Den siste keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den siste keiseren
orig. The Last Emperor
Generell informasjon
SjangerBiografi / Historisk drama
NasjonalitetItaliensk / Kinesisk / Britisk / Fransk
Utgitt1987
Lengde2 t. 43 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12
Bak kamera
RegissørBernardo Bertolucci
ManusMark Peploe
Bernardo Bertolucci
ProdusentJeremy Thomas
MusikkRyuichi Sakamoto
David Byrne
Cong Su
SjeffotografVittorio Storaro
KlippGabriella Cristiani
Foran kamera
HovedrollerJohn Lone
BirollerJoan Chen
Peter O'Toole
Annen informasjon
DistributørColumbia Pictures
BudsjettUSD 23,8 millioner
Premierer23. oktober 1987 (Italia)
18. desember 1987 (USA)
21. januar 1988 (Norge)
1. des. 1988 (Norge) (leievideo)
1. nov. 1990 (Norge) (kjøpevideo)
15. feb. 2004 (Norge) (DVD) (salg)
Eksterne lenker

The Last Emperor er en biografisk dramafilm fra 1987 som omhandler livet til Pu Yi, som var Kinas siste keiser. Filmen skildrer hans liv fra han ble innsatt som keiser i 1908, bare tre år gammel, og til 1967 da han døde som gartner og tro Mao-tilhenger. Filmen er regissert av Bernardo Bertolucci og var en samproduksjon mellom Italia, Frankrike, Storbritannia og Kina. Dette var den første filmen som regjeringen i Kina tillot å filme i Den forbudte by. Hovedrollen som Keiser Puyi spilles av John Lone, mens sentrale biroller spilles av Joan Chen og Peter O'Toole. Manuset var basert på Pu Yis selvbiografi.

Den ble belønnet med hele ni Oscar, inkluderte for beste film. Den ble også tildelt tre Golden Globes, tre BAFTA og hele ni priser ved italienske David di Donatello.[1]

Den siste keiseren ble en av Bertolucci største filmsuksesser og filmen hvor han nådde ut til det store publikum.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Tre år gammel bestiger Pu Yi dragetronen og er dermed Kinas keiser, et land med flere hundre millioner mennesker. Han var født til å herske i tråd med urgamle tradisjoner, men ingen forberedte ham på en verden i forandring. Hans liv begynner som et eventyr i Den forbudte by med tusenvis av tjenere, prakt og overflod. I løpet av livet bevitner og deltar han i de voldsomme endringer som blåser over Kina på 1900-tallet. I 1924 blir han kastet ut av Den forbudte by av Chiang Kai-sheks nasjonalisttropper, og drar så til Tiensing med sine to hustruer, hvor han lever som en slags "playboy". Han reduseres etterhvert til en marionettkeiser og blir fange hos japanerne under den andre verdenskrigen. Etter krigen utsettes han for Mao Tse Tungs maktovertagelse og kulturrevolusjonens voldsomheter, for til slutt å ende opp som gartner i en av Pekings parker.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt i Kina mellom 28. juli 1986 og 30. januar 1987. 19 000 statister ble benyttet, hvorav mange fra den kinesiske hær.

Filmens handling starter med scenen der han blir utlevert til Kina 1950, for deretter å gå tilbake til 1908 og fortelle historien om Pu Yi fra han var 3 år og fram til ca. 1960. Typisk for filmen er også at den underveis har en rekke tilbakeblikk som er med på å holde oppe spenningen. Dette er ikke bare en film om det dramatiske livet til kinas siste keiser, det er like mye en film om de store omveltningene som Kina gjennomgikk i det 20. århundre, fra et føydalt keiserdømme til et kommunistisk diktatur.

Anmelderne

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 92 % på Rotten Tomatoes[3] og 76% på Metacritic.[4] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter,[5] mens Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.[6]

Anmelderne i Dagbladet, Dagsavisen og Aftenposten gav den terningkast fem, mens VG gav den terningkast seks.[7]

Publikum

Filmen innbrakte 44 millioner dollar i USA, 6 millioner dollar i Australia og 21 millioner kroner i Sverige. Produksjonskostnadene er estimert til 23 millioner dollar.[8]

Den ble sett av kvart million på norske kinoer i 1988 og innbrakte rundt 6,5 millioner kroner.[9]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IMDb awards
  2. ^ Sence of Cinema – Bernardo Bertolucci «It was a massive worldwide hit»
  3. ^ «The Last Emperor (C. Fresh)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 7. oktober 2017. 
  4. ^ Metacritic
  5. ^ Ebert, Roger
  6. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  7. ^ «Den Siste Keiser». www.filmfront.no. Besøkt 7. oktober 2017. 
  8. ^ IMDb business
  9. ^ Aftenposten Aften – Keiserfeber herjer i Norge (12.4.1988, s.5)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]