RMS «Olympic»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
RMS «Olympic»
Olympic sea trials.jpg
RMS «Olympic» på hennes prøvertur i Belfast i 1911
Generell info
Skipstype Olympic-klasse ocean liner
Bygget 1908–1911 ved Harland and Wolff (byggenr. 400)
Flaggstat Liverpool Storbritannia Storbritannia
Rederi 1911–1934: White Star flag NEW.svg White Star Line
1934–1935: Cunard White Star Line Logo.JPG Cunard White Star Line
Status Pensjonert i Southampton etter 24 års tjeneste og senere hugget. Overbygg demontert i Jarrow, England, og hugget i Inverkeithing, Skottland.
Kjølstrekking 16. desember 1908
Sjøsatt 20. oktober 1910
Jomfrutur 14. juni 1911
Kallesignal MKC
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 882 fot (269,0 m)
Bredde 92 fot (28,2 m)
Dypgående 34 fot (10,5 m)
Toppfart 24,2 knop (45 km/t)
Ytelse Maksimalt 59 000 ihk
Tonnasje 1911–1913: 45 324 brt
1913–1920: 46 358 brt
1920–1935: 46 439 brt
Passasjerer 2 435
Mannskap 950

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

RMS «Olympic» var en transatlantisk ocean liner, og var leder skipet av White Star Lines trio av Olympic-klasse skipene. I motsetning til sine yngre søsterskip, hadde «Olympic» en lang og strålende karriere, som spenner over 24 år fra 1911 til 1935. Dette inkluderte tjenesten som et troppeskip under første verdenskrig, som fikk henne kallenavnet «Old Reliable". «Olympic» returnerte tilbake til siviltjeneste etter krigen og serverte med hell som en ocean liner i hele 1920-årene og inn i første halvdel av 1930-tallet, selv om økt konkurranse, og nedgangen i handelen under Den store depresjonen etter 1930, gjorde tjenesten hennes stadig ulønnsom.

Hun var den største ocean lineren i verden for to perioder i løpet av 1911-1913, kun avbrutt av den korte tiden av hennes litt større søster «Titanic» (som hadde samme mål, men høyere bruttotonnasje på grunn av revidert interiør konfigurasjoner), og deretter dimensjonert av SS «Imperator». «Olympic» beholdt også tittelen den største britisk-bygde lineren frem til RMS «Queen Mary» ble lansert i 1934, kun avbrutt av den korte karrieren til hennes litt større søster.

I motsetning til «Olympic», hadde de andre skipene i klassen, «Titanic» og «Britannic», ikke lang levetid. Natt til 14/15 april 1912, kolliderte «Titanic» med et isfjell i Nord-Atlanteren og sank, som krevde mer enn 1 500 menneske liv; «Britannic» traff en mine og sank i en kanal utenfor øya Kea i Middelhavet den 21. november 1916, 30 personer mistet livet.

I 1935 ble «Olympic» tatt ut av transatlantisk drift, og forlot New York for siste gang den 5. april tilbake til Storbritannia for å bli lagt opp. Hennes nye eiere vurderte å bruke henne for sommer cruise for en kort stund, men denne ideen ble forlatt og hun ble lagt ut for salg. Blant de potensielle kjøperne var det en syndikat som foreslo å slå henne inn i et flytende hotell utenfor sørkysten av Frankrike, men dette kom til ingenting. Etter å ha blitt lagt opp for fem måneder sammen med sin tidligere rival «Mauretania», ble hun solgt til Sir John Jarvis - stortingsrepresentant for £ 97 500, for å være delvis revet i Jarrow å gi arbeid til den deprimerte region. Hennes overbygg ble revet i 1936, og i 1937 ble «Olympic»s skrog slept til Inverkeithing til TW. Ward's yard for endelig riving.

Ved tidspunktet for sin avgang, hadde «Olympic» fullført 257 rundturer over Atlanteren, transportert 430 000 passasjerer på hennes kommersielle seilaser, og reist 1,8 millioner mil.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]