RMS «Olympic»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
RMS «Olympic»
Olympic sea trials.jpg
RMS «Olympic» på hennes prøvertur i Belfast i 1911
Generell info
SkipstypeOlympic-klasse ocean liner
Bygget1908–1911 ved Harland and Wolff (byggenr. 400) (byggenr. 400)
FlaggstatLiverpool Storbritannia Storbritannia
EierWhite Star Line, Cunard Line
Rederi1911–1934: White Star flag NEW.svg White Star Line
1934–1935: Cunard White Star Line Logo.JPG Cunard White Star Line
StatusPensjonert i Southampton etter 24 års tjeneste og senere hugget. Overbygg demontert i Jarrow, England, og hugget i Inverkeithing, Skottland.
Kjølstrekking16. desember 1908
Sjøsatt20. oktober 1910
Jomfrutur14. juni 1911
KallesignalMKC
Tekniske data[a]
Lengde882 fot (269,0 m)
Bredde92 fot (28,2 m)
Dypgående34 fot (10,5 m)
Toppfart24,2 knop (45 km/t)
YtelseMaksimalt 59 000 ihk
Tonnasje1911–1913: 45 324 brt
1913–1920: 46 358 brt
1920–1935: 46 439 brt
Passasjerer2 435
Mannskap950

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

RMS «Olympic» var en transatlantisk "ocean liner", og lederskipet i White Star Lines trio av skip i Olympic-klassen. I motsetning til sine yngre søsterskip, hadde «Olympic» en lang og strålende karriere som spente over 24 år fra 1911 til 1935. Dette inkluderte tjenesten som troppeskip under første verdenskrig, noe som ga henne kallenavnet «Old Reliable". «Olympic» returnerte med suksess til siviltjeneste etter krigen og tjente sin eiere i 1920-årene og inn i første halvdel av 1930-tallet, selv om økt konkurranse og nedgangen i handelen under Den store depresjonen etter 1930, gjorde tjenesten hennes stadig mer ulønnsom.

Hun var den største ocean lineren i verden i to perioder i løpet av 1911-1913, kun kort avbrutt av sitt litt større søsterskip «Titanic» (som hadde samme mål, men høyere bruttotonnasje på grunn av endrede interiør-løsninger), før hun ble overgått av SS «Imperator». «Olympic» beholdt også tittelen den største britisk-bygde lineren frem til RMS «Queen Mary» ble sjøsatt i 1934, kun avbrutt av de korte karrierene til sine litt større søsterskip.

I motsetning til «Olympic», hadde de andre skipene i klassen, «Titanic» og «Britannic», ikke lang levetid. Natt til15. april 1912 kolliderte «Titanic» med et isfjell i Nord-Atlanteren og sank, noe som krevde mer enn 1 500 menneskeliv; «Britannic» traff en mine og sank i kanalen mellom øyene Kea og Makronisos i Middelhavet den 21. november 1916, da 30 personer mistet livet.

I 1935 ble «Olympic» tatt ut av transatlantisk drift, og seilte fra New York for siste gang den 5. april tilbake til Storbritannia for å gå i opplag. Hennes nye eiere vurderte i en kort periode å bruke henne for sommercruise, men denne ideen ble forlatt og hun ble lagt ut for salg. Blant de potensielle kjøperne var det et syndikat som foreslo å gjøre henne til et flytende hotell utenfor sørkysten av Frankrike, men dette ble det ikke noe av. Etter å ha vært i opplag i fem måneder sammen med sin tidligere rival «Mauretania», ble hun solgt til parlamentsmedlem Sir John Jarvis for £ 97 500, for så å bli delvis hugget opp i Jarrow for å gi arbeid til regionen som var preget av nedgangstidene. Hennes overbygning ble revet i 1936, og i 1937 ble skroget slept til Inverkeithing til firma TW. Ward der opphuggingen ble fullført samme år.

Da «Olympic» ble tatt ut av tjeneste hadde hun fullført 257 rundturer over Atlanteren, transportert 430 000 passasjerer på kommersielle seilaser, og tilbakelagt nesten 2,9 millioner kilometer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]