James Paul Moody
| James Paul Moody | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1887[1] Scarborough | ||
| Død | 15. apr. 1912[1] (24 år) Nord-Atlanteren[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sjømann | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
James Paul Moody (født 21. august 1887 i Scarborough i North Yorkshire, død 15. april 1912 i Atlanterhavet etter RMS «Titanic»s forlis) var sjettestyrmann om bord RMS «Titanic» under jomfruturen i april 1912 og den eneste underoffiseren som omkom.
Lite er kjent om Moodys oppvekst. Han ble født i Scarborough i England og var sønnen til John Henry Moody og Evelyn Louis Lammin. Han dro til sjøs da han var 14 år og ble senere ansatt i skipsrederiet White Star Line. Han tjenestegjorde på RMS «Oceanic» og ble senere styrmann på «Titanic».
RMS «Titanic»[rediger | rediger kilde]
Moody spilte en viktig rolle under «Titanic»s forlis. Han var den første som snakket med utkikksmannen Frederick Fleet etter at han hadde ringt i nødtelefonen for å rapportere om et isfjell. Moody skulle også ha ansvaret for livbåt nr. 12, 14 og 16. Dødsårsaken er ukjent, men flere historikere tror at han, i likhet med mange andre, døde av hypotermi i Atlanterhavet.
Moody har fått et eget minnesmerke i Woodland Cemetery i Scarborough med et innskrevet sitat fra Bibelen: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for sine venner.» (Joh. 15:13, Bibel 2000).
Skildringer[rediger | rediger kilde]
- Michael Bryant i Titanics undergang (1958, spillefilm)
- Edward Fletcher i Titanic (1997, spillefilm)
- Jonathan Howard i Titanic (2012, miniserie)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]