- Frie luftveier, sideleie, handle forsiktig
- Vær forberedt på HLR
- Forebygg nedkjøling - Hindre videre temperaturfall
- Få pasienten i ly
- Ta på mer tøy, eventuelt få av vått tøy
- Legg noe isolerende under pasienten, ofte er underlaget kaldere enn luften
- Varm pasient
- Bevisst pasient = Aktiv oppvarming
- Nedsatt bevissthet = Passiv oppvarming
- Eventuelt transporter til sykehus
| |||||||
|
